Litt frustrert bare.......................

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som synes at det tar av med merkelige navn her i landet?(Og jeg et urbant forholdsvist ungt menneske som ikke er rasist,ikke ei gammel sur kjærring fra landet.)

 

Har noen tenkt på at vi desverre bor i et ganske rasistisk land der det ikke er så enkelt å få jobb dersom du ikke heter Kari eller Ola Nordmann??

Har selv ei halvsøster med et litt annerledes navn,men som er helt norsk.Hun har hatt store problemer i jobbsammenheng.Hun må alltid bekrefte at hun faktisk er helt norsk.

 

Synes dette er noe å tenke på når man velger navn på barna sine.

Har en følelse av at foreldre med såkalte kjedelige navn navn velger ultraspesielle navn på ungene sine.

Mange er veldig opptatte av at navnene på barna skal passe sammen i kategori,men det er vel så snodig at mor og far heter Marianne og Geir Olsen og ungene heter Aimèe Chanel og Baltazar Amadeus Olsen (vet jeg overdriver litt nå,men ikke mye)??

Har mer respekt for de som kaller barna sine Tove og Harald for dette er jo navn som virkelig er blitt sjeldne.I disse retro-tidene burde jo disse navnene virkelig blitt tatt i bruk igjen.

Man hører jo ikke mange amerikanere som heter Ingeborg og Sondre,hvorfor skal vi blande inn utenlandske navn når vi har så mange fine skandinaviske navn å velge i??

[Anonym bruker]

Tommel opp for deg.

Jeg er SÅ enig

[Miamed4mannpåvei]

Signerer her eg og

[Anonym bruker]

Men hvis så mange har fordommer mot personer som har litt annerledes navn, hva er beste medisin? Å følge strømmen i redsel for hva andre vil si, eller våge å gå for det man selv liker best og heller ta noen kamper underveis mot annerkjennelse?

 

Jeg har et noe uvanlig fornavn, men et vanlig norsk etternavn. Da jeg giftet meg men mannen min, som opprinnelig er asiat, tok jeg han etternavn selv om mange (bl.a. her inne) frarådet meg å gjøre det. Navnet mitt klinger nå veldig utenlandsk. Har ikke møtt en eneste negativ bemerkning etter at jeg byttet. Mange var skeptiske før, kanskje fordi man er redd for det ukjente. Men jeg har opplevd å faktisk komme i prat med folk pga etternavnet mitt, fordi de synes det er så spennende! Jeg driver å avslutter utdanningen min nå, og navnet har ikke gitt meg noen problemer. Det er desverre en del rasisme der ute, og jeg har fått spørsmål om mannen min er muslim og andre usaklige spørsmål. Disse stedene vil jeg ikke jobbe! Hvis de har så mange fordommer, så kommer jeg garantert ikke til å trives der! Men på andre steder, blir jeg møtt på akuratt samme måte som før, bare at mange spør hvor navnet kommer fra fordi jeg er norsk, men etternavnet ikke er det.

 

Jeg kommer ikke til å følge strømmen når jeg velger navn til mine barn, jeg velger et navn jeg synes er fint, og som må passe til etternavnet. Det er jo DET som er viktig når man velger navn!

 

Og når vi snakker om at barn kan få problemer med navnet de får, kanskje vi foreldre får være litt flinkere til å møte andre med like åpent sinn som barna gjør. Jeg pleier å hente dattera til bestevenninna mi i barnehagen en dag i uka. Der er det en fin blanding av norske og utenlandske barn. Enkelte har så vanskelige navn at jeg brukte mange uker på å lære meg navnene. Men denne jenta jeg heter, hun synes disse navnene er det mest naturlige i hele verden! Det er vi foreldre som bringer våre fordommer videre, og det er vi som må skjerpe oss!

[3mom]

Helt ærlig tenker jeg at hvis man lar seg frustrere av folks ulike navnesmak, så har man ikke særlig mye å klage over ;-)

 

Mine barn har helt vanlige navn, men jeg liker også godt endel spesielle navn. Jeg håper da virkelig at folk velger navn de _liker_ på barna sine. Noe annet er da bare rart?

 

Det er altfor mye synsing her i landet omkring barns navn. Det er nesten så man kan begynne å lure på om det er janteloven som klarer å snike seg inn også når det gjelder andres navnevalg ;-)

[Anonym bruker]

Til HI:

 

Smaken er som baken!

Deal with reality;D