Hvordan var det for dere?

[I 81]

Hei

 

Lurer på litt forskjellige ting egentlig, tiltross for mine 25 år så føler jeg meg så liten når det kommer til dette...

 

Hvor lenge er det vanlig at fødselen pleier å vare? Dere som har født tidligere, hvor lenge har deres vart?

 

Om man velger smertestillende, hvordan vet man hva man skal velge når man aldri har født før? Noen anbefalinger evt.?

 

Moren min vil være med på fødselen men samboern min vil at dette skal være noe han og jeg skal ha sammen.

 

Selv er jeg usikker på hva jeg vil, er redd jeg blir nervøs om begge er med når jeg vet at han ikke vil ha henne der. Og er redd for å skuffe moren min om jeg sier at hun ikke får være med.

Hvem har dere hatt med dere eller ønska at hadde hatt med allikevel?

 

 

[Polyanna71]

Smertelindring: Diskuter dette med din jordmor, for å få litt oversikt.

 

De vanligste midlene i dag er vel lystgass og epidural. Lystgass puster du inn gjennom en maske. Noen syns det er en gud gave til fødekvinner, andre syns det er ubrukelig. Noen blir kvalme av det, noen blir glade og fnisete. Det er jo i og for seg bare å prøve. Funker det ikke så funker det ikke. Da er det bare å droppe maska.

 

Epidural er litt mer kronglete: Det må settes av en anestesilege, og man får en slange inn i ryggen. Man må også få en veneflon i hånden (sånn sprøyte med slange tilkoblet). Den bruker man i tilfelle man må ha riestimulerende drypp. Det er mange som får svakere rier av epiduralen, og da bruker man drypp.

 

Moderne epidural er et flott smertelindrende middel som virker veldig lokalt, og i liten grad hemmer bevegelighet. Den skal ikke påvirke barnet. Den gir svært sjelden bivirkninger for mor etter fødsel. Noen får epiduralhodepine, tror jeg.

 

Men som alltid har medaljen en viss baksiden: Noen opplever at fødselen bremser opp av epiduralen. Noen mister pressriene, og må presse på "viljen". (Skjedde med meg). De riene man får av riestimulerende drypp er "kunstige" og mer i utakt med kroppen enn dem kroppen lager selv, er min erfaring. Det er mer vanlig at man må ha hjelp av tang eller vakuum ved bruk av epidural.

 

Det finnes også andre hjelpemmidler: Akupunktur, pudentalblokade og ymse, men de vet jeg lite om.

 

Jeg anbefaler veldig å lese om fødsler på forhånd. Selv er jeg veldig begeistret for boken "Fødsel uten smerte", men den er ganske tung og gammelmodig.

 

 

De fleste føder fortsatt uten medisinsk smertelindring. Det er veldig individuelt hvordan

1) Hvordan fødselen faktisk ER: Noen føder som katter, andre har tyngre fødsler

2) Hvor forberedt man er, og hvordan man håndterer selve fødselen. Er man redd så sender kroppen blod ogoksygen til helt feil deler av kroppen: Til armer og bein (for forsvar og flukt), og ikke til livmor med omgivelser. Hjernen pumper adrenalin i stedet for det smertelindrende endorfin. Dersom du spiller på lag med kroppen, bruker pusten fornuftig og tenker på fødselen som en JOBB og ikke som uforklarlig smerte som blir påført deg, så vil fødselen bli lettere enn den ellers ville blitt

3) Hvor god hjelp og støtte du får underveis.

 

Angående det siste: Det er du og barnets far som skal bli foreldre. Å ta med andre under fødselen syns jeg ikke man skal kunne forlange av dere. Det er ganske sjelden å ta med mamma, selv om det nok skjer.:-)

 

 

 

Lengde på fødselen: Det varierer fra 2 timer til 2 døgn. Det vanligste er nok et sted i mellom det. 12 timer tror jeg er ganske "normalt". Som oftest vil en fødsel trappes opp ganske gradvis. De første timene er riene mer ubehagelige enn vonde. Og man har gode pauser mellom. De er deilige. Da er kroppen full av smertelindrende endorfin, og man er helt smertefri. Rett og slett en bra "rus". Etter hvert blir riene kraftigere og pausene kortere. Mot slutten av åpningtiden kommer "overgangsfasen". Denne er relativt kort, men veldig ubehagelig for nesten alle. Da er det ganske vanlig å føle at man ikke har kontroll, og å ønske å avlyse hele fødselen. Denne går over i pressfasen, som mange opplever som en stor lettelse.

 

Dette er vel en "etter-boka"-fødsel. Alle fødsler er forskjellige, og alle kvinner er forskjellige.

 

Du kan snakke med din mor om hennes fødsler: Det er ikke uvanlig at fødselsopplevelser går i arv. Men husk at fødselsomrorgen var mye verre før! Man kunne rett og slett bli skikkelig dårlig behandlet, man fødte i helt håpløse stillinger, og det var ikke mye smertelindring å få, nei! Så dersom din mor hadde en fæl opplevelse så trenger ikke du få det samme!

 

Jeg er jo veldig glad i å føde, har hatt to flotte fødselsopplevelser, og gleder meg til å føde igjen. Det er en helt unik opplevelse, og den eneste gangen i livet man er helt overgitt naturkreftene, liksom. Jeg ønsker deg en fin fødsel, og at du får god fødselsomsorg! :-)

 

 

 

 

 

 

[Danae]

Veldig flott svar. Håper at debat-starteren får lest.

[Sigyn]

Polyanna har gitt deg et godt svar. Jeg må bare kommentere at jeg ikke synes du skal ta hensyn til mamma eller sambo, men deg selv! i valget av ledsager. Selv følte jeg at kjæresten min var helt uunnværlig, og den eneste rette å ha med. Noen vil gjerne ha med noen som har født selv, men jeg synes det var viktigere med noen som kjente meg godt, og som var åpen for min fødselsopplevelse. Mammaen min ville nok ha sammenliknet mye med sine egne opplevelser, og for meg ville det ha vært litt forstyrrende! Lykke til med valget, og med fødselen. Det er en stor opplevelse!