Følte meg helt alene

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Så glad jeg ble når jeg fant denne siden:-)

Da ser det ut som det ikke bare er meg, jeg er stemor og alle mine venner har barn, og begynner å bli ferdig oxo. Men sambo er ikke klar... og vil heller ikke at jeg skal prate om det. Og det er mitt størst ønske akkurat nå..og har vert det siste året.

 

Så vi får se hvor lenge jeg blir her

 

 

 

[Nummer tre <3]

jeg har det på samme måte... det eneste jeg klarer å tenke på for tiden er at jeg har lyst på barn, men samboern syns det er for tidlig i forholdet.. (har vært sammen et år) jeg må jo bare respektere følelsene hans for jeg elsker han jo. føler meg så innmari egoistisk og tæit.. jeg er jo ikke sur på han, men liksom litt lei meg..

og det lar han meg få være...

hvor lenge har dere vært sammen da?

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Vil bare si velkommen hit!

 

Du har kommet til helt rett sted. Her er det mange koselige jenter, og vi støtter hverandre i sorger og gleder. Krysser fingrene for at du får et kort opphold her inne=)

 

Klem

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Vi har vert sammen 3 år, og er stemor til barnet hans. Så har virkelig lyst på mine egne snart oxo:-)

 

Men trøster meg med at jeg surfer igjennom alle sidene og planlegger hva jeg evt vil kjøpe når den dagen kommer:-) Det er litt artig, men prøver å vente lengst mulig med å handle inn:-) selv om jeg ikke sikkert klarer å klamre på lommeboken lengre.... Men det er godt å ha noen å prate med om dette ivertfall. Håper vi kommer oss videre sammen da, det hadde vert artig;-)

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Heisann og tusen hjertelig:-)

 

Håper på at jeg ikke blir her inne så lenge heller, men utifra sambo så virker det slik, men har ivertfall godt selskap:-)

[Nummer tre <3]

er det for tidlig at jeg har lyst på barn nå da?

når han sier til meg at han vil være sammen med meg for alltid og kan prate om hvordan vi skal ha det i framtia og kødder med meg om åssen det kommer til å bli når vi får en unge og greier.. da skjønner jeg liksom ikke hva problemet er? hvorfor skal man på død og liv vente så jævla lenge?? det har jeg aldri skjønt. det er jo mye lettere for kvinner å få barn når man er i 20 åra..

kanskje paranoid men jeg syns det er litt rart at han sier han vil være sammen med meg resen av livet men han må VENTE med å få barn? hvor lenge da? han er jo 30 år jo!

skjønner at han kanskje ikke er klar enda, men jeg er så utrolig frustrert og utolmodig..

så hvis ikke dette er nok så har kona til svoger'n blitt gravid, og jeg må sitte å late som jeg syns det er kjempekoselig å høre om åssen ultralyden har gått og hvordan hun føler seg... istedet kunne jeg heller tenke meg å sette meg i et annet rom å gråte...

hmmm... høres litt negativ ut.. kunne ønske jeg var mer positiv og glad på dama til svogers vegne... shitvanskelig

[AwholeNewWorld]

Jeg vil også ønske velkommen til oss!

 

Som nevnt mange ganger før, vi er en koselig gjenge som har blitt godt kjent med hverandre :=) Dere kommer til å trives med oss!

 

Her er det bare å få ut all frustrasjon! Ingenting er for dumt for oss :=)

 

Kosmos!

[grand danois]

velkomen til oss=)

 

her he vi d koseli. bortsett fra at vi alle vill bli gravide da=) hehe!!

[AwholeNewWorld]

Ja, du sier noe! Men vi håper jo at vi kan bli det om ikke så alt for lenge :=)

Vi får holde sammen frem til da :=) ( og gjerne lengre også )

 

Kosmos!

[♥Tullerusk♥]

Hei, og velkommen skal du være=o)

 

Håper du vil trives her sammen med oss og at du ikke nøler med å få ut litt aggresjon...Men blir kjempe glade for gode nyheter og framgang...=o)

 

Klem fra meg

 

 

 

 

 

PS! Vi er den kuleste gjengen her inne... (synes jeg da...Og på bli gravid er de ganske greie og kule.....hehehe)

 

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Er stemor til 2 stykker og har vært sammen med kjæresten min i 7 år. er nå 30 år og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har opplevd dt samme som deg. Jeg har levd gjennom han og ungene i mange år. Satt meg selv til side for at de skulle ha det bra. Har ønsket egne barn lenge.

 

I januar/februar planla vi å bli gravide, og det har jeg blitt.

Alt er superbra, bortsett fra at han ikke takler DET. Han sier han er redd. Redd for at det skal gå galt mellom oss fordi vi skal ha barn??? Skjønner ikke noenting. Ble gravid med engang vi bestemte oss for å prøve, og tar som en selvfølge at han da er klar?

Virker nesten ikke som han ønsker barnet. Abort er iallefall ikke aktuelt for meg og jeg kan heller ikke se for meg å bli alenemor.

Hva ville dere ha gjort?

Det har bare gått 1,5 uke siden han fikk vite det. Jeg er i 7 uke. Bør jeg gi ham tid?

 

Klem fra en til som føler seg helt alene....

 

 

 

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Har du spurt om når han kunne tenkt seg barn? Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg var på en fest i går og jeg var selfølgelig den eneste som ikke hadde en smårolling. Alle satt å prata om hvor fantastisk det var og utvekslet erfaringer. Jeg satt der og ikke sa et ord og ville bare hjem. Prøvde å sjule at jeg hadde tårer i øynene. Høres sikkert ut som en sutrunge, men hadde samboern bare sagt når han kunne tenkt seg, så hadde jeg hatt noe å forholde meg til. Men han sa at vi får se om to år.....hva da om to år og han ikke føler seg klar. Han har jo alltid mye å gjøre, så tror kanskje han er redd for å ikke få noe fritid. Vi vil vel alle bli noenlunde unge mødre, ikke det at vi er gammel, men vil liksom ikke vente for lenge heller....

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Takker alle for en varm velkomst:-)

 

Og til gravide anonym: Dere sammen planla jo det, så da var han jo fullt med på dette selv. Og da burde han egentlig gå inn i seg selv og finne en måte han kan takle dette på. Mulig det er ting fra det tidligere forholdet som forandret seg etter de fikk barn? Noe dere kan snakke om? Som du kanskje kan gjøre litt anderledes enn x-en hans? Feks. at han kanskje ikke får se kameratene så ofte? Jeg vet ikke, men kan jo hende.

 

Uansett vil jeg gratulere deg kjempe mye med lille spiren, og håper dere finner ut av det:-)

 

Klem

[nora MA 18.12.06]

Hei og velkommen hit!

 

Selv er jeg ikke inne her hver dag, men det er alltid like koselig å komme inn hit! Mange fine jenter her!

 

Klem

[Nummer tre <3]

hei saga sol

jeg prøvde meg på en samtale på lørdag.. syns det er så utrolig kjipt, er redd for å virke masete og sutrete.. har vært deppa siden jeg hørte at kona til broren var gravid.. var i selskap i går og hun har begynt å få mage.. var vanskelig å holde maska. samboer'n min spurte om det var noe på vei hjem i bilen og da jeg fortalte han hvorfor jeg var lei meg svarte han at "det blir vår tur også en gang".. jeg tenkte bare, "jaja, vi får se da"

 

men tilbake til lørdag, først begynnte han nesten å "forsvare" seg med at han syns det var så skummelt og han var redd for at han ikke skulle komme til å klare det, men da han skjønnte at det ikke holt for meg fortsatte han med at ville vi skulle ha innkjørte tradisjoner klare først. så vi hadde noen koselige tradisjoner å gi barnet vårt.. siden når begynnte gutter å bry seg om det? jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte.. men jeg må innrømme at jeg måtte trekke littegrann på smilebåndet...

alt i alt kunne han ikke gi meg noe konkret svar på ca når, men siden vi har snakket om at vi har lyst på vårbarn, kommer jeg garantert til å ta opp tema når det nærmer seg neste sommer.. må vel vente et år til, ihverfall... det eneste svaret han klarte å gi meg var at han lovte at jeg skulle få slippe å vente til jeg ble 30..

THANKS!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Tusen takk for svar sagasol. Jeg er veldig enig med deg i at han bør gå i seg selv! Krysser fingrene for at det ordner seg. Vil ikke bli alene-mor!!!

 

Jeg føler jeg og sambo alltid har vært veldig tette (nære) og når dette som da er så fantastisk skjer(planlagt) trekker han seg unna og klarer ikke å stille opp??

 

Super fott nettside. Gleder meg over å kunne følge spiren uke for uke.. Bare så synd at jeg ikke kan dele det med samboeren.

 

Klem

 

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Kanskje han er litt redd for at livet endres og at han kanskje skifter mening når han ser barnet på ultralyd om du får han med da?

 

Håper ivertfall at alt kommer til å ordne seg:-) Får håpe jeg får høre hvordan dette går og videre med graviditeten. Litt vanskelig å følge med hvem du er når du er anonym, noe som jeg ikke har noe imot at du er;-) det er jo opp til enhver.....men kanskje du av og til kan fortelle meg hvordan det går? Jeg syntes slikt er såååå spennende og siden det ser ut til at det er laaaang tid til min tur, så kan jeg glede meg igjennom andre;-)

 

Klem

 

 

 

 

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Inger:-)

 

Ser ut som vi sitter i samme båt, jeg er oxo redd for å virke sutrete og hater å mase på han. Og han er veldig redd for fremtiden med flere barn....

 

Vi får satse på at de blir klar innen kort tid.... jeg vil jo gjerne ha flere barn oxo før jeg blir "gammel";-) ikke bare det første...

 

Tror egentlig samboern bare er redd for at han ikke får gå ut å "leke" med kameratene sine når vi får barn, noe jeg aldri har nektet han. Sitter gjerne hjemme med stesønnen min i helgene jeg... han er jo verdens herligste....

 

 

Menn er merklige skapninger*hehe*

 

klem