Gå til innhold

Må dessverre tilbake til start igjen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hadde en MA med utskrapning for 10 dager siden...

Har vært i kjelleren etter dette, men føler jeg er på vei opp igjen nå.

Hadde en mistanke om at noe var galt da jeg stadig hadde blodig slim, og symptomene ble mindre og mindre. Fikk den endelige bekreftelsen da jeg var på ul i uke 13. Fosteret hadde sluttet å utvikle seg rundt uke 7-8, altså ganske rett etter at jeg var på ul første gang og fikk se ett bankende hjerte.

 

Jeg er nå ferdig med å blø heldigvis, og begynner å se og planlegge fremover igjen. Burde vel egentlig vente med prøving til etter første mens, men vet jo at spiren ikke kommer så lett her i gården, så jeg vet ikke om jeg gidder å vente til etter det. Vi får prøve å ta det som det kommer.

Hadde nesten bestemt oss for å legge prøvingen på is en stund, men er utålmodige etter å få denne svært ønskede gullklumpen.

 

Har heldigvis blitt lovt tett oppfølging med ul på sykehuset ved en evt neste graviditet. Samt at gynekologen mente jeg skulle også ta stikkpiller (med Crinone tror jeg) fra uke 6 til uke 12 i tilfelle det var det gule legemet som sviktet.

Driver nå og tar blodprøver for å se at hCG-verdien synker, da de vil utelukke xu og den er nå komt ned på 95. Det vil vel si at den snart er ute av kroppen igjen??

 

Klem fra

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Åhhh! Dette var trist, Smugs!!!!

Håper du har noen rundt deg som forstår hva du går gjennom nå!!

 

Livet er ikke lett - og mange av oss møter urimelig mange hindringer på veien... Da er det godt at vi kan støtte hverandre i motgang - og medgang. Så du får øse ut all din frustrasjon og sorg her -- vi skal ta imot! (Hadde selv store problemer med å komme inn på siden her igår kveld, så det er sikkert derfor du ikke har fått flere støtteerklæringer ennå.)

 

Føler veldig med deg!

 

))))))) trøsteklemmer ((((((((

Skrevet

Glad for å se deg tilbake, Smugs, selv om du ikke skulle vært her. Det med å vente en mens før prøving, ble jeg også fortalt. Den viktigste grunnen var infeksjonsfaren, men også i forhold til evn. termin, da de ikke vet når el var. Men det trenger en ikke bry seg om nå, har jo ul. Så stå på når du er klar for det, kan hende det går fortere nå, ingen som vet. Jeg ble gravid etter en måned første gang jeg hadde MA for.....13 år siden. Lykke til.

Skrevet

Takk begge to :)

Jeg kjenner jeg har komt over verste nedturen, men er litt mer sint og bitter nå. Det gjør også sitt til at jeg blir mer fandenivoldsk og skal greie å få til dette her. Jeg gir ikke opp nå!

Dere vet jo begge hvor tøft det er å miste, men man må bare reise seg igjen og stange på nytt.

Jeg også fikk bekjed om å vente i ca tre uker med samleie pga infeksjonsfare. Det må jeg vel bare prøve å holde ut ;)

Heldigvis har mannen min snudd mht å prøve igjen også. Han reagerte med å ta helt avstand fra det. Ble sint når vi snakket om det, helt til jeg sa at han hadde lov til å være lei seg for dette han også. Da kom reaksjonen.

Tror at mennene ofte føler de må være den sterke og støttende oppi dette, mens de samtidig kan være fra seg av sorg.

Jeg var mer forberedt på at noe var galt, mens han bare trodde jeg bekymret meg unødvendig. Dermed tror jeg han ble mer sjokkert under ul`en enn det jeg ble.

Kjenner jeg har ett stort behov for å fylle opp tomrommet etter min lille venn, og håper jeg blir raskt gravid denne gangen.

Skrevet

godt å lese at du har fåt tilbeke ¨kampviljen¨igjen Smugs!!!

 

Tror nok du har rett i det du sier om mennene.... Merket det på min, han hade liksom distansert seg og turte ikke tor på noe før etter ul i 18 uke, tror han slapper mer av nå. Samtidig blie han eitandes forbanna hvis han føler at jeg har tatt i og gjort mer enn jeg kanskje burde en dag. må liksom ikke fortelle om dager der kynnere er litt sterkere og vondere pga litt for full fart på jobb!!!!! Tar det rolig og så langt har det gått seg til av seg selv, så lenge jeg lytter til kroppen.

Håper du straks er tilbake i sofaen på modne gravide. Jeg ble gravíd svart raskt etter sa i oktober.

Skrevet

Ånei..kjære smugs da..

 

Så utrolig vondt å lese.

 

Mange klemmer til deg fra meg.

 

 

Skrevet

Stakkars deg, Smugs- dette var utrolig trist. Føler veldig med deg .

 

Godt å se at du klarer å tenker framover og fatter nytt mot!

Vi får håpe at du snart lykkes igjen, neste gang SKAL det gå bra !!

 

Ønsker deg lykke til med videre prøving !

 

 

Klem fra

Skrevet

Kjære deg, Smugs - har fulgt med på sidelinjen vhrodan det gikk med deg og jeg var så veldig red det skulle ende slik, når du fortalte om blødningene. Det er så ufattelig vondt. Som du kanskje husker mistet jeg også min lille spire i MA i uke 13 i fjor. Det var ekstra vondt å ha kommet så langt, slik som deg - det e så liten tid å miste.

 

Men det er utrolig som vi mennesker greir å se fremover igjen -- det er flott å se deg allerede tilbake på disse sidene; ja, vi er fortsatt mange av de "gamle" som henger her :-(

 

Ønsker deg lykke til fremover og håper du får en fruktbar vår!

 

Skrevet

Kjære Smugs!

 

Føler med deg, og vet hvor vondt dette er!

Håper virkelig du lykkes raskt igjen og at alt går bra hele veien. Har hørt at vi lettest blir gravide igjen de 3 første månedene etter en spontanabort, så vi får håpe på at hormonene hjelper deg raskt igang igjen.

 

Samtidig har du lov til å være lei, trist og sint. Det var jo ikke slik det skulle ha gått!

 

Klem

Skrevet

Det er så trist å lese historien din smugs. Fulgte jo med deg der inne i sofaen, og ble fryktelig bekymra da du begynte å blø.

Har selv mistet 3 ganger i fjor, og vet hva det handler om. Vi fikk størst sjokk første gang for da var vi totalt uforberedt. De neste to gangene reagerte jeg med sinne. Har hele tiden ment at blodgjennomstrømmingen var problemet hos meg, men ble feid vekk av alle med beskjed om at alderen min var grunnen. Jeg har vært kjempesint, for de ville ikke engang ta noen prøver av meg som kunne vise dette. Til slutt ble vi tilfeldigvis innkalt til SUS pga habituell abort, og DA fant de endelig ut at jeg hadde forhøyet fare for blodpropp, så jeg har hatt rett hele tiden... Spirene har sakte men sikkert dødd av næringssvikt, pga for tykt blod. Dersom jeg blir gravid igjen skal jeg ta Albyl-E piller og Klexane sprøyter på meg selv hver dag helt til uke 36... Så det kan bli spennende fremover.

Jeg har blitt gravid hver gang vi har prøvd, men etter at de fant feilen, har vi ikke fått det til... Så vi skal visst streve hele tiden med dette. Er nokså lei innimellom.

Er ikke lenger sint og bitter, men det skal jeg hilse og si jeg har vært! Men det har vært deilig faktisk. Det holdt meg oppe!

 

Jeg ønsker deg masse masse lykke til videre, og håper inderlig at spiren sitter raskt hos deg igjen! Det har du fortjent!!

=)

Stor klem fra

Skrevet

Å nei! Så trasig, Smugs. 95 er ganske lågt, så da er nok det meste av svangerskapshormonar ute av kroppen, og det kan vera like greitt. Eg hadde ein SA i 11. veke, og var lei meg veldig lenge, så eg veit litt om det. Det er eit positivt teikn at du greier å tenkje framover. Lykke til med nye forsøk!

Skrevet

Tusen, tusen takk for all støtte kjære jenter.

Så godt å få litt trøst akkurat nå. Snufs.

 

Det at det fortsatt er så mange "gamle" her er både litt godt og litt trist.

Skulle jo aller helst ha sett dere på neste side..

 

Syns det var bra Dolly Duck at de fant ut årsaken til alle tapene dine. Derfor håper jeg du snart blir gravid igjen, og får den behandlingen du skulle hatt for lengst.

 

I dag hadde jeg min første dag på jobb etter å ha vært sykmeldt i 7 uker. Ble først sykmeldt pga kvalme, og så ble det også pga av blødningene jeg hadde. Siste uka var fordi jeg ikke orket på jobb med en gang etter MA`en.

Må si det har vært en tøff dag. De fleste visste om det som hadde skjedd, og jeg hadde gitt beskjed til avd. leder at jeg ikke ville ha noen oppmerkomhet rundt dette. Angrer nesten litt nå, for det føltes litt kaldt når nesten ingen sa noe eller støttet meg noe ang. dette. Fikk ett par varme klemmer, som jeg kjente gjorde utrolig godt.

Etter jeg kom hjem har jeg grått litt, fordi jeg hadde gledet meg til å komme på jobb med voksende mage. Derfor ble det litt av en kræsj i dag. Ble så påminnet det som skulle ha vært.

Skrevet

Kjære Smugs- får tårer i øynene når jeg leser om dagen din og om tida du er inne i....

Kjenner meg så godt igjen. Selv om det er sårt, så gjør det godt at de rundt oss viser at de bryr seg om hva vi har gått gjennom.

Det skal ikke så mye til- en god klem, et klapp på ryggen.... Det er faktisk verre at alle gjør som om ingen ting har skjedd, etter at noe av så stor betydning for en selv har endt i en stor sorg.

 

Og- det er tøft å møte på jobb og liksom skulle "være helt normal", når man bare tenker på hvordan det egentlig skulle ha vært, at magen skulle vokst, at permisjonstiden skulle vært et skritt nærmere.....

 

Kan godt forstå at dagen har vært tøff for deg!

Men det er vel slik det må være etter å ha mistet- det går bra i perioder, men så kommer de uunngåelige dagene der alt kommer så mye nærmere og tårene kommer så lett...

 

Ønsker deg lykke til på jobb resten av uka- håper at det går lettere etter hvert! Og så er jo påsken her- forhåpentlig med med flott vær og god tid med familien og til deg selv.

 

Håper at du snart får en ny liten spire !!

 

Klem fra

Skrevet

Hællæ Smugs:)

 

Dette var ufattlig trist å lese, har ikke ord *men en klem skal du få* For meg som ikke har hvert gjennom det du går gjennom nå er det vanskelig å sette seg inn i den situasjonen, bortsettt fra at det må være helt jævelig! Stakkars deg lille vennen min. Håper virkelig du snart har en liten spire i magen igjen. De beste ønsker smugs for dagene som ligger foran deg.

 

StOOOOOOOOOOOOr klem fra

Skrevet

Å nei Smugs så utrolig trist å høre!

Mange varme tanker til deg

og en stor trøsteklem

Skrevet

Hei Smugs!

Ufattelig trist å lese at det gikk denne veien...

Jeg håper dere tar godt vare på hverandre i denne vanskelige tiden,og at dere får god og trygg oppfølging videre.Mine beste ønsker for deg videre smugs,og en god klem på veien.

Hilsen

Skrevet

Fikk bare lyst til å gi dere en **kjempestor klem**

Det er så godt å ha dere som forstår akkurat hvordan jeg har det!!

Skrevet

så utrollig leit å høre.

 

stor klem og lykke til videre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...