Gå til innhold

November: Pusurmor


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Heisann ! det er lov å spørre, men det er ikke lesing for sarte sjeler. Jeg venta ei lita jente i januar 2006. Hadde fra før 3 gutter og 1 jente og ønska meg ei lita ei til. Følte på meg at denne gangen var det jente i magen. Vi gleda oss stort til vi skulle få en baby til. På slutten av sommerferien begynnt jeg å bli slapp og orka nesten ingenting, og en dag tenkte jegg at " oj, jeg føler meg ikke gravid lengre ". Symptomene forsvant gradvis, og ble erstattet av en stadig tiltagende hodepine. Denne var veldig intens til slutt. Jeg hadde vært til lege da jeg var 12 uker, og skulle på ul da jeg var 20 uker. Dette var midten av august og bare ettpar dager unna.

 

Kom på ul og jeg gikk oppalene. Mannen min venta i bilen sammen med ungene da vi skulle videre tio min mor etterpå. Jeg og jordmor småprate litt før vi gikk inn på ul-rommet. Hun sveipa fort over for å se hvor mange det var, og stansa over lillepia. Det første som slo meg var at jeg ikke så noe hjerte, men det sank ikke inn før jordmor sa at hun hadde en dårlig nyhet. Jeg svarte at jeg så det. Jeg ringt til min mann som kom opp og det kom lege og sjekka.

 

Det viste seg at hun hadde vært død i ca 2 uker. Senere fant de ut at jeg hadde et virus som het cox.B/ enterovirus, og det var årsaken til at hun døde. Jeg måtte føde henne dagen etter, men det var en traumatisk opplevelse. Lå på et rom alene sammen med min mann en hel dag. Når jeg hadde født kom de inn og samla sammen alt, stappa det i en pose og forsvant ut. Hun kom i fosterposen, og da jeg spurte om å få se henne så de bare rart på meg. Jeg så henne aldri annet enn kroppen og bakhodet inne i fostersekken. Så var det bare å reise hjem igjen. Dette er for meg den verste biten. Heldigvis valgte vi å ha en grav. Et spm vi fikk i en bisetning i forbifarten.

 

Hun har fått navnet Ane, og søsknene snakker om henne ofte. Nå har vi fått en nydelig gutt etter dette, men Ane er med oss videre. Blir nok ikke flere barn her, nå 5 er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner ikke ord........trist at dere måtte oppleve denne sorgen, og å miste den lille jenta deres!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig trist at noen må gå gjennom noe slikt.. Så utrolig meningsløst..:o(

 

Klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...