Hvordan klarer dere å begynne så tidlig "påan igjen"?

[Anonym bruker]

 

Leser mange triste hendelser her og mange som har mistet kort tid siden.Hvordan klarer dere bare noen uker og måneder etterpå konsentrere dere om å bli gravid igjen?

 

Vi er muligens så forskjellige,jeg klarte ikke tanken før det var gått nesten ett helt år,fallt ikke inn i det hele tatt under sorgen.

 

Hvor henter dere krefter og lyst på en ny graviditet så raskt?

 

Er det ikke viktig å kjenne på sorgen og la det barnet som man mistet få være alene i mors og fars tanker.

 

For meg virker det helt unaturlig å begynne så kjapt å tenke på ny graviditet.

 

Men som sagt er vi sikkert veldig forskjellige.

[adele85]

Hei

 

Tror det er veldig forskjellig fra person til person..

Men vi har blitt anbefalt å få barn ganske med en gang av mange vi har snakket med som har mistet... det hjelper deg videre i sorgen.. Noen kan nok mene det er for tidlig.. men uansett så blir aldri det neste barnet noen erstatning for den lille vi en gang mistet.... gutten min vil iallefall alltid være i mine tanker og jeg vil alltid mangle en gutt uansett om vi får et barn til.. tenker på gutten min dagen lang..

Jeg tror egentlig ikke det blir noe bedre jo lenger vi hadde ventet.. iallefall ikke for vår del.. Men jeg tror egentlig det kommer litt an på hvilken situasjon man har vert i o.l..

 

klem fra

[Kaosmamma' n]

Jeg har faktisk forskjellige erfaringer med dette.

 

1 gang jeg mistet (SA) ble jeg gravid ganske raskt etterpå, dette gjorde sitt til at jeg hadde noe å se fremimot når man passerte termindato for den man mistet.

 

2 gang jeg mistet (dødfødsel i uke 31), ble jeg også raskt gravid igjen, og fikk da termindato på den samme datoen som jeg skulle hadde den som vi mistet i dødfødsel. Det ble et nervepirrende svangerskap, men allikevel så følte jeg at jeg hadde et "lys i tunnelen" å se frem i mot.

 

3 gang jeg mistet (MA), har faktisk vært mye tøffere fordi jeg 1 år etter fremdeles ikke er blitt gravid. Jeg sliter faktisk mye mer nå enn det jeg gjorde de andre gangene.

 

Jeg har ikke glemt noen av de jeg skulle hatt, for ingen kan erstattes uansett, men det var allikevel godt å se at man kunne bli gravid igjen og at ting kunne gå bra etter de erfaringene vi hadde hatt. Jeg har vært gravid 6 ganger og har 3 kjempeflotte barn og er veldig takknemlig for dette. Allikevel vil man alltid føle at man har noen for lite.

 

[Anonym bruker]

Jeg prøvde tidlig å blir gravid igjen etter å ha mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit av vi ønsker oss sterkt et barn, og det handler absolutt ikke om å erstatte det barnet vi mistet. Jeg vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å bli glad for et nytt barn.

 

Jeg er glad for å på ny være gravid, men sorgen og savnet etter gutten min er fortsatt like stort. Vi vil alltid ha en for lite i familien uansett hvor mange barn vi måtte få senere i livet.

[Anonym bruker]

Jeg prøvde tidlig å bli gravid igjen etter at vi mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit at vi ønsker oss sterkt et barn til, uten at dette er et forsøk på å erstatte barnet vi mistet. Vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å få et nytt barn. Tåpelige og fæle anklager, spør du meg.

 

Jeg savner gutten min helt vanvittig mye, et savn bare de som har mistet kan forstå. En ny graviditet påvirker ikke dette, man glemmer ikke selv om man lever videre. Vi kommer til å være en for lite i familien uansett hvor mange barn vi vil få senere i livet.

[Leee]

Jeg prøvde tidlig å bli gravid igjen etter at vi mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit at vi ønsker oss sterkt et barn til, uten at dette er et forsøk på å erstatte barnet vi mistet. Vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å få et nytt barn. Tåpelige og fæle anklager, spør du meg.

 

Jeg savner gutten min helt vanvittig mye, et savn bare de som har mistet kan forstå. En ny graviditet påvirker ikke dette, man glemmer ikke selv om man lever videre. Vi kommer til å være en for lite i familien uansett hvor mange barn vi vil få senere i livet

[Leee]

Jeg prøvde tidlig å bli gravid igjen etter at vi mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit at vi ønsker oss sterkt et barn til, uten at dette er et forsøk på å erstatte barnet vi mistet. Vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å få et nytt barn. Tåpelige og fæle anklager, spør du meg.

 

Jeg savner gutten min helt vanvittig mye, et savn bare de som har mistet kan forstå. En ny graviditet påvirker ikke dette, man glemmer ikke selv om man lever videre. Vi kommer til å være en for lite i familien uansett hvor mange barn vi vil få senere i livet

[Anonym bruker]

Jeg prøvde tidlig å bli gravid igjen etter at vi mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit at vi ønsker oss sterkt et barn til, uten at dette er et forsøk på å erstatte barnet vi mistet. Vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å få et nytt barn. Tåpelige og fæle anklager, spør du meg.

 

Jeg savner gutten min helt vanvittig mye, et savn bare de som har mistet kan forstå. En ny graviditet påvirker ikke dette, man glemmer ikke selv om man lever videre. Vi kommer til å være en for lite i familien uansett hvor mange barn vi vil få senere i livet

[Anonym bruker]

Jeg prøvde tidlig å bli gravid igjen etter at vi mistet. Årsaken til dette er enkelt og greit at vi ønsker oss sterkt et barn til, uten at dette er et forsøk på å erstatte barnet vi mistet. Vet at mange tenker sitt om dette, som at vi "svikter" vår førstefødte ved å få et nytt barn. Tåpelige og urettferdige anklager, spør du meg. Vi kommer til å være en for lite i familien uansett hvor mange barn vi vil få senere i livet.

 

Du har rett i at man er forskjellige. Kanskje er jeg litt hårsår akkurat på dette området, men jeg har fått reaksjoner både på at jeg var tilbake i jobb kun 2 mnd etter tragedien og at jeg ble gravid bare 3 mnd etterpå. Folk skjønner ikke hvor "lett" jeg tar på ting. Mennesker takler sorg på veldig ulike måter, ingen har rett til å rakke ned på andres måter å håndtere livet og savnet på, og sorg måles ikke i hvor lenge man stenger omverden ute. Noen hyler og skriker, andre bærer en steinmaske, og de fleste befinner seg vel et sted i mellom dette. Jeg syns imidlertid det er viktig å ha litt forståelse for at noen takler sorg på en måte som kanskje er helt utenkelig for en selv.

 

Jeg savner gutten min helt vanvittig mye, et savn bare de som har mistet kan forstå. En ny graviditet påvirker ikke dette, man glemmer ikke selv om man lever videre.

[Leee]

Hehe, ser at alle innleggene jeg prøvde å legge inn igår før jeg skjønte det var noe galt med nettsiden er kommet inn nå.

[tjorven 1]

Samboeren min ville helst vente tre år han, det var mens det hele pågikk (vi valgte å avbryte og hele prossessen tok 3 uker fra mistanke til alt var over)

 

Jeg har da prøvd å få et barn til fra jeg fikk datteren min som lever i beste velgående i dag, mistet tre ganger etter det, og synes tiden da går fryktelig fort. nå blir det fire år i mellom baby i magen og datteren min... Jeg hadde sex tre uker etter at jeg mistet ville tilbake til livet mitt selv om det ikke gikke en dag uten at jeg tenkte på henne, jeg mistet.

 

Men for meg gikk alt bedre etter ca fem mnd, egentlig ganske samme tid som jeg ble gravid igjen etter å ha mistet... ANgsten for å miste igjen er det værste.... og jeg prater om IDA MARIE og vi ser på bilder, hun blir langt fra glemt selv om det nå er en liten gutt på vei...

 

Så om hun trenger å være alene i tankene mine det trenger hun ikke , hun er i tankene til mange og hverken hun jeg eller noen andre må vente ett år for at en ny baby kan tenkes på....

 

Hun blir jo ikke glemt om jeg så hadde fått hundre barn til...

 

Lysten på en ny graviditet er vel ikke det som trekker men ønsket om et barn til... det er først nå i 19. uke jeg har begynt å glede meg over svangerskapet, når babyen sparker i magen.... Jeg tror personlig ikke at man bør vente for lenge heller, jeg føler at jeg har bearbeidet sorgen bra selv om jeg ble gravid relativt raskt igjen, vi har vært åpne om det med venner familie arbeidskoleger og andre som lurer og spørr..

 

Jeg følte liksom at jeg ikke kommer videre når jeg likevell hadde bestemt meg for å prøve igjen... da er det bare å komme seg på hesten igjen!!!

 

Men gjør det som er riktig for dere, eneste er vel at jeg kjenner godt på kroppen at den snart har vært gravid sammnehengende i 4 år....

[SNURF 5 GUTTER]

Jeg mistet min sønn på 3 år i kampen mot Laukei. Han døde bråt etter 16 dagers kamp. 26 feb 2004 døde han og fikk nytt barn 23.12.2004. Jeg har ein gutt fra tidliger forhold som er 19 år. Jeg måtte fylle opp det tommromet som vart etter min kjere Sander mammas GULLUNGE.