Føler meg elendig etter jordmor besøk.laaangt.(samme som skravle)

[linita28.]

Hei.

er i uke 32(ifølge bim)30 hos jordmor:-(?

var hos jordmor for første gang i dag. da jeg tenkte at jeg kanskje fikk noen bedre svar enn hos legen. å gleda meg til jeg skulle dit,høre foster lyd å få beroliga meg litt.ang alle små vondtene mine:-)

legen jeg går til er veldi grei. å gjør det han skal ,åsså ferdig å på en måte vært fornøyd.

 

men tenkte at det greit og få snakket med jordmor.men nå i dag etter at jeg var der føler jeg meg overkjørt av ett tog.å det har sitti som en vondt "klump" hele dagen.første inntrykk og måten hun var på var grei nok.virka helt grei. men jeg klarte liksom ikke plassere hvor jeg hadde henne.

 

vi snakket litt om fødsel, hvor jeg sa far skulle bli med,selv om han har en traumatisk fødsel bak seg fra han var liten.så er dette noe han vil bli med på. med en gang så hang hun seg opp i det.

 

jeg prøvde forklare videre at jeg muligens vurderte å ha med min bror(sikkert) mange som stusser nå. men vil ha med meg noen fler liksom. nært . min første fødsel var mamman min med å var en enorm støtte.mitt andre svangerskap døde hun da jeg var 3 mnd på vei. å jeg syns veldig synd på meg selv under og etter fødsel. var vel sorg.

 

men nå har jeg da spurt min bror om han kunne tenke seg å bli med. noe han gjerne vil.han går da ut så han slipper se hele søstera si da. for meg så er dette greit. å jeg vil. for barnefar er dette rart å han vil ikke.men for jordmor var det uaktuelt. jeg måtte jo tenke på far !!

 

mulig det er noe jeg ikke ser her. men har ikke det noe å si hva jeg føler da.?det at jeg ikke kan ha med mamman min henger veldig igjen fortsatt.å jeg har på en måte ett veldig godt forhold til min bror. å han slipper jo se noe.men dette var da helt uaktuelt for jordmor.hun sa bare at det kunne jeg glemme. så over til neste sak.

jeg er ganske overvektig. men må sies her at jeg skulle ta en slankeop nå i des. men fant ut at jeg var gravid. å valgte dette først, men jeg er jo klar over prob. men har vært det i alle år. hatt friske svangerskap å barn.

denne gangen var det en risiko med alt(alle prøver fine) men helhetlig vurderte hun meg sykelig å kalte det plutselig for et risiko svanger skap å mente jeg måtte til faste timer på gyn sykehuset .alt var jo som det skulle være? legen sagt at alt er bra.

 

eneste som avik nå var sf mål. var høyt. men det var sikkert ikke noe fare. jeg røyker også. (ikke klart slutte:-() å gjett jeg fikk høre.det var som sagt første møte hos henne å hun satte opp avtaler til meg resten av svangerskapet hos henne. å at jeg kunne ta den avtalte timen hos legen om et par uker men etter det hos henne. trengte bruke vekta hos legen som jeg brukt til nå, for den var sikkert feil. (jeg har gått ned 5 kg) :-) jeg vet:-)

 

neste gang jeg skal dit måtte far bli med for å prate ut sine vonde opplevelser å hun ville bli med forklare. at det trengte ikke bli pent denne gangen heller.sånn at han var forberedt hva han gikk til.

uansett alt i alt føler jeg meg totalt overkjørt. å jeg ble nervøs.

på en måte var ho jo grei også. men er vel ikke riktig jeg skal føle det sånn?

er det bare hormona som klikker for at noen sier meg imot?

 

er det jeg som er så vanskelig? hva kan jeg gjøre nå? lyst til å si til legen min at jeg vil ikke dit mer. men hva da? glad for noen meninger.

[Anonym bruker]

la besøket hos JM synke litt inn, og la følelsene bestemme hva du skal gjøre videre. Dersom du etter noen dager kjenner at du ikke vil, eller gruer deg voldsomt til JM-besøket, så kutt henne ut og bruk en annen/ evt legen din ut svangerskapet. Ingen vits å skulle gå og ha det sånn!

[grå :)]

du står faktisk helt fritt til ikke å bruke jordmor. jeg gjorde det nå sist. legen stussa nok litt, men jeg orka bare ikke den jordmordama en gang til så kutta henne helt ut. gikk fint det.