To nydelige barn tross alt:)

[liljepike med spire:)]

Jeg vil fortelle om mine to vellykkede (men forferdig vonde) fødsler. Mitt første barn med termin den 29 april 04.

Undersøkelse hos jordmor den 5 april. her var det svangerskapsforgiftning på gang, to pluss eggevitte i urin og blodtrykk på 175/70, noe som er VELDIG høyt for meg som til vanlig har unormalt lav blodtrykk. På den tiden følte jeg meg som en oppblåst ballong, vann både her og der og mange kilo for mye. jordmor ringte sjukehuset og det bar til sjukehuset med en gang. var egentlig litt lettet, for nå begynte jeg å bli lei....

jeg kom inn ble udersøkt og fikk ultralyd, fordi barnet var veldig stort sa de så visste ikke helt om jeg klarte vanlig fødsel, men jeg sa klart ifra at det var en naturlig fødsel jeg ønsket. Jeg ble satt på modningspiller i tre dager uten at noe skjedde. den fjerde dagen tok de vannet klokken 10.00, nå burde det visst skje noe, men tror ikke helt kroppen min var klar for noe fødsel enda! klokken 16 kom dryppet og da skjedde det visst noe. først litt drypp for å få igang riene.....hadde jeg enda visst hva som ventet meg. etter tre timer var det så j.... vondt. visste ikke at det kunne gjøre så vondt. men det ble bare masete og etter sju timer var det fortsatt bare to cm. åpning. Lillegutt hadde det ikke godt og fostervannet var farget og grumsete. klokken tre på natten hadde det enda ikke skjedd noe framgang og lillegutt begynte å få virkelig problemer. plutselig ble hjerteslagene nesten borte og jordmor løp for å hente hjelp. her måtte det noe drastisk til. Jeg som ville føde naturlig:( men det var jo klart at lillegutt måtte komme først i rekka og ikke hva jeg ville. tre leger kom og vi ble fraktet til oprasjonsbordet i en fart. bedøvelsen fikk jeg på vei ned for der var det ingen tid å miste. De begynte å skjære...auauauau bedøvelsen hadde ikke begynt å virke ordentlig enda. vondt...da fikk jeg maska og sovnet på et blunk. Lillegutt ble født klokken åtte på morgenen og vi måtte ligge på nyfødtavdelingen i tre uker før vi fikk reise hjem. alt slit var verdt det. LITEN gutt på 4700g og 51cm født nesten tre uker før termin:)

Min fødsel nr. to var egentlig en veldig fin fødsel. jeg gikk 10 dager på overtid og endelig begynte det å skje noe. Vi feiret vår eldstes fødselsdag det var den eftan jeg begynte å kjenne det. tak i korsryggen. var vant med alle kynnere for det hadde jeg hatt nok av i mange mnd. så jeg tenkte at det sikkert var noen sterke kynnere bare. det kom og gikk, men ikke med faste tider mellom enda. det var liksom ikke ordentlig tak i de, så sa ikke noe om det til noen. på kvelden la vi oss som vanlig og det var ikke noe værre enn det hadde vært hele dagen. klokken tre på natten våknet jeg....måtte konstantere at her var det noe på gang ja. det var liksom ikke vondt bare ubehagelig. vondt her og der....la meg igjen og sov gjennom natten. våknet ved åtte tiden på morgenen sto opp og da knakk det. plutselig kom riene som hagl. rakk ikke å ta tiden i mellom en gang. vi ringte føden og sa hvordan ståa var og vi fikk beskjed om å komme med en gang. og vi som hadde en og en halv times kjøring. trodde at dette kom vi aldri til å rekke. fy f... å vondt det gjorde. jeg sto, satt, låg i baksetet. det værste jeg har opplevd. hvordan går det ann å overleve dette tenkte jeg...enderlig fremme, gudselov så rakk vi det. vi fikk rom med en gang og ble undersøkt. jordmor kunne konstantere at her var det full åpning, så her kunne ting skje veldig fort. de kom med barneseng og jeg ble satt i den fødesengen med en gang. Jeg var nå litt stolt over at jeg hadde klart meg så langt uten smertestillende i hele tatt....det som skulle gå veldig fort, gikk veldig tregt. Jeg fikk rie på rie, den ene værre enn den andre og alikevel måtte jeg få det h....... dryppet. fordi riene ikke var sterke nok. nå ble det vondt nå. jeg skrek så jeg tror det hørtes over hele sjukehuset, og jeg som trodde jeg var tøff.....

så etter ca fire timer med drypp tok de vannet og da kom pressriene. de var ikke vonde i hele tatt. egentlig bare litt ekle på en sånn rar måte. etter en time med pressing begynte jeg å bli utslitt, nå klarte jeg ikke mer...da kom legen inn med et veldig skremmende redskap. det var en tang og den var STOR. det gikk vel ikke ann å få plass til den der inne??? de klippet et passelig snitt og rigget tanga på plass, det gjorde egentlig ikke så vondt. etter ei rie var hode ute og etter den andre kom kroppen etten, det var en lettelse når jeg enderlig kunne kjenne den våte varme kroppen mot min.....det er en helt ufatterlig følelse som ikke kan beskrives..... jeg vil anbefale alle en naturlig fødsel viss man får velge. litt vondere, litt lenger vondt. men herregud for en befriende følelse etterpå når det er over og du kan konstantere at kroppen faktisk har greid det:)

[liljepike med spire:)]

glemte jo helt å skrive at mitt andre barn var 5030 g og 54 lang og 39 cm. rundt hodet....alt går om man vil.