Barn er forskjellige:-)

[tusta med de 3 små]

Min eldste datter er godt under gjennomsnittet på mange ting, men henger nå heldigvis sånn tålig med på skolen foreløpig. Det er bra. Men det viktigste for meg er at hun har det greit og har venner på skolen. Jeg elsker denne jenta, verdens beste. 7,5år.

 

Så har jeg ei som skal begynne i 1. klasse til høsten. Ho skriver dagbok og leser, lærer seg alt mulig....uten at noen har lært henne det.

Regner og teller. Har snakka som en foss med setninger fra 1,5år. Ønsker absolutt ikke at hun skal hoppe over noen klassetrinn. Er vel rar jeg da, som ikke vil bygge opp under læreevnene hennes. Jeg ønsker å lære henne å være glad i alle mennesker. Lære henne å lytte og samtale. Leke og ha et godt samspill med jevnaldrede. Er like bekymret for henne som for storesøster.

Elsker denne jenta også verdens beste.

 

Så lillebror på 2år, som er en kløpper på å forstå, og på å bruke kroppen sin. Men snakker stort sett ikke. Mamma og pappa + noen få ord til er alt han kan si verbalt, derimot er kroppsspråket veldig godt utviklet. Fantastisk liten gutt, elsker han også.

 

Og jeg tror jammen at de som opplever å få barn med f. eks. Down syndrom.....får et vidt, inkluderende og flott syn på livet. IQ kan være greit å ha, men er ikke det viktigste i livet.

 

(-: Mor med verdens beste og fineste barn:-)

 

 

[05-10-15]

Kjempefint det du har skrevet!

 

Alle barn er forskjellige, noen tidlig utviklet, andre sent.

Noen tar ting lettere enn andre, men med litt stå-på-vilje kan selv den "trege" nå fram. Om ikke til "verdens ende", så ihvertfall langt nok.

 

Alle barn er unike og ulike, og takk og pris for det!

Tenk så kjedelig verden hadde blitt om alle var like :-)

Så la oss ta vare på ulikhetene og særegenhetene - og uansett; la barn få være barn :-)

[Sinah]

Dette er veldig riktig, og flott skrevet.

Men så fint det kunne være hvis vi i Norge også kunne støtte litt oppunder de flinke/begavede barna! Med en gang noen skryter litt av barnas (eller en voksens) mentale evner, er noen kjappe til å skyte inn at det viktigste er jo den sosiale intelligensen.

Selvfølgelig er det det, og det er viktigere for meg at jenta mi har det bra sosialt på skolen enn hva hun lærer der (selv om jeg er lærer selv). Men det bør være lov å være intelligent, også høyt intelligent! Barn som er det bør få stimulans og kreditt for det de får til, akkurat som barn som strever på skolen.

Man skal ikke måtte unnskylde seg for å være smart! Det er lov å si at man er flink i fotball (så vidt, da, i dette jantelovens land), men prøver du å si at du er litt over gjennomsnittlig intelligent.... Vi trenger alle like mye; både de som blir lastebilsjåfører (og før noen slakter meg, kan man selvfølgelig være høyst oppegående for det), og de som blir forskere.

[Sololight]

Fint det du skriver, er veldig enig i at man må fokusere på å være glad i alle mennesker, lære å lytte osv, men jeg reagerer litt når du sier "IQ kan være greit å ha, men er ikke det viktigste i livet"

 

Grunnen til at jeg reagerer er at selv om man har såkalt begavede barn og forteller hva ungene kan, er det ikke dermed sagt at vi mener det er det viktigste av alt. I samme setning sier man heller ikke at mitt barn er bedre enn ditt fordi mitt barn har høyere IQ enn ditt..

 

Blir litt provosert over holdningene i dette landet, der man skal bli sett på som at man tror man er noe bare fordi hodet fungerer over gjennomsnittet. Unger med høy IQ har ofte ekstra utfordringer nettopp pga det, og ingen barn er vel perfekte på alle områder?

 

Målet for de fleste foreldre er at barna skal være lykkelige og fungere godt i samfunnet, og jeg vil påstå at det krever individuelle tilpasninger i forhold til hvert enkelt barns forutsetninger. Det er ikke slik at man kan skjære alle under samme kam...