Har jeg valgt riktig...

[Anonym bruker]

Jeg har nå en datter på 1 år som er et "one night stand" barn. Dette har vært veldig tøft for meg da jeg er student og også var det da jeg ble gravid. Datteren min er det beste som har hendt meg, men jeg føler likevel at situasjonen er så spesiell at jeg lurer på noen ganger om jeg skulle tatt abort. Det er ganske sterkt å tenke slike tanker om sitt eget barn, men da hun er et "one night stand" barn og barnefar ikke vil ha noe med oss å gjøre så lurer jeg på om det noen ganger er hans vilje som er riktig. Han ville jeg skulle ta abort den gangen.. da tenker jeg liksom at kanskje alle folk egentlig ville tatt abort i en slik situasjon. Det er fryktelig frustrerende å tenke sånne tanker .. jeg føler jo selvfølgelig at jeg har valgt riktig, men hva hadde jeg følt hvis jeg tok abort den gangen. Ikke lett å vite hva man skal og burde gjøre bestandig. Jeg valgte å ikke ta abort da jeg ikke ville fjerne mitt ufødte barn.

Jeg missuner virkelig ikke dere som står mellom abort og ikke abort.. for det er sannelig ikke et lett valg...

[Lotta med novembergutt]

Husk at det valget du tok den gangen var det riktige valget i din situasjon,ut i fra de kortene du da satt med på hånden. Nå er det kanskje ikke så normalt å tenke om du har valgt riktig, når du faktisk valgte å beholde. De fleste tenker disse tankene når de tok abort. Men skjønner det faktisk veldig godt. Du angrer jo ikke på barnet du har fått - men om du valgte riktig der og da. Selvfølgelig kan det hende ting hadde vært annerledes og ligget mer til rette om du hadde valgt å vente med å få barn - sånn kommer vil alltid til å tenke.

 

Jeg synes ikke du skal plage deg selv med disse tankene - nyt livet og den lille datteren din:)

[Anonym bruker]

Faren min ville heller ikke ha noe kontakt med meg og moren min. Moren min har alltid gitt meg det jeg trengte og alltid satt meg først, og hun har sagt at det til tider har vært tøft da jeg var mindre,men at det har vært verdt det, for nå kan hun "nyte" meg i voksen alder, som er betydelig lengre enn den tiden hun har hatt det vanskelig. Nå er jeg gravid og hun gleder seg til å bli bestemor. Vurderte selv abort og tvilte på det. Men hun sa noe til meg som betydde veldig mye for meg da jeg ble gravid: "Du var mitt første barn som gjorde meg mor, og nå skal du også gjøre meg bestemor".

 

Ikke bruk tid og krefter på å lure på valg du ikke får gjort noe med nå. Du har gjort ditt valg, gjør det beste ut av det for deg og din datter. Tro meg hun vil sette pris på det når hun blir eldre. La for all del aldri datteren din føle at hun ikke er ønsket.