Trenger virkelig råd :( Noen som vill hjelpe meg litt ? (litt langt)

[Anonym bruker]

Er ei jente på 26år. Venter mitt andre barn. Har et barn fra før men ikke med samme mann..Har vært sammen med min kjære i snart 3år er utrolig gla i han og alt det der men er veldig usikker på om jeg har valgt og få et barn til med "rett mann". Han er verden snilleste mann. Gjør alt for meg og er oppmuntrende,snill og en helt utrolig mann som jeg er blitt veldig gla i..Men jeg vet ikke om han bryr seg så mye om mitt første barn. Han er 5år og mistet pappan sin da han var bare baby og han har bare kjent min nåværende samboer som pappa. Men han virker ikke som han opptar seg så mye av min sønn. Ikke gidder han og leke særli med han,han har aldri skiftet bleie på han eller badet han. Jeg har ikke ville forlangt dette men noe er jo i og for seg en selvfølge. Huff nei jeg vet ikke jeg..Han koser ikke med han,det er min sønn som oftes gjør det. og jeg må be min samboer gi sønnen min natta kos. Han sier at jeg og sønnen min betyr alt for han,men jeg er ikke så sikker jeg. Jeg har følelsen av at han aldri kommer til og akseptere sønnen min som sin egen =( Jeg sitter nå og er veldig usikker på hvordan dette vill påvirke oss fremover..Dette var et uplanlagt svangerskap og abort har uansett vært uakseptabelt. men det store spørsmålet er: Hva gjør jeg nå ?

[Stinemoj]

Huff..... Dette var ikke noe moro å lese.... Jeg vet ikke helt om jeg kan gi deg noe særlig råd.. Har aldri vært i den situasjonen, men jeg tror egentlig du bare bør sette deg ned å ta en skikkelig alvorsprat med han.. Å sette ord på dine følelser, og ytre dine meninger.. Er ikke sikkert han tenker over at du føler veldig på hvordan ting er.... Mannfolk er mannfolk.. De trenger ofte et spark bak før de innser det opplagte...

 

Uansett, masse masse lykke til skal du ha! =)

Så håper jeg virkelig det ordner seg, kan ikke være noe ålreit å gå rundt å ha det sånn...

 

Men gratulerer så mye med en liten spire også da

 

Smil til verden, så smiler ihvertfall en eller annen tilbake =)

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Uff så trist å høre. Det kan ikke være lett. Er veldig enig med Stinemoj, prat ordentlig med han, for det er jo ikke sikkert at han tenker sånn du tror. Det kan jo hende at han er like glad i barnet ditt som han sier, bare at han føler seg usikker på hvordan man behandler et barn. Redd for å gjøre noe feil, kanskje han føler at han ikke strekker til fordi han ikke er den biologiske faren. Du har jo hatt gutten din fra han var nyfødt og har alle svarene på hva du skal gjøre i forskjellige situasjoner, og det har kanskje ikke han. Det beste svaret du kan få er ved å snakke åpent om det med han, så kanskje det blir bedre med en gang.

 

Jeg håper at alt ordner seg og at han blir en fantastisk pappa for begge barna dine. Masse lykke til!

[Blåbærmuffins]

Dette kan jo bli et stort problem når den nye babyen kommer og gutten ser at faren behandler babyen annerledes.. Han blir jo større og, og kommer jo kanskje til å begynne å spørre seg om hvorfor faren ikke ser ut til å bry seg noe særlig om han... Dere burde kanskje snakke ordentlig om dette, evt ta kontakt med en eller annen rådgivningstjeneste.. Håper det ordner seg iallfall!