Hehe

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Har begynt å lese her inne endel etter det på krangle, og jeg er så misunnelig på hvor hyggelig dere har det

 

Her inne er dere så greie med hverandre, ikke noe ekle som på andre sider, og det er liksom litt mer mening i alt som blir sagt her inne. Dere har laget en skravle-side som fungerer;)

 

Så jeg lurte på om selv om jeg ikke er i samme situasjon, om jeg i blant kan svare på tråder o.l her inne?

[proud mama]

Hei Hei!

 

Joda, tror ikke at noen her inne har noe imot flere folk. det er bare koselig!

 

Ja det stemmer at vi har det et koselig forum. Her støtter vi hverandre å kommer med råd å noen backer hverandre opp med å trene også.

 

er ikke alltid det er folk her inne, men alle her er veldig greie!

 

Velkommen skal du være!

 

Klem

[Blåbærmuffins]

Jo, jeg vil nå si at alle er velkomne til å svare på innlegg her. Bare hyggelig med råd fra noen som har peiling.. )

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Jada! Det kan du vettu. Her er det kjempekoselig. Kanskje du kan ta med deg litt av stemningen over til alle de andre stedene hvor det trengs?...

Velkommen hit!

[♥Tullerusk♥]

Hei...

 

Bare være her det...=o)

 

Her er det fint og koslig=o) God stemning som regel hele tiden, hvis vi ser bort fra anonyme som skal plage oss...hehe

 

Bare koslig med litt støtte fra "utsiden"...

 

Klem

 

 

[Stinemoj]

Bare å svare i vei!! =) Alltid hyggelig med fleres meninger da...! Blir et litt større bilde ut av det

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei=)

 

Så koselig å høre! Selvfølgelig kan du det!=)

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

 

 

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Jeg har det jo som sagt litt motsatt av dere egnetlig, hos meg så var det jeg som ikke var så interessert i å få barn, mens jeg egentlig visste at mannen min virkelig elsker barn og har ønsket seg det siden han var iallefall 18-19 år(nå er han 30)..

 

Slurvet med med p-pillene fordi jeg ble dårlig av de og urettferdig nok (sier mange) så satt det jo med en eneste gang. Husker mannen min ble superglad og at jeg gikk rundt de første ukene litt betuttet. Men nå er det jo kjempefint og jeg hadde en lang prat med ham i går om hvordan det var for ham at jeg ikke hadde ønsket barn.

 

Han sa at det var jo litt trist, og at han hele tiden hadde håpet at jeg ivlle bytte mening snart, fordi han var så babyklar. Sender litt av mannen min til dere alle sammen

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Tusen takk, det trenger vi;)

 

Typisk at du ble gravid med en gang, skulle ønske at jeg hadde det sånn;) Sambo har ofte ubeskytta sex med meg, selv om han er fullstendig klar over at jeg har EL, men allikevel kommer dumme tanta, hehe.

 

Så bra at du synes at det er kjempefint nå, og at dere prater om hvordan det var for han. Siden du ikke ville ha barn, så kanskje du har noen gode tips til oss og forstår litt hvordan mennene våres tenker=) Hvordan reagerte du da du fant ut at du var gravid?

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Ja jeg kan jo prøve å fortelle litt, er jo ikke sikkert jeg er som mennene deres, men det jeg tror er at de syns det hele er uvant, eller redd for en enorm forandring de ikke kan "angre" på.

 

Da jeg fant det ut så lo jeg det egentlig litt bort. Og så ble jeg kjempesint og klandret min kjære ektemann for det.

Men jeg skjønte jo at mannen min var veldig glad for det, og jeg tenkte, hva om vi ikke kan få flere barn da, og bestemte meg for at jeg ville jo beholde.. Gledet meg ikke så mye i starten , fikk fort mange plager, og mannen min, han var nok veldig redd for å vise at han gledet seg pga min negative holdning til dette..

 

Noen ganger skjelte jeg ham ut, mente det var hans feil helt alene som ikke hadde vært mer forsiktig o.l ..

 

Jeg var jo så fryktelig redd. Det er jeg jo enda, jeg tenker jo sånn at nå kommer det et levende vesen hit, produkt av oss, vi må passe på det, hvao m noe går galt, hva om jeg ikke blir glad i henne, hva om hun ikke blir glad i oss. Når jeg tar på babyklærne vi har kjøpt får jeg helt sjokk, er liksom litt uvirkelig.

 

Og det var mange ganger etter jeg ble gravid at jeg angret på hele dritten..

"hva om vi ikke kommer til å være sammen etter barnet kommer, hva om han er utro mot meg og så blir vi skilt - stakkars jenta"

"tenk om vi ikke klarer dette" osv..

 

Men dette var jo min "feil" også.. som slurvet..

 

husker så godt alle de gangene vi så "søte barn" på gaten , det har alltid skremt meg litt, og han lyste jo så fælt opp, jeg fikk rett og slett vondt av ham fordi jeg ikke var like verpesjuk som han.. Men det mykgjrode meg kanskje litt.. Også var det vel også kanskje det at han ikke pushet så fælt som gjorde at jeg ble mer "med" på det..

 

Så stinemoj hadde skrevet om angrepille her litt lenger ned, og jeg syns det var ganske trist, at mannen din sa "ja da får du ta en angrepille".. og i den situasjonen , om dere har tenkt til å få et barn en gang allikevel, så hvorfor ikke slenge seg ut i det?

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Tusen takk for at du deler dette med oss. Jeg er redd for at sambo skal bli sur på meg hvis jeg blir gravid, selv om han er helt klar over risken han tar. Derfor har jeg sagt at jeg kan begynne på pilla igjen, men det vil han ikke. Men det er jo kjempefint at du ser selv at det var din "feil" og, selv om det er lett å skylde på han siden han ønsket det så veldig.

 

Jeg har en venninne som hadde litt de samme tankene som deg, og planla å ta abort. Jeg vil bare si at hun har blitt så utrolig glad i det barnet. Først var det vanskelig for henne, og barnet føltes litt fremmed, men det tror jeg skjer for de fleste. Men nå er gutten hennes 5 mnd og hun forguder han, og han lyser opp hver gang han ser henne. Hun sier at det er det beste som har hendt henne, og hun er så flink mamma. Jeg tror nok at akkurat det samme kommer til å skje med dere. Dere kommer til å bli fantastiske foreldre begge to, og jenta deres kommer til å bli kjempeglad i dere. Det er jeg helt sikker på!=)

 

Helt fantastisk det du skriver om Stinemoj. Er veldig sant det du sier at det er jo bare å slenge seg ut i det. Man blir vel ikke helt klar før barnet er der og man må. Det du skrev fikk meg til å forstå sambo litt mer. Selv om det kan bli vanskelig hvis jeg blir gravid, så har han vært med på det og han kommer nok til å glede seg over det etterhvert.

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Tror vel det meste går om å venne seg til tanken? Alt nytt er jo skummelt ! Men man er alltid to om en ting, enten den ene kommer etter eller var med helt fra starten(jeg ko mjo etter) hehe

 

Har du barn fra før ?

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Ja det tar vel litt tid å venne seg til tanken=) Men man er jo to om en ting ja. Hvis det bevisst ikke blir brukt prevansjon, så var jo begge med på det. Sikkert ikke lett hverken å bli klar for baby først eller sist.

 

Jeg har ingen fra før nei. Jeg er også 20, så kanskje litt uvanlig å ønske seg barn så tidlig. Er det mange av venninnene dine som har barn? Det er bare en av venninnene mine som har det. Det er etter at hun fikk at jeg også har fått veldig lyst på en liten;)

[grand danois]

d va kjempe koseli at du delte ditta me oss=)

 

men me mej e saken litt anna. vi he ej jente fra før,å min sambo vill ikkje ha fleire no. han vill ikkje bli meir båtten en han allerede e. men ej meina at he vi en så skada d jo ikkje om vi he to.

 

men ej sjønna dej på den delen at man e nervøs for d ukjente. ej blei gravid som 17åring,men ej ha hatt så mykje me onga åjer at ej nesten viste kor d va å ha onga. men ej fekk litt panikk alikavell når testen viste positiv. men da va d sambo som sa at alt kom til å gå bra:)

 

ej ska love dej at sanne tanka som du he/hadde e heilt normalt. men mamma følelsen kjeme heilt naturli når den lille kjeme.om du ikkje he d no når du e gravid e også normalt.men når du fe den lille på magen første gongen e du trållboten=) d e kjærlihet ve første blikk=)

 

men d e heilt normalt å ha tanka som:tenk vist han går fra mej? tenk om ej ikkje klare rolla som mor.. osv. men jer du d magen din fortelle dej å som virka d beste for dei,så går d bra=) d kjeme naturli når etter som ongen vekse.

 

masse lykketil me den lille=) ej e så mesunneli!! ej savna magen å kjenne sparka. d e så deili!!=)

 

ej tok ut spiralen i okt.å sell om han he våre litt slurvette me kondomen he heller ikkje ej blitt gravid enda:( d e så kjedeli når tr kjeme. gråter litt kvar gong.

 

*snufs snufs*

 

[-Mariposa-]

Det var en fin tråd dette her. Jeg har tenkt en god del på sambo sin situasjon i det siste. Han skjønner jo så veldig godt hvor mye jeg ønsker meg barn, men han klarer bare ikke å se det for seg, at han skal være en pappa. Han føler seg for ung og tror ikke han klarer å takle ansvaret. Jeg prøver å si til ham at han er den mest omtenksomme gutten jeg vet om. Måten han tar vare på meg når jeg er syk eller sliten, det sier jo alt! men han klarer ikke se sammenhengen der.

Vel, nå har jeg bestemt meg for å holde helt kjeft om dette en god stund. I alle fall fram til høsten eller til han tar opp temaet selv. Akkurat nå har jeg bare nok p-piller til noen måneder til (dette vet han) og spørsmålet er om vi skal slutte med dem eller ikke og evt gå over til PFC.

 

Jeg har jo funnet ut at bosituasjonen og det økonomiske ikke er særlig gunstig med tanke på en baby. Så jeg har tenkt å se det hele ann til jeg er ferdig utdanna og vi har kjøpt oss et eget sted å bo med større plass. Hvis han DA ikke klarer å se det for seg engang, ja da er det noe galt tror jeg. Jeg er ikke ferdig med utdannelsen før neste sommer og så må vi bestemme oss for hvor i verden vi skal bo. Alt dette kan jo ta tid og han har egentlig god tid på seg til å bli klar, mener jeg da. men han nekter jo nesten å snakke om framtida og lever så i nåtiden at jeg blir litt frustrert.

 

*fredagsklem fra frøkna*

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Hei alle tre som har svart

 

til deg saltpute, du kan gjerne få sparkene mine, jeg er l-e-i hehe.

 

Jeg tror at med mindre man er ihuga glad i barn, så er man ikke klar før det skjer.

Fordi en ting tenker jeg.. Og det er at.. om barnet kommer, så kommer det, og da er det sikkert veldig veldig koselig for mannen som ikke er klar.. Tror man på en måte blir klar etterhvert. Er jo innmair mye nytt, har kjempenoia.

 

Til deg *dreamer*:

 

Jeg har nesten ingen venner som er under 26:(

og langt færre av de har barn.. unntatt veninnen min er sammen med en som har ei 18 år gammel jente. blr jo ikke det samme,hehe.

 

Men jeg gikk lenge i klasse med en som hadde barn, hun hadde gått på p-sprøyte og fant det ikke ut før det var for sent, og hun bor sammen med barnefaren (de fant tilbake til hverandre da ungen kom)

 

Er ikke rart å ønske seg barn når man er 20 tror jeg, er jo da man har mest overskudd og jeg vil ikke bli "gammel" mor heller, selv om jeg hadde håpt å bli helt ferdig med skolen, men jeg vet jo ikke hva jeg vil bli..

 

Snakker du og mannen din mye om barn?

 

Frøkna:

1096 dager er ikke så kjempelenge, og om dere ikke snakker så mye om temaet så kan det jo hende at det blir enda mindre :) man klarer alltid å forsørge et barn i norge..

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Det blir jo litt annerledes ja, hehe.

 

Det må være sjokk, å finne ut av man er gravid mens man går på p-sprøyta. Bra at de fant tilbake til hverandre da=)

 

Ja det som er bra med å bli mamma når man er 20, er jo at man har mye overskudd som du sier=) Jeg har veldig lyst til å bli ung mor, og jeg tror det går fint å kombinere det med studier. Da får man jo mer tid med barnet. Vanskelig å velge hva man skal bli. Jeg går spesialpedagogikk nå, tror det er det jeg vil bli...

 

Vi har egentlig begynt å snakke en del om barn nå ja. I begynnelsen ble han sur hver gang jeg tok det opp, men nå tar han det opp selv og=) Vi snakker mye om hvordan vi tror barnet vil bli, hvordan foreldre vi blir og hva det skal hete. Veldig koselig=)

 

Snakker dere mye om barnet dere venter? Det må være koselig når han kjenner på magen og sånn=) Er det koselig å gå gravid? Selv om det er litt slitsomt?

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Hvis man er litt yngre og skal gå på skole, så klarer man vel ett år fri , studere på egenhånd eller hva enn man vil. Et år er ikke så mye å tape når du er ung, og man får jo allikevel et tonn mer tid til barn når man går skole enn når man jobber føler jeg.

 

oi, men han er ikke klar for barn enda? hva har dere snakket om da

 

Ja vi har begynt å prate masse i det siste, det er kjempekoselig når han kjenner på magen men jeg føler at jenta er litt slem, fordi hun sparker og sparker, og så skal han kjenne og da blir hun borte vet du Skummelt hehe.

Vi snakker jo mye om hvor rart det blir, hvordan vi forestiller oss det, og det fine er at vi snakker ikke bare om det fine. Vi snakker jo om alt som blir jævlig vanskelig og kjipt.

Han sa selv i går at han har jo tenkt på barn i mange år men at han kommer nok til å gjøre masse feil. Men det gjør vel alle.

Er jo fint å gå gravid , men jeg har bekkenløsning og det plager meg endel.. Så jeg gleder meg til å få henne ut, håper på keisersnitt grunnet fødselsangst(står endel på fødselsangstforumet).. Så da kommer hun jo før 04 juni :| Blir bare kortere og kortere, så blir litt ambivalent.

 

Men nå er det ingen vei tilbake ) Og hun har lange ben som pappan sin!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Det kan ikke være lett å ha fødselsangst, men bra at du er åpen om det, så du slipper å gå helt alene med frykten. Håper at du får keisersnitt da, du burde jo få slippe å føde. Jeg er motsatt av deg jeg, livredd for å måtte ta keisersnitt. Jeg liker ikke tanken på å ikke føle og ikke ha kontroll.

 

Sambo sier at han ikke er klar for barn. Men vi flytter nå og han snakker mye om at det ene rommet skal bli barnerom etterhvert. Også har han jo sex med meg hver gang rundt EL, selv om jeg har gitt han klar beskjed om det, og han vil ikke at jeg skal begynne på pilla igjen. Så tror at han er ganske klar=) Men han vil ikke at prøving skal påvirke livet vårt, derfor vil han heller ta det som det kommer. Men jeg er veldig fornøyd siden utgangspunktet var at vi ikke skulle ha sex mens jeg tok en pillepause;)

 

Vi snakker mye om navn, og hvordan barnet kommer til å bli. Så snakker vi om hvordan foreldrene våres vil ta det og hvordan vi skal fortelle det. Bare koselige ting. Vil ikke snakke om det vanskelige nå som jeg først har fått han på gli.

 

Hehe, så søt jenta deres er som blir borte når han skal kjenne;-) Kjempebra at dere kan snakke om det vanskelige og. Da blir det sikkert mye lettere å håndtere når ting blir vanskelig. Så uheldig du er som har bekkenløsning:( Da skjønner jeg at du gleder deg til å få henne ut. Pappan er vel stolt når hun har arvet hans lange bein;-) Sånt er så koselig! Blir vel gøy å se henne og se hvem hun likner på.

 

Hehe, nå er det ingen vei tilbake nei. Men dere kommer nok til å klare det kjempefint=) Nå må jeg ta kvelden. Vi snakkes. God natt og sove godt=)

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Pappaen er veldig stolt av lille sparketrollet sitt Jeg håper det blir baby på deg snart! På dere alle