Mamma som slanker seg

[St. Hans]

Moren min har vært en jojoslanker gjennom hele sitt voksne liv. Hun har prøvd "alt": piller og pulver, grete roede, suppedietter og fastedietter, spise bare grapefrukt-dietter og mye annet. Badevekta har alltid stått framme og tema har til stadighet vært vekt og slanking. Det har vært mye frustrasjon når vekta stadig har gått ned og litt mer opp, ned og enda litt mer opp. Målene hennes er rundt 1,65cm/100kg+ nå.

 

Jeg er akkurat like glad i moren min uansett hva hun veier. Om hun veier mye eller lite betyr lite for hvordan andre ser på henne, selv om det betyr mye for henne selv.

 

Det skal på ingen måte være en hemmelighet at mamma slanker seg. Men må det nødvendigvis være et stort tema? Må det snakkes om til stadighet, hvor mye du veier, hvor mye du spiser, hva du spiser... Hvilke verdier formidler dere til barna deres? Er det viktig å være tynn? Eller målet å ikke være usunt fet? Slanking via slankekurer eller langsom nedgang ved små justeringer i vaner?

 

For første gang i mitt liv jobber jeg med å gå ned i vekt. Har gått ned 6 kilo på 6 måneder via trening og sunnere kosthold. Med slankingen dukker alle spørsmålene opp, jeg vil ikke at barna mine skal oppleve så sterkt slankefokus som jeg gjorde, men hvordan oppføre seg/ta opp dette temaet på best mulig måte?

 

Jeg hadde satt veldig pris på om noen kunne dele sine tanker om hvordan mødre som slanker seg skal opptre overfor sine små!

[råååsa-med gutt og jente:)]

Vil bare si at jeg kjenner meg ogjen i det du skriver!!!

Jeg har også tenkt dette mtp. mine barn.

Jeg har kommet fram til at ordet "slanking" bruker vi ikke. Det er et fy-ord.

Jeg vil heller ikke fortelle barna mine viss de gir meg snop eller lignende at " nei takk, det samler seg bare på rumpa/lår/mage."

Men viss jeg klarer å fromidle til de at sunn mat er godt og bra for helsen så har jeg lykkes.

Har ikke tid til å skrive mer nå.....skriver senere:)

[somm@r]

Jeg slanker meg nå, men barna aner ingenting. Jeg spiser den samme maten som dem, bare forsyner meg mer av grønnsakene og mindre av fettet. Vi har et sunt kosthold hele familien, jeg har bare skeiet ut om kveldene før etter ungene var i seng.

Vi snakker aldri om kropp og slanking. Vi snakker om å være glad i kroppen og fokuserer på alt det vi kan gjøre med den. De har et helt fint syn på kroppen sin synes jeg, det har jeg selv også. Må bare få av svangerskapskiloene mine.

Vi er mye aktive ute og har gode nister. Sukker tilhører lørdagen. Vi snakker litt om hva som er sunt og hva vi bare bør spise avogtil. Jenta mi vet at sukker gjør kroppen litt sløv og at vi ikke trenger så mye av det. Sier ingenting om fedme.

Ungene mine har jo sett at eg er litt større nå enn jeg pleier. Gutten min sier at jeg bruker pappa sine t. skjorter fordi jeg ble stor med baby i magen. Jeg har sgat at en blr litt større når en går gravid og at jeg nok kan bruke klærne mine etterhvert. De ser ikke noe negativt i det, så lenge jeg ikke fokuserer det som negativt.

Så vi koser oss selv om mamma er på slank. Det er ikke noe tema rundt middagsbordet eller ellers. Best å skåne de for slikt snakk så lenge en kan.