ÅH, JEG BLIR SNART GAL!!!!!

[fru grim]

Nå har jeg hatt så uendelig mange falske alarmer at jeg går snart i spinn! I går igjen, masse kynnere hele dagen, på kvelden kom kynnerne med 2-3 min mellomrom før de endte i noen maserier. Så kom de "ordentlige" riene, men da ble det plutselig bare lenger og lenger mellom hver rie. Og jeg som tenkte at NÅ ENDELIG er det i gang, men neida... Gikk å la meg da det jeg ikke hadde kjent noenting som helst på en 1/2-time, og har ikke merket noe spesielt i natt utenom de vanlige kynnerne...

Dette er ikke første gangen, begynner å få følelsen av at jeg ALDRI kommer til å føde, ikke i dette tempoet i hvertfall. Er like surt hver gang å bli giret og gire opp mannen, som også venter fælt, og så ender det slik hver gang...

 

Lurer på hvor lenge jeg skal gå slik egentlig jeg... Får ikke akkurat spart energi og hvilt så mye til den virkelige styrkeprøven når jeg skal holde på slik. Er skikkelig vondt når det pågår også, så puster og peser så godt jeg kan... Har tenkt litt på om jeg skal kontakte jordmor og høre om det er noe som kan gjøres, men de vil nok ikke hjelpe meg enda da jeg er "bare" 36+3...

Flere som har det på samme viset?

 

Huff, ble et sutreinnlegg dette, men godt å få det ut også til noen som kanskje forstår

[Smoopster]

Jeg vil bare si at du har min dypeste medfølelse, det er utrolig slitsomt og bli lurt gang på gang.

 

Jeg er bare 34+2 og ble innlagt på sykehuset for å stoppe premature rier i uke 29+6. Livmormunnen var da helt moden og avflatet og med 1 cm åpning. Lå på sykehuset i 3,5 uker før jeg ble hjemsendt for å ligge på sofaen og spise Bricanyl tabletter. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt kynnere eller rier ned i hvert 3-4 minutt som varer over minuttetet. Dette pågår i flere timer, men så tar jeg jo tabletter for å stoppe de siden babyene ikke bør komme enda. Så heldigvis får en vel si så stopper det hver gang, selv om jeg begynner å bli grundig lei av å mentalt forberede meg på at nå skjer det før det hele dabber av igjen.

 

Jeg har hatt kynnere siden uke 16 og nå får jeg dem så fort jeg reiser meg opp fra sofaen eller senga. Hos meg er ikke kynnerne skikkelig vonde, bare harde tak så jeg kommer nok ikke til å ringe føden før det er skikkelig vondt eller vannet går. Men for din del skader det jo ikke å ringe. Det værste jordmoren kan si er at de ikke vil gjøre noe.

 

Lykke til videre!!!!!!!!

[fru grim]

Tusen takk for svar, godt å høre at det er flere enn meg der ute som sliter litt... Det verste er vel egentlig den mentale forberedelsen på at "Nå kommer det til å skje", og så skjer det atter en gang ingenting... Må prøve å bli flinkere til å ikke få forhåpninger hver gang dette skjer, men det er jo litt vanskelig når man lengter sånn, hehe...

 

Ja, jeg var innlagt i uke 33 med premature rier selv. Livmormunnen var moden, men det var ikke tegn til åpning. Ble liggende i bare ei halv uke jeg da, og sendt hjem med streng beskjed om å ligge mest mulig osv. Gjorde det fram til uke 36, nå bryr jeg meg ikke lenger om å være aktiv, for nå klarer de seg helt fint om de blir født. Men det er visst ingen fare for det enda føles det som...

 

Jeg kommer nok ikke til å kontakte føden med det første jeg heller. Med så mange falske alarmer gidder jeg rett og slett ikke før jeg er helt overbevist sjøl om at det faktisk kommer til å skje, og jeg tviler egentlig på at de vil hjelpe meg videre om det skulle stoppe opp igjen...

 

Jaja, nå er det uansett ikke mange ukene igjen, men det blir slitsomt om jeg skal ha det slik ca. 3 ganger i uka fram til fødselen... Skal jo på kontroll til uka, så får ta det opp da om det ikke er skjedd noen forandring.

 

Masse lykke til til deg også