huff, hun mista babyen sin i går kveld

[Frk. frustrert med alle de små]

Søskenbarnet mitt fødte i går kveld en nydelig flott jente som på grotesk vis ble kvalt få timer før hun ble født. Helt forferdelig. Hun var sååå etterlengtet. Trude hadde kjent rykkvise, kraftige spark...så ble det helt stille. Det fryser på ryggen...Og hvorfor må man føde et dødt barn??

I dag har jeg bare hold rundt lillejenta mi, varmt og trygt. Passa på.

[Gjest]

..... herreguuud så grusomt!!!!!.....

Jeg har ikke ord.... Vet hvordan kusinen din har det, har selv mistet en datter og måtte føde henne.. Det er det værste en mor kan oppleve.. Man må føde døde barn når man er langt ute i svangerskapet, for å lege kropp og sjel til mor.. Det er uutholdelig av smerter når det står på, men man får på en måte gjort litt opp, og komme litt igang med sorgprosessen..

Det er lettere at kroppen går i sjokk om man tar ut døde barn med keisersnitt.. Uansett så er det bare helt forferdelig, jeg holdt på i 14 timer (føder vanligvis raskt) men kroppen ville ikke helt gi slipp på henne..

Sender masse varme til kusinen din, og deg.. Kan tenke meg det er tøft for deg også, ikke stopp å glede deg over din friske datter, livet er ikke rettferdig, ikke alle får beholde sine, men det betyr ikke at du skal ha dårligsamvittighet for din.. Det blir nok tøft for kusinen din å se deg og datteren din sammen, men slike ting kan man jo ikke endre. Det er viktig at du er der for henne, istedet for å ligge i bakgrunnen...

 

Lykke lykke til , sender deg masse varme tanker..

 

*klem*

[Frk. frustrert med alle de små]

så forferdelig for deg og!!...kjenner jeg blir skikkelig dårlig. Et mareritt må det være! Jeg spør, men du trenger ikke å svare for det må være så uendelig trist...vet du årsaken til at det gikk slik?

Kommer nok ikke til å ta med meg lillejenta på besøk med det første, hun kan få avgjøre det. Som du sier, viktig å være der for henne, og ikke ligge i bakgrunnen....vi er nok flinke til å ligge i bakgrunnen.

[Gjest]

 

Hei igjen..

Vi fikk tilfeldigvis vite på en ultralyd i slutten av svangerskapet at min datter hadde for små lunger og ville ikke overleve utenfor magen..

Vi fikk sjokk, skulle bare ta en ekstra ultralyd, og plutselig fikk vi et dødsnudskap..

Videre ble jeg satt igang, slik jeg skulle føde henne, for så å miste henne.. Hun levde hele tiden i min mage og i hele fødsels forløpet, men det var som at hun visste at hun skulle dø, så hun ville ikke ut.. Jeg hadde det så vondt da jeg fødte, jeg gruet meg sånn til å ta farvell med min vakre skatt.. Min mann fikk hetta, så han dro hjem, han klarte ikke gjennomføre fødselen, så jeg måtte gjøre det alene..

 

Det var så vondt, jeg gråt masse mens jeg holdt på, men det var på en måte litt godt også, slik jeg kunne komme igang.. Da hun døde i mine armer etter fødsel, fant jeg navn til henne, det bare kom til meg.

Videre da jeg kom hjem fra sykehuset sjekket jeg opp betydningen på navnet, jeg er litt overtroisk men navns betydning, og jeg fant ut at navnet hennes betyr tilhører gud.... Skummelt...

 

Vi vanlgte å begrave henne, mht den eldste sønnen min som forsto alt, han snakker ennå masse om henne..

 

Det som var værst tiden etter det var at folk unngikk meg, ikke snakket med meg om det etc.. De snakket med meg, men de snakket forbi meg- om du skjønenr hva jeg mener.. mnsk er svake i slike sammenhenger... Så støtt opp om kusinen din, gi henne sode lange klemmer, snakk til henne, spør henne om hun vil prate om det. hjelp henne med begravelsen om hun vil ha det.. etc..

Tenker på deg-dere og sendere dere styrke i denne grusomme tiden..

 

*klem*

[Frk. frustrert med alle de små]

For et mareritt!!Jeg griner nesten aldri, men akkurat nå kom det noen tårer....og frysninger. Skjønner ikke det skal gå an...stakkar lille jenta deres...og stakkar dere.

[*Isabell*]

Sender masse varme tanker til kusinen din. Det må være helt jævlig rett og slett å oppleve noe slik.

 

Skjønner godt følelsen du har inni deg og det med at du bare holder godt rundt jenta di.

 

Et vennepar av oss mistet datteren sin på nesten 3 år forrige uke og hun ble begravd på onsdag. Det var en tøff dag, er jo grusomt uansett når slikt skjer, men kroppen reagerer nok mye aterker nå som man fremdeles har mye hormoner i seg, den kvelden lå jeg bare og gråt og holdt rundt jenta mi, livredd for at noe skulle skje henne.

 

Ta godt vare på hverandre nå!! Masse varme tanker fra meg

[Gjest]

Tusen takk for omtanken. du er god!

Vi har det heldigvis mye bedre nå, men det har vært tøft. Heldig vis fikk jeg en frisk sønn nå i januar, men han vi ljo aldri erstatte henne vi mistet, men han lindrer..

 

Tenker på deg og kusinen din.

 

Goood stoor klem