SÅÅ lei av masete folk!!

[Avienda]

Åh,jeg er så utrolig lei av at folk jeg knapt kjenner tar kontakt med meg bare for å spørre og mase om hvordan det går med barnefaren, om jeg hører noe fra barnefaren, hvor jeg traff barnefaren, hvem som er barnefaren osv.... Så går det noen dager og de spør igjen "har du hørt noe fra barnefaren da?" Hvorfor kan ikke folk bare passe sine egne saker? Folk har så utrolig behov for å finne noe å prate om og få stagga sin egen nysgjerrighet! Kjenner jeg blir litt lei meg. Kan ikke folk heller være glad på mine vegne for at jeg er gravid og lykkelig i stedet for å bry seg mer om barnefaren? For en stund siden fikk jeg spørsmål fra en i klassen min om hvem som er barnefar. Jeg svarte "Det er ikke en du kjenner, så det er det egentlig bare jeg som trenger å vite...". Noen dager etter fikk jeg høre fra ei anna i klassen at det gikk rykter om at det "ikke var frivillig", at jeg rett og slett var blitt voldtatt siden jeg ikke ville gå ut med hvem som er far! HVA FEILER DET FOLK?? Argh...jeg må bare blåse ut litt... Er det flere som opplever lignende ting?

[mememe]

ja, er mange som spør.. har alle vennene mine fra der jeg flytta og barnefar er ikke derfra. så alle Mååååååå spørre.. men de vet jo ikke hvem det er.. og jeg nekter å si hva han heter til andre enn de som er gode venner med meg og fikk med seg at vi var sammen og forlova oss og ble gravide.

[Gjest]

dønn enig, exn til barnefar sitter å spør og graver om alt ang babyen og venninnene hans også.. blir helt fælen jeg, de har vel ikke noenting med ungen min å gjøre, kjenner de jo ikke engang...

[Singelmamma og banden]

Skjønner hva dere mener - men det er nå man vet hvem sine venner er... ;-) Mine beste venninner bryr seg aldri med å spørre etter faren, de vet jo hva han heter og hva som er historien, men de har aldri møtt ham, så de kjenner ham ikke. Og det holder for dem. Men av og til får jeg kommentarer fra de om at han ikke vet hva han går glipp av og at de ikke skjønner hans valg (gjelder pappa til nr 2 det siste her da, det bare blandet seg inn med nr 3...). Men slikt er greit å høre, de gjenspeiler jo bare mine egne tanker. Det er verre med familien, som hele tiden lurer på om jeg har hørt noe etc - de er vel bare urolige for meg, men jeg har det jo bra... Men på det øret er de døve...