Gå til innhold

unge alenemødre??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

godt å vite at man ikke er alene om en slik situasjon! noe annet enn å beholde barnet (forhåpentlig vis) er ikke aktuelt for meg... hva sier pappaene deres enkli ??

"han her" er ikke helt med på notene.. jeg vet ikke engang om jeg vil ha han som far til mitt barn :( omtaler den lille som er dårlig nyhet, og mener "jeg er ikke så heldig at du spontanaborterer" jeg vet det er en stor kamel for han å svelge assa men... sånt kan kanholde for seg selv når jeg prøver å nyte det faktum at jeg er gravid ;)

enting til: hva sier foreldrene deres til at dere skal bli mødre, og ikke er i noe forhold?? gruer meg til å droppe bomben hos mamma iallfell =/

"Min barnefar" vil ikke ha noe med verken meg eller prinsen å gjøre siden jeg ikke tok abort... men han får jo regning i posten uansett, så vet jo ikke hvordan det blir etterhvert... Men sånn som det er nå er jeg innstilt på å ha all omsorg selv, og synes egentlig det er veldig greit.

Når det gjelder foreldrene så tok de det helt annerledes enn jeg trodde. Jeg var livredd får å fortelle det, så broren min måtte slippe "bomben" en dag vi var hjemme sammen,for jeg klarte ikke å si det selv. De ble selvsagt veldig overrasket og sjokkert, men har tatt det utrolig fint og er veldig støttende! Mammas første kommentar var "Dette skal vi klare sammen,Rannveig!" Med det mente ho at jeg skal slippe å føle meg alene og at de skal støtte meg det de kan.. det er veldig godt å kjenne på... tror jeg er veldig heldig tross alt:)

Annonse

vi var forlova og gutten var planlagt. men han fant seg noen andre.. og nå vil han ikke ha noen ting med gutten som kommer..

 

jeg fortalte det til mamma før han stakk. så hun tenkte vel at dette går bra.. også virka det som hun fikk litt hetta når han stakk hun også..

men hun har vært god å ha.. vært med på ultralyd og er kjempe glad for å bli bestemor!! :) pappa er også glad for å bli bestefar og ble bare enda gladere da han fikk vite det var en gutt.. for her er det bare meg og lillesøster :P

de trengte litt tid på å svelge det.. men når det er gjort.. da er de kjempe morsomme ;)

jeg håper mamma kommer til å ta det like pent! har tenkt å vente til etter tre månder uansett... er redd for at det skal gå galt, pluss at hun ikke engang skal gidde å tenke på at jeg skal ta abort... heh. men jeg tror nok at hun tar det bedre enn forventet, når hun får svelget den største, første kamelen! vi var aldri sammen da. men det var ikke langt unna... så dukket xen hans opp.... og han ble usikker... så fortalte jeg han om "miniMe" han ville plutselig ha xen, xen vil plutselig ikke ha han lenger, fordi han skal ha unge med en annen.... hmmm..

men jeg gleder meg til å kunne dele dette med mamma uansett.... ;)

skal bli fint å ha henne "her" selvom hun bor femti mil unna ;)

det går nok bra:) jeg trodde mamma skulle bli sååå skuffa, hun visste jo at jeg og barnefar ikke var kjærester engang, men da jeg sa det til henne så var det ingen moralpreken og ingen kjefting, alt jeg fikk var ett lite huff da jenta mi og noen timer senere en sms fra henne om at en liten baby kunne bli fint det så om jeg ville ha den skulle hun støtte og hjelpe meg:) jeg ble mildt sagt paff, jeg tror vi undervurderer mødrene våre ofte for når alt kommer til alt vil de støtte oss gjennom både storm og sol om du skjønner:)

skjønner sååå godt hva du mener!! jeg vet jeg har "verdens beste mamma" på alle måter... hun har sagt hun skal kjøpe leilighet til meg etter hun har giftet seg i august.. snille mammaen.. håper hun fortsatt sier det når hun får høre jeg skal ha barn.. kan ikke bo her med to venninner lenger når termin nærmer seg ;)

oroer meg sikkert for ikkenoe men.... får se når dagen kommer for å informere bestemor ;)

Annonse

jeg er 20år om en liten måned, og venter barn i september.

Var sammen med barnefar i 1 1/2år, men ble slutt da jeg ikke ville ta abort..

Er litt difust hvilket "forhold" vi har nå, den ene dagen snakker vi ikke sammen og den andre dagen er vi nesten kjærester..

Det er no alltid noe;) eheh:P

Er 25, blir 26 i nov.

Har termin i november en gang.

Barnefaren ga klar tale når jeg sa jeg var gravid ( har vært sammen i over ett år...han er 32), abort eller så gikk han...

Ble jeg som gikk først da, for jeg gidder ikke å leve sammen med en sånn kar...savner han jo, men siden jeg har vært usikker p åabort, og han kun ville støtte meg den ene veien valgte jeg å flytte hjem til mamma for en stund...

vi leier leilighet sammen, men flytter ut nå i slutten av mnd, da leiekontrakten går ut...heldigvis...

Vet jo ikke hvordan han vil ta det når jeg sier jeg beholder, eller om han vil stille opp eller...ganske frustrerende...

han har en sønn fra før, og jeg har god kontakt med sønnens mor..

Mamma og bestemor er de i familien som vet om det, og de er støttende...visste mamma ville være det, men bestemoren min sier hun gleder seg hun og- overraskende hyggelig:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...