Noen spørsmål fra en utenforstående igjen. :-)

[Kjerringhelvetet <3]

Hei,

Jeg skrev tidligere dette innlegget http://www.dinbaby.com/forum/thread/8511467 tidligere, om at jeg leser litt her inne i ny og ne for å prøve å sette meg litt inn i hvordan det er å gjennomgå IVF. Hr et vennepar som driver med dette nå.

 

Mine venner er kommet såpass langt nå at de er ferdige med nesespray og har forsøkt å ta ut egg, men de finner ingen (?). Dette sier kanskje dere noe, jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke helt vet hva dette innebærer.

Kan noen forklare kjapt? Mine venner tilhører St. Olavs i Trondheim. Er det et ålreit sted i denne sammenhengen? Jeg har lest at folk føler at de er "på utstilling".

 

Kan de som har tid/katpasitet/lyst skrive noen setninger om hvordan de har det mens de gjennomgår IVF-prosessen? Uansett hvor i prosessen dere er, om dere skal til å begynne, om dere er midtveis, gravide eller allerede har født.

 

Tusen takk for hjelpen, og fortsatt KEEP UP THE GOOD WORK til dere alle! (Og si fra hvis noen av spørsmålene mine virker teite. Prøver bare å forstå så godt jeg kan.).

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Så herlig å ha en venn som deg da. som setter deg inn i dette og vil være der for personen.. fantastisk!! Jeg har ikke annet enn så si at denne prosessen er utrolig tung og tøff både fysisk og psykisk.. det er så mye som skjer med kroppen, og det er så mye venting og det er tøffe tak..

 

Men vi gir oss ikke... mislykket forsøk gang på gang!!!

 

Tenk å bare ligge med sin kjære og så bli gravid, det hadde vært deilig gitt hehe..

 

Klem

[Emma*den lykkelige venter]

Ja du er en god venn:)

 

-Desverre er det ikke alle som produserer så mange egg

-noen sykluser er rett og slett dårlige

-selv om man henter ut egg er det ingen garanti for at dise eggposene som blir hentet ut inneholder modne egg. rett og slett tomme eggposer.

-første forsøk er "prøve og feile". Vi mennesker reagerer veldig forskjellig på medisinene.

 

Håper vennene deres lykkes bedre neste gang:-)

[Gjest]

Hei Dodge.Tok frem en av mine gamle innlegg her ,med en liten link til en aldeles nydelig video som sier det meste.

 

Kopierer inn innlegget her....

 

Ønskebarnet......(en liten artikkel om det å være barnløs.)

 

For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn er en blanding av mange ting- også uforklarlige . De færreste er i en situasjon hvor de tvinges til å bli bevisste om hvilke drømmer og behov som ligger bak ønsket om et barn eller det å stifte en familie..

 

Mange planlegger å få barn på et passende tidspunkt i sitt livsløp...

det kan være rystende å oppdage at det å få barn ikke skjer så selvfølgelig som forventet - og noen blir tvunget til å innse at det kanskje aldri skjer...

Dette kan utvikle seg til en livskrise og spørsmålene begynner å ta form.. "Hva hvis jeg ikke får barn? Hvordan vil livet mitt forme seg uten?..Hvordan passer jeg inn i sosiale sammenhenger? Hva er meningen med mitt liv?"

 

Og så begynner behandlingene,,,,De barnløse beveger seg inn i en verden av hormoner, ultralyd,syklusdager, inseminasjoner,eggutaking,tilbakeføring av egg, blodprøver, håp, tro ,vanskelige valg , sinne og skuffelser- ofte om og om igjen!

 

Og i denne perioden prøver man å leve som normalt...Men er samtidig under et stort fysisk og psykisk press som er hardt og krevende. Alt blir satt på prøve, parforholdet, forholdet til venner og familie og kolleger,,,,

Ufrivillige barnløse er sårbare..

De fleste føler seg ensomme med sin barnløshet og møter altfor ofte manglende forståelse for problemet,...

 

Mange barnløse kan oppleve å miste selvfølelsen ved å oppdage at det krever medesinsk behandling for å få barn.For noen kan det være vanskelig å føle seg som "fullkommen" som kvinne eller mann.

Drømmen om fremtiden forsvinner ut av synet og følelsen av å ikke være

verdt noe, kan skape frykt for å bli forlatt.

 

Noen barnløse føler skam over å være ute av stand til å få barn, De stiller seg selv spørsmålet om barnløsheten er deres egen skyld og lurer også på hva andre tenker. Barnløse føler kanskje at de gjør noe galt heler tiden og blir "straffet" for det i form aav barnløshet.

 

Krise og sorg varer lenge,,,Og det kan være vanskelig å delta i sammenhenger hvor andre kansje ikke aksepterer eller forstår barnløshet og hva det innebærer,, Det krever masse energi for å skulle håndtere situasjoner der en blir konfrontert med sorgen. feks bemerkninger som virker sårende eller at andre overser problemet. Den barnløse kan fort føle seg annerledes og utenfor, og dessuten være nervøs for å utsette andre for sin sorg.......................

 

Her er den videoen jeg snakket om..

den sier mye på kort tid...

http://www.vocalicious.com/empty_arm..._arms_mod.html

 

 

[puppi1]

Gode venner er godt å ha....

 

De er nok litt såre i prosessen sin spesielt hvis de ikke fant noen egg.

 

Prosessen er slik: Nesespray, hormoner (sprøyter), uttak, innsetting og venting på svar (rugeperioden) om man er gravid

 

St. Olavs er et av de beste stedene å gjøre forsøk og har veldig god kunnskap om IVF - flere av ekspertene i Norge tilhører St. Olav

 

Lykke til med forsøket til vennene dine