Navnefest eller dåp?

[Gjest]

Jeg og min samboer diskuterer veldig om vi skal døpe barnet eller ha en navnefest. Vi er begge medlemmer av statskirken og han mener det er at argument for at vi skal døpe. Jeg er veldig i tvil, men føler mest for navnefest siden jeg vet med meg selv at det kan bli vanskelig å oppdra vårt barn i den kristne troen. Er selv ikke veldig kristen, går sjelden eller aldri i kirken og trur ikke på det som blir forkynnnet i kirken. Er biolog og tror mer på evolusjonsteorien. Burde nok ha meldt meg ut av statskirken, men har altså ikke gjort det ennå.

 

Vet med meg selv at jeg ikke kommer til å be Fadervår, synge salmer eller lese fra Bibelen til barnet vårt. Har heller lyst å snakke om alle ulike typer Religioner og la barnet ta et valg. Samboeren min mener at tradisjoner er like viktig og at vi av den grunn bør døpe.

 

Jeg er sååå i tvil, hva har dere tenkt å gjøre og hvor sterk må man være i troen for å døpe barnet sitt.

[plutseligbolle]

Her er det sånn at samboeren min er katolikk men han vil helst ikke døpe barnet. Svigermor ringte med en gang de fikk vite at vi var gravide og forlangte barnedåp....Han er litt strengt katolsk oppdratt men har tatt litt avstand fra det og går ikke så gjerne i kirka. Jeg er en slags agnostiker og meldte meg ut da jeg var 15. Hadde likevel ikke hatt noe imot en liten katolsk eller protestantisk seremoni, men gidder jo ikke gjøre det hvis ikke samboeren min vil. Det er jo vårt barn og ikke svigermors. Navnefest...vet ikke, kanskje det ikke blir noenting. Alle blir glade når hun kommer, det er vel hovedsaken.

[snart3barnsmor:)]

Jeg er ikke sterk i troen i det hele tatt, og vil nok heller ikke be fadervår og greier med barnet, men for min del føler jeg at dåp på en måte "hører med"... Høres sikkert rart ut, men for meg er det likt med bryllup: Jeg vil gifte meg i kirken, ikke så mye på grunn av det kristne budskapet, men fordi jeg føler det er et rituale som hører til der... Det er liksom et sted hvor en viderefører tradisjon.. Om barnet så velger å konfirmere seg borgerlig, eller melde seg ut av statskirken på et senere tidspunkt, er dette helt i orden for meg, det er et valg hun selv skal få ta.

[Gjest]

Vi kjem til å døype, men vi har tenkt å oppdra ungane våre med den kristne trua som ein del av livet (slik som det er for oss). Det blir sannsynlegvis dåp i den norske kyrkja, men meksikanaren er jo katolikk, så ungane våre skal få velje sjølve når dei blir større kor dei vil høyre til (om dei vil høyre til nokon plass)

[Gjest]

Her er vi begge medlem av statkirken, men begge konfirmerte seg borgerlig så for oss var det veldig naturlig å velge navnefest. Syns ikke noe om å stå å lyge en prest midt i fleisen om at joda vi kommer til å oppdra barnet vårt i kristen tro!!!!!

Har såpass respekt for at andre tror, at da syns jeg det er rimelig at de som tror også respekterer dem som ikke tror....

 

Har hatt to navnefester med Human Etisk forbund og vært kjempe fornøyd med det. Det er skikkelige flotte seremonier!!!

Så 16. september skal vi ha en til:)

[Gjest]

Jeg er humanetiker, mens min mann er medlem av statskirken. Men han er ikke praktiserende kristen. Jeg ser på humanisme som et livssyn akkurat som kristendom er et livssyn. Livssyn er noe jeg vil at mine barn skal kunne velge selv når de ønsker det. Jeg kan sørge for å gi de informasjon og forståelse av de ulike trossamfunn de måtte møte i den prosessen.

Vi har derfor hverken dåp eller navnefest, men vi synes det er viktig å markere at det er kommet en ny verdensborger. Vi har derfor en fest vi har valgt å kalle "Velkommen til verden!". Vi samler nærmeste familie til middag/koldtbord og kaffe/kake. De som ønsker sier noen ord om hva de ønsker for framtiden til den nye verdensborgeren. En hyggelig markering hvor familien tar i mot det nye medlemmet...

[Faylinn]

Vi kommer ikke til å oppdra barnet i den kristne tro, så vi velger navnefest fordi jeg ønsker en seremoni uten å måtte lyve. Barnet skal få lære om alle religioner og ta et valg selv når den tid kommer.

 

Alle former for seremonier har blitt gjort siden mennesket oppsto, så dette er ikke noe kirken har hevd på selv om mange mener det. Har hørt flere ganger at borgerlig konfirmasjon / dåp / ekteskapsinngåelse etc bare er tull og etterligning av en kristen seremoni, men det er i hvert fall tøys! Mennesker har til alle tider villet markere overganger i livet.

 

Selv elefanter har jo gravferdsseremnonier, uten sammenligning forøvrig. :-)

 

På den annen side kan man jo også si at det er lettere for barnet å velge kristen konfirmasjon uten å føle seg annerledes hvis han/hun alt er døpt å meldt inn i statskirken. Det er lettere å melde seg ut enn inn... Jeg dømmer ikke tvilere som døper barna i kirken selv om de ikke kommer til å be Fadervår, det føles bare så feil for oss. Kanskje dere skulle prate med presten om det, lufte tankene slik at det ikke føles som "lyving" når dagen kommer?

[Tom Pupp og Lille Snupp]

Jeg ble selv ikke døpt som barn, men ønsket å konfirmere meg i kirken og fordi min mor valgte å ikke døpe meg, måtte jeg døpes under en gudstjeneste i fullsatt kirke som fjortis for å bli konfirmert kirkelig.... Husker det var veldig pinlig og vi har derfor bestemt oss for å døpe Vesla, så får hun heller ta valget om borgerlig eller kirkelig konfirmasjon når den tid kommer uten å måtte gå gjennom "fjortis-dåp".