Da testet jeg negativt.

[Svifjert]

På rugedag 13. Jeg trodde virkelig jeg var gravid. Men nei.

Da var 5 forsøk over, og jeg tror jeg gir meg nå. Ble jo gravid men mistet på ett av forsøkene, så mannen mener vi bør fortsette. Men jeg orker ikke mer jeg nå.

 

Er sånn middels trist, innerst inne visste jeg at dette skjedde, selv om følelsen var god. Gruer meg til samtalen i kveld med meg og mannen.

Jeg har vel sånn delvis sagt at vi ikke skal gi oss riktig enda.

Så det spørs om han faktisk tror meg i hele tatt, virker som han tror at slike avgjørelser bare er et midlertidig resultat av en negativ test.

 

Synes synd på han, han vil aldri bli pappa.

men jeg orker ikke mer. jeg har prøvd 5 jævlige ganger nå.

 

Klem til dere alle.

[Millerine]

Det var trist å høre Paris. Særlig når du hadde en god følelse og trodde at dette virkelig skulle gå bra, da blir fallet desto større.

Etter fem runder skjønner jeg du er sliten og lei av dette i tillegg til at det er en stor sorg. Men jeg aner et lite håp fremdeles i det du skriver. Ta deg en så lang pause som du trenger og se hva som skjer. Det gjør godt å ikke ha noe press på sine skuldre en ang stund.

Håper ikke du gir opp hundre prosent ennå. Hva sier legene, mener de dere bør fortsette?

Klemmer

[søskenforsøk:)]

kjære deg, dette var synd å høre. dette er ikke lett dette her og jeg skjønner at du ikke orker mer. det er som du sier at du har jo blitt gravid, så sjansene er jo gode. du burde nok ta en pause, kanskje både du og kroppen har godt av det. du behøver jo ikke å fortelle mannen din et du er ferdig og ikke vil mer, men si at du trenger en pause til over sommeren, og så får dere finne ut av det da.

det kan faktisk hende at du har lyst til å prøve igjen senere, men bare ikke nå. uansett så ønsker jeg deg masse lykke til:)

[Svifjert]

TAkk for det, jenter men denne følelsen r nok ikke ny for meg.

Helt siden første forsøk gikk i vasken har jeg hatt lyst til å gi opp.

 

Da jeg ble gravid, var jeg ikke engang glad. Noe sa meg at det ikke gikk bra uansett, så gleden kom aldri. Og i uke 10 var det jo et faktum, selv om jeg hadde fått påvist hjerteaktivitet.

 

Ikke meningen å ta fra andre motet her, dere som orker mer enn det jeg har gjennomført er innmari sterke, og FORTJENER å lykkes! :-)

 

Legene mener at det ikke er grunn å gi seg enda, men dette er jo strengt tatt noe jeg må føle på selv. Prøverør har tatt fra meg livsgleden, jeg føler meg ikke som den jenta jeg var lengre.

 

Alle sier, "Ja, men tenk om du lykkes!"

-Jeg kan forstå det. At de sier det, altså. Men jeg kan ikke tenke meg at jeg lykkes, og da jeg faktisk gjorde det, klarte jeg ikke å nyte det heller?

 

Det er viktig å ha ståpå-vilje når man holder på med IVF.

 

-Men minst like viktig å vite når man skal gi seg. -For sin egen del.

 

Klemmer

[Blomsterpiken med jentefrø]

Hei! Jeg føler med deg. Jeg er i samme situasjon og livet suger hardt. Alle rundt med er gravide og lykkelige, og ja da mener jeg ALLE. Jeg har 2 gutter fra før , har en ny mann nå og er uforklaring barnløs. Legene vet ikke om det er "kun vi" som ikke kan få barn sammen , eller om det er meg det er noe galt med. det sliter virkelig å ikke vite. Mannen har ingen barn fra før og det sliter på meg å vite at han ikke kommer til å bli far. Dette sliter så veldig på forholdet vårt at jeg er faktisk ikke sikker på om forholdet tåler denne påkjenningen. Det er kjempetrist , men jeg kan heller ikke "leve" med tanken på at jeg "ødelegger" muligheten for at han skal få biologiske barn. Stygt å si det men det er "godt" å se at det er flere i min situasjon , føler meg så alene , stygg å ubrukelig akkurat nå. Vi har hatt 7 forsøk nå og det klaffer aldri . Jeg har vært gravid 2 ganger , men mistet i uke 8 og 11. Livet føles urettferdig nå , og jeg greier ikke glede meg over de barna jeg faktisk har heller. Hvordan er det med deg å mannen , er dette noe dere skal komme dere igjennom (har du virkelig tro på at dere vil være sammen for resten av livet) Jeg har mistet troen på oss. Jeg elsker han over alt på jord , men dette sliter sånn på forholdet at jeg vet ikke hvor jeg stpr lengre. Det er vondt når foreldrene hans "skylder" på meg for at han vil forbli barnløs og jeg føler de ikke godtar meg lengre og ønsker han skal gå videre med livet sitt uten meg...Håper du har svigerforeldre som støtter.. det er viktig. mine har gitt meg opp.........Anonym nå.

[Svifjert]

Uff, det hørtes virkelig ikke greit ut å være deg!

 

For å svare på noe av det du spør om, jeg kan vel ikke si at det sliter på forholdet, det sliter vel mest på meg..

Jeg sitter jo med skylden, som du sier. Og det er tungt å vanskelig å vite at man er årsaken til at et menneske ikke vil få oppleve det som er størst i verden.

 

Men jeg har en innmari fantastisk mann, da!

Forståelsesfull og snill, selv om han ikke har evnen å gi seg:-)

Han vil nok skjønne meg når vi snakker sammen, at jeg ikke orker mer.

 

Jeg synes det var veldig trist at du ikke evner å glede deg over de barna du har, dette har bare gjort meg enda gladere for den jenta jeg sitter med i dag.

Det er mye mer synd på de som aldri får oppleve det enn meg, selv om jeg også synes det er vanskelig. Jeg har jo en datter, en innmari flott en også:-)

 

Synd at du har så lite oppegående svigerforeldre som legger "skyld" på deg, dette er jo tross alt ikke en situasjon du har bedt om.

Jeg tror det er innmari viktig at du snakker med både de og mannen din om dette du skriver her. Det er ikke greit å ha det slik!

 

Når det er sagt, elsker du mannen din, og han elsker deg, er jeg sikker på at dere kommer dere igjennom dette.

 

Mannen min sa noe veldig sant en gang.

"Jeg giftet meg med deg for at du er den eneste for meg, ikke for at du skulle gi meg barn"

 

Håper mannen din ser verdien i det å få delta i dine sønners liv, det er jo et kjempeflott alternativ spør du meg! :-)

 

Lykke til videre, og om du fortsetter kampen håper jeg virkelig du lykkes!

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Dette var trist... og skjønner deg super godt.. jeg har slitt i 11 år jeg og ble gravid siste forsøk nå, men mistet.. det tar på dette her, ingen tvil om det!!

 

Ønsker deg alt godt i fremtiden og håper dere lykkes!!!!!!!!

[Emma*den lykkelige venter]

Så trist at forsøket endte negativt.

Skjønner du er sliten og lei av hele prøverørskarusellen. den tar knekken på livsgleden, og hva gjør vi uten livsglede??

Jeg håper du tar en avgjørelse du kan leve med .....ønsker deg lykke til.

 

Ta godt vare på deg selv.

 

Klem:-)

[puppi1]

Klem til deg også, vet hvordan du har det. Mannen min har det på samme måte. Andre gang jeg er overstimulert, men han tror det bare er å sette igang maskinen hele tiden. Tror ikke jeg orker etter dette forsøket (5 + 1 frys). Han henviser til Jenny Jensen som gikk gjennom 10 forsøk....men folk er forskjellig.

 

Lykke til

[Svifjert]

Hvorfor må menn trekke opp hva andre har klart å prestere?

Finns vel menn som kan løfte biler også, med tenna!

 

-Du får be han prøve det! :-)

[puppi1]

God ide. Nå har jeg sett litt på innleggene som har gått og hva diskusjonen dreier seg om og jeg må si meg enig. Jeg har vært på BIM i 3 år og det er visse personer som aldri svarer på mine innlegg. Jeg har hatt for mye "tragedie" som ikke de kan måle seg med.... Det jeg synes er trist er at nye ikke får svar heller. Derfor svarer jeg alltid nye hvis jeg er i forsøk og har behov for å gå inn på BIM for syklig nok så blir man litt avhengig av disse sidene i rugeperioden.

 

Skjønner....

[Svifjert]

Ja jeg vet hva du mener, jeg også har styrtet inn hit når jeg har vært i"gang" igjen. Men jeg har blitt like skuffet hver gang.

 

Makan til gjeng-mentalitet og "jeg har det værre enn deg" sutring skal du lete lenge etter!

[Mrs. icsi og småen]

HEI!

Ville bare si at jeg synes det er synd du vil gi opp. Men du vet best selv hva du orker!

Bruk tiden fremover til å ta vare på hverandre!

 

Klem fra

[Svifjert]

Takk for det, Mamma mia!

 

Men jeg ser ikke på det som at jeg har gitt opp, jeg går bare videre!:-)

Så nå venter det en 2-3 år med venting i adopsjonsprosess.

 

 

[Gøril og Jesper :)]

Veldig trist å høre at det ble negativt igjen

 

Litt usikker på hvem du er pga nicket, men er 90% sikker at jeg allikevel vet hvem du er..

Har fulgt deg nøye her, og derfor ble jeg enda mer trist å lese at det gikk som det gikk.. Hadde sånn tro på at det skulle gå bra nå.

 

Håper jeg ikke tuller nå, og at du er den jeg tror du er.. Skal ikke røpe gamle nick, for skjønner jo at det er grunn til at du har nytt nick..

 

Jeg ønsker deg all lykke til fremover, og håper at det går bra, tross alt!

 

Tenker på deg.

 

Klem Gøril

[miss 80 høygravid-ks 23.1.09]

å nei, dette var ikke noe kjekt..Forstår godt at du er drittlei hele greia nå, men kanskje når du får alt på avstand, vil du være klar for ny runde?!

 

Håper ting går seg til for dere!!!

 

Goklem til deg:)

[nusse 77]

uff det var trist.

vet hvordan du har det,man mister litt av motet for hvert forsøk man tar..

jeg er på mitt 4 forsøk så jeg skjønner du er sliten,for det er jeg også..

vil sende deg en stor trøsteklem

[nusse 77]

huff jeg glemte og skrive en ting

maaange tester ikke positivt før etter 14 dager,så det er et lite håp..

søstra mi testet positivt på dag 16..

klem

[summerbaby]

Uff jeg ble lei meg jeg nå. Ønsker så at alle skal lykkes... Bare du vet hva du føler og bare du kjenner hva som er best for deg. Lykke til videre uansett hva som skjer.

 

Kos

[finetine]

 

Vil bare gi deg en klem jeg. Trist at det ikke gikk denne gangen heller..................

Når noe tar livsgleden fra en bør man nok gjøre som du vurderer nå og "velge" å sette en strek for dette prosjektet.

 

Ønsker deg lykke, lykke til videre med livet og til å finne igjen gnisten, den finnes der under alt det vonde..........

 

trøsteklem

 

 

[Mille38]

huff, så leit. Vil også ønske dere lykke til videre med livet og beslutningene fremover:)

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Trist å lese dette gikk galt...

Men jeg håper en ny vår,andre tanker og opplevelser,gir deg retningen videre.

Beste ønsker fra meg.

[Brumm]

Ønsker å gi deg mange mange gode klemmer. Dette er urettferdig. Godt du har en fantastisk mann. Dere skal klare dette sammen en dag!!! Det er vondt og sorgen er stor. Men du er virkelig sterk!!! Jeg "hørte" et håp i innlegget ditt, og da er du allerede på god vei. Vi må kjempe videre for det vi tror på!!! Og dette skal vi klare lille venn!!! Og det er godt det er vår nå! Det hjelper at vi går lysere tider i møte!

Masse trøsteklemmer fra meg!

[Ann-ch.]

Trist å høre at det ikke gikk denne gangen heller. Vil bare ønske deg masse lykke til videre,uansett hva du/dere velger å gjøre.

Trøsteklem fra-

[Dubbe]

Hva med adopsjon? Det burde vel være ett alternativ?