Jeg er livredd....

[Anonym bruker]

Jeg er veldig veldig redd for å skulle føde at barn og jeg har som flere andre her bestemt meg for at skal jeg noen gang ha barn så skal jeg ha en garanti for at jeg får ks eller så velger jeg faktisk å aldri få barn. Det jeg er redd for er smertene, det å bli klippet i eller å sprekke opp. Og jeg er også redd for at alt skal bli så anderledes der nede og at sex livet skal bli ødelagt for alltid.

 

Jeg visste ikke at det fantes noe som het fødselsangst, men jeg er glad for at det finnes flere som er i samme båt som meg. Alle venninnene mine sier at jeg kommer til å endre mening og at det er normalt å føde barn og at man glemmer smertene med engang barnet er ute. De forstår meg ikke. Jeg vil ikke at barnet jeg eventuellt skal bære på skal lide innimagen min pga at jeg er livredd for det som skal skje.

 

Han som er sammen med min svigermor sier at det er svært uvanlig for en jente og føle det på denne måten og jeg føler meg unormal.

Jeg er ikke bare redd for å føde, men også "redd" for babyer. De er så små og sjøre, jeg er redd for at den ikke skal få det bra. Redd for det vinglete hodet og at skallen ikke er ordentlig grodd igjen. Jeg er også redd for å ha annsvaret for et annet liv. Huff håpløst tilfelle jeg gitt. Kanskje best for meg å aldri få barn for jeg kommer vel til å engste meg i hjel, gjør jo nesten det allerede.

[Gjest miang20&alicja10.06.07]

Hei.

 

Det er veldig få som vet om dette , folk flest tenker at "alle er jo redd for å føde uansett", men hos noen blir denne angsten så stor at noen velger ikke å få barn, eller hos noen (f.eks meg) overskygger det hele gleden ved å gå gravid, det å få et barn etc.. Dette blir ofte ikke tatt på alvor før helt til slutt hvor det er for sent.

 

Han som er sammen med din svigermor er fryktelig ufølsom. Be han om å tenke seg litt om, han skal aldri gå igjennom det allikevel.

 

Jeg er også redd for babyer, jeg kjenner ingen babyer, de er så små og jeg forstår de ikke. Men jeg vil jo ha denne her da. Men jeg syns det hele er fryktelig skummelt.

 

Det jeg råder deg til er å gå å oppsøke hjelp hos noen profesjonelle allerede nå før du er gravid. Det skulle jeg ha gjort og jeg angrer pa åt jeg ikke gjorde det før.

På Ahus f.eks har de noe som heter Embla, og på ullevål har de Gaia-prosjektet. ring litt rundt og be om å få snakke med noen faglærte om dette, ingen skal trenge å ha det som deg.

 

Send meg gjerne en post om det er noe du lurer på.

[litenogtjukk]

Hei, ser Du er engstelig for fødselen og babyen etterpå, vil bare nevne at jeg selv har født tre barn med 2,5 og 2 års mellomrom. Jeg var nok naturlig engstelig selv, men det er igrunnen ikke selve det å få ut barnet som er det værste, jeg vil si at det åpningen som er ubehagelig, men det varer ikke lenge av gangen, og slikt som om du skal spjære ell.det merker du ikke noe til, kroppen din er så fokusert på det som skjer, at kroppen kobler litt ut når det gjelder smerter.(tar man ks så får man sammentrekninger da også, men det tar deg mye lenger tid å komme til hektene igjen.) Så mitt råd til deg er å ta kontakt med jm.eller noen som nettopp har født,de er kanskje av en annen oppfatning av det hele.for det er mange som liker å "skremme" vordende mødre!!

Selv da mitt første barn var født bare sekunder etter, så sa jeg: jøsses dette skal jeg gjøre igjen, da var smerter og alt borte: Ang. tanken på å stelle den lille føyer seg helt naturlig inn, litt usikker med engang, men det er så mange barnepleiere der som vil hjelpe deg. Vær trygg på deg selv

Ønsker Deg/Dere virkelig lykke til og håper Dere andre som leser dette vil få en like fin fødsel som jeg hadde.Men det er litt sundt å grue

seg, vi er da mennesker.

Håper at dette var litt beroligende for noen. Ps. Sexlivet merker du ikke noe forskjell på ang.nedentil, men barnet vil være litt mer i fokus (hvertfall frem til neste gang du vil ha barn.Hihi)

[Guldamedgull]

Jeg tror at mange av de med fødselsangst vet mer om fødsler enn de fleste, Sånn er det med meg iallefall. Har alltdi lett etter "smutthull" eller noe som kan berolige meg!

Det som beroliger meg minst er å høre folk snakke om den vonde fødselen som var glemt i det sekundet barnet var ute. Som forteller hvor flott det var med fødsel og som kan fortelle at det verste ikke er fødsel men åpningen!! Vi trenger ikke høre hva det verste er. Folk med ekstrem anst slik osm HI her vet nok dette og er sannsynlig en smart oppegående jente som folk er overrasket over kan være redd for noe! Og alt det du skrivet pocahontas vet hun! Og vet vi andre også!

 

Jeg vet du bare vil hjelpe! Du hadde sikkert noen kjempe fine fødsler men det gjelder ikke oss. Det var din fødsel og det er ikke sikkert jeg er like heldig! Ta deg en liten tur å kikk på de andre trådene! Vi trenger ikke å høre om hva som er verst eller hva som kan skje med ks. Vi vet det!

Det som hjelper er å vite at man ikke er alene. At man har noen å lufte tankene med og vite at man ikke er alene. Så får fagpersonell stå for informasjonen.

 

Kjære HI! Send meg gjerne en post eller noe! Jeg er gravid med angst og har vært i gjennom mye når det gjelder samtaler med jm, leger og diverse, så kanskje jeg kan hjelpe!!

 

Klem fra Hetti!

[Gjest miang20&alicja04.06.07]

Argh hvorfor skal alltid folk fortelle om sine 'drømmefødsler'!!

 

koselig for dere og kjempekult omdet hadde gjeldt for alle. Det er ikke alle som har det sånn

[Guldamedgull]

Hei Miang. Ja det er ganske utrolig. SOm om det skulle gjelde oss. Ja ja, de mener det godt!

De burde lese litt mer før de kommer med sin preken!