Er så sliten....

[Anonym bruker]

hei.

Har det ikke særlig godt i disse dager.

Alle sier jeg må nyte baby tiden, men jeg klarer det bare ikke.

Er veldig gla i jenta mi, og nyter selvfølgelig tiden når hun er våken i godt humør.

 

Men.

Hun har virkelig sensitiv mage, og må passe på alt jeg spiser. hun reagerer på så veldig mye. Så hun har veldig ofte vondt i magen.

Da vil hun ikke sove, og holder på til hun sovner av utmattelse.

Det betyr mye bæring, løfting, og opp å ned av sofaen når hun våkner av luft smerter hvert 5. min.

 

Dette hadde sikkert gått greit om det ikke hadde vært for bekken plagene mine. De er blitt så ubeskrivelig vonde. mye verre en når jeg var gravid. Går til behandlig hos kiropraktor, men får bare mere vondt.

Turnuslegen på 6. ukers kontrollen sa at bekken plager ikke var noe å gjøre med. Så det var hjelpen jeg fikk der.

 

Hvordan skal jeg klare å nyte baby tiden når den er så tung for meg.

Føler meg som en dårlig mor når jeg ikke klarer å nyte tiden. Alle snakker om hvor flott å fint det er med baby. Er det virkelig bare jeg som synes det er tungt?

 

Er så lei meg. Har grått i hele dag. ( og hele helgen for så vidt)

Sambo jobbe skift og de "få" timene jeg er alene med babyen gjør meg helt utslitt, og bekkenet forverres drastisk. Klarer knapt å legge meg i sengen.

Må nå be om hjelp når sambo er på jobb.

 

Deler det med dere januar jenter, i håp om litt støtte og for å få utløp for følelsene mine. Velger å være anonym, håper på forståelse for det.

[morra di]

Hei

Du er ikke aleine. Jeg synes også dette er slitsomt. Men skammer meg nesten over å tenke sånn. Man SKAL jo lissom kose seg hjemme i permisjon. Men for meg er mammarollen fortsatt veldig uvant. Og jeg blir frustrert når jeg ikke skjønner babyen min. Koser meg selvfølgelig veldig når jeg ser han er blid og fornøyd, men han er jo selvsagt ikke alltid det. I dag har han f.eks vært veldig sutrete uten at jeg skjønner hvorfor og uten at jeg har klart å "fikse det". Da blir jeg fortvila og stressa. Er sikkert en vanesak og noe en mer erfaren mor ikke ville grubla så mye over.

 

Dette blei kanskje litt rotete. Ville bare si at du ikke er alene :-)

[Anonym bruker]

Takk for det. godt å høre at jeg ikke er den eneste. følte meg nesten rar jo.

[Mammaja 120107]

Hver baby er forskjellig. De som sier det er flott og fint med baby har en enkel en, resten er for sliten til å si noe som helst. Jeg har fått en "enkel" baby denne gangen, men det var det absolutt ikke enkelt med førstemann.

Høres ut som du har veldig mye å slite med. Men det blir bedre og jeg tror det er veldig vanlig at man ikke synes det er så stas med baby de første månedene. Husker den første barselgruppa mi, vi var 8 jenter som etter 3 måneder alle sa at dette absolutt ikke var noen som fristet til gjentagelse.

Lillegutten min reagerer også på mye av det jeg spiser og for meg har det vært enklest å kutte ut det jeg tror han reagerer på + sikker litt til.

 

Og har du slekt og venner i nærheten, be om hjelp!!!! Ikke tro at du skal måtte klare alt selv.

 

[selma07 og engel]

Høres ut som om du sliter litt ja! Og du skal vite at det er mange som har det sånn!!! Du er ikke alene og det er lov å tenke slik du gjør! Tror at du får det lettere dersom du tillater deg å tenke sånn av og til!! Bra at du koser deg når jenta di har det bra da!! TRøsten kan kanskje være at det er mye som endrer seg når hun blir 3 mnd!! Lykke til og prøv å vær sterk! Dette er bare en fase i et helt langt liv!!! Hun skal jo være her sammen med deg resten av ditt liv:-)