Rs virus. En vond historie.

[Cbabe med lille mannen]

Har ikke fått vert så mye inne her etter at jeg fikk min lille prins den 7 januar. Tiden flyr med to små i hus. Jenten min på 3 skall haentes og bringes i barnehage, mat skall lages og huset ordnes og ikke minst så må jeg jo ha tid til min lille prins.

 

På toppen av en hektisk hverdag så har vi vert tre uker på sykehus med vår lille mann. Det begynte med snufsen nese, nysing, hosting og at han gulpet mer enn vanlig. Han ble tettere og tettere så vi bestemte oss for å dra på barneklinikken.Vi ble undersøkt og lagt inn for lille mannen vår slet litt med pusten. Dette var en torsdag.

 

Fredagen ble han dårligere og dårligere, det var så grusomt å se at han slet sååååå med pusten sin. han var kobblett til en monitor som målte hjerterytme, puls og oksygenmetning i blodet. Han fikk innhalasjoner hver andre time for å gjøre det lettere å få puste men det hjalp ikke så mye. Og tingene ble bare verre og verre.

 

Kl. 3 natt til lørdag ble vi sendt på intensiven for å få mere pustehjelp, men når vi kom di bort så mente de at han ikke behøvde hjelp alikevell. Så lørdags formidag ble vi sendt til bake til barnekliniken.

 

Lørdagen ble lang og gutten vår ble veldig dårlig, legen som var på vakt og hadde oss viste seg å være av den arrogante sorten. Jeg prøvde flere ganger å si til henne at han ble dårligere og dårligere, men det skjøntte hun visst ikke. Sykepleierene som var med oss var også fortvilet, de så jo det samme som meg. Til slutt så var han så dårlig at han nesten ikke pustet han var helt grå og hang helt slappt i armene på pleiern vår. Det kom en annen lege innom til oss og ting begynte å skje raskt. Vår lille mann holdt på å dø, vi sprang i gangene tilbake til intensiven, vi måtte stoppe en gang for lille mannen vår var så dårlig at vi holdt på å misste han.

 

På intensiven ble vi igjen godt mottat, og han ble lagt på en cpap som skulle hjelpe han med pusten. men dette var ikke nok. Lungene hans var så syke at de holdt på å kolapse. Han måtte på respirator.

 

Søndag kveld ble han lagt i respirator. Det var så mye leger, pleiere, maskiner, slanger og nåler alle veier at det var grusomt. d¨Det var jo min lille mann som jeg hadde ventet så lenge på som låg der. Mitt oppi allt dette. Merkelig nok var det på en måte en lettelse å se han også, for endelig fikk han nok lufft. Han fikk fargen igjen påå kroppen og så egentlig fredelig ut.

 

Vi fikk tildelt eit foreldre rom på b.klinikken, intensiven fikk nr. til min mobil og sa til oss at vi måtte prøve å sove litt. Vi var litt på utsiden av oss selv. Men kom oss nå i seng i 1 tiden natt til mandag, Jeg gren meg i søvn. Dette vvar vår 4 dag på sykehuset og aldri hadde jeg trodd at tingene skule bli så alvorlig.

Kl 3 natt til mandag ringte telefonen min,vi hadde sovet i 2 timer. Det var fra intensiven, de sa att nå måtte vi løpe....skynt dere bort hit til intensiven gutten deres får ikke nok lufft........

Vi løp, jeg fikk nesten panikk i de alllltfor laaaange gangene var sikker på at han var død før jeg rakk frem. Vi kom inn på rommet hans som var fullt i leger og pleiere de jobbet hva de kunne for å redde han. Det klarte de.....

 

Han mått over på en annen type respirator.

De neste 8 dagene husker jeg ikke mye fra. Jeg pumpet meg for melk hver tredje time, var inne og pratet med lille mannen min, gren mye, drakk mye kaffe, hadde mye besøk avv familie og gode venner.

Det var lange lange dager, vi viste jo ikke om det kom til å gå bra. Det var kritisk sa de hele tiden.

 

Men så begynte endelig ting å snu han så ut til å komme seg. Til slutt etter 9 dager i respirator ble han tatt av og fikk puste selv. Endelig fikk jeg se de nydelige øynene hans igjen og ikke minst så fikk jeg endelig holde han godt godt inntil meg. Det hadde gått bra. Det hadde verken vi elle legene trodd. Han hadde vert så syk at han skulle vert død. Men heldigvis så har vi fått en super sterk gutt............ Vi ble værende på b.klinikken enda en stund. Totalt 3 uker.

 

Nå er vi hjemme, jeg er sliten og litt engstelig men jeg tror det kommer til å gå bra. Vi får ikke gå ut enda, bare være inne å kose.

 

Av Rs barn så er det veldig veldig få som blir så syk som dette, vår lille mann er den sykeste de har hatt på lenge. Heldigvis er han sterk, visst ikke kunne denne historien knust mitt hjerte.

 

 

 

[Cbabe med lille mannen]

Ser jeg ikke har ordnett nicket mitt engang enda........=)

[Cbabe med lille mannen]

Da var det endret......

[Kaosmamma' n]

Stakkars den lille mannen din, håper at alt nå går riktig vei. Lykke til!

[selfangerkjerringa]

Hjelpemeg her sitter jeg og griner som bare det... åh så godt å høre at dere har det bra, men samtidig så utrooolig skummel lesning :/ Ble forbanna da jeg hørte om den arrogante legen! Håper vi aldri blir nødt til å møte sånne mennesker, da tror jeg at jeg kan risikere å miste fatningen totalt...

 

Gleder meg på deres vegne, og ønsker lykke til framover

klem fra meg og jentene (jeg har også ei på 3 og ei på snart 3mnd!)

[chri chri-83]

huff tårene mine triller.

Er så glad for at du har fått en slik sterk liten mann.

Håper alt kommer til å gå bra nå.

[mimmi`80 - 07 & 09]

huffameg. Sitter her og gråter, samboer har tårer i øynene (måtte lese denne høyt for ham). Jeg kan så alt for vel sette meg inn i situasjonen din. vi har også vært på sykehus pga RS. Vi ble fortalt når vi kom at det fra da kunne gå begge veier. Han kunne enten bli bedre, eller veldig mye værre. Heldigvis for oss ble han bedre. Jeg kjenner det i magen den følelsen dere må ha hatt når dere var på sykehuset. Heldigvis gikk det bra. Dere har tydeligvis en fantastisk sterk gutt som er sulten på livet

[Bellen^2]

Uff, for en grusom opplevelse å måtte se sin lille så syk. Jeg kjenner historien din treffer rett i hjerteroten. Utrolig godt å lese at lillemann er en liten fighter som ikke gir seg så lett. Nå håper jeg dere får anledning til å puste ut og nyte tiden sammen.

[Gjest]

jeg vet hvordan du har det.. Har selv vært inne med lillemann min, og det har vært en ekstremt tøff tid.. Har ikke orket å skrive om det her inne, synes det var tøffe greier. Selv om jeg er mor til 3 levende nå, så mistet jeg en datter før lillemann, og derfor orker jeg ikke skrive om slike ting, det er tøffe greier..

 

Men der var jo heldigvis en lykkelig slutt på denne historien, prøve å senke skuldrene og nyte hver dag fremover

 

 

[Januarjubel!]

Huff, det var trist lesning, men herregud så flott at det gikk bra!

Gi en klem til lillemannen fra meg! Og til dere foreldre selvfølgelig. For et mareritt, regner med dere er ganske så skjelvne fortsatt...

[Labbetøs]

Hei. Aller først må jeg bare få sende deg en støtte-klem. Jeg vet at dette er helt grusomt for deg. Jeg har selv vært innlagt på sykehus med RS på min lille engel. Vi ble heller ikke tatt på alvår før maskinene pep alle veier, og lilletulla lå med puls på 220. Jeg var så redd at jeg regelrett tisset på meg. Kan jeg spørre hvilket sykehus du var på? Behandlingen vi fikk på sykehuset var på langt nær tilfredsstillende, og det kommer mest sansynlig til å bli en episode med pasientombudet etter dette. Tilhører du samme sykehus vil jeg gjerne ha deg med på det om du orker.

Godt å høre at det gikk bra til slutt i hvertfall. Det er så grusomt når det står på.

[Mammaja 120107]

Ved femte avsnitt var det vanskelig å lese videre gjennom alle tårene. Ingen burde måtte se sine barn alvorlig syke, det hjerteknusende å bare høre om det. Skjønner ikke hvordan jeg skulle overlevd om noe skjedde med mine små.

Men utrolig bra at det gikk bra til slutt, ønsker dere alt godt framover.

[Frk. frustrert med alle de små]

puh...for en historie. Får helt vondt inni meg. For et mareritt. Nå vet dere i alle fall at dere har en utrolig sterk liten gutt!!!!

Det er viktig at dere passer godt på dere selv, psykisk, nå etterpå, for all engstelsen og uroen setter sine spor..sikkert ikke hos alle men. Min førstefødte hadde streptokokk b infeksjon, heldigvis ble det oppdaget med en gang - men de dagene med engstelse både før og under behandlingen gjorde oss generelt ulolige for gutten vår i lang tid etterpå. Lykke til og kos dere masse, masse, masse:)

[babygutt jan07&??nov10]

Huff! så forferdelig å lese historien deres - får vondt i meg! Men godt at gutten deres klarte seg!! Godt at han er slik en sterk gutt!!! Sender dere mange varme tanker! Lykke til videre med deres sterke lille mann!!

[selma07 og engel]

Helt utrolig at leger kan gjøre sånn... Men det er noe med at dersom det hadde vært deres eget barn så hadde de nok handla litt kjappere... Skummel historie, og det står virkelig respekt av dere som foreldre:-) Godt at det går bra med gutten deres!! Lykke til videre:-) goe klæmma fra Selma og mæ!!