Å leve andres liv...

[Gjest anouschka with Love]

Har en jentegjeng jeg kjenner som mesker seg i andres liv. De spør og graver om hvor ofte jeg snakker med barnefar, hvor god kontakt vi har osv. Blander seg inn i ting av ren nysgjerrighet -og jeg vet de snakker om det når jeg ikke er tilstede.

Jeg blir litt oppgitt over hvor lite folk engasjerer seg i seg selv, og eget liv. De elsker å baksnakke andre i tide og utide. Blir dårlig!

 

Puhh, ble mye! Jeg er heldigvis utdannet coach. Nyttig lære oppi alt for å mestre mine egne valg og følelser, men noen ganger så tar enkelte pusten fra meg. Jeg ser helt klart hvem mine venner er -og hvem jeg ikke har tenkt å ha i livet mitt.

Jeg er snart 30 år, hadde trodd andre var mer voksne. Men jenter tenk en sak!! Nå vet jeg ikke om dere har opplevd samme sak, men tenk hvor fordomsfrie vi blir!! Hvor rene og lite dømmende overfor andre!

 

Det er så viktig å respektere andres syn på verden! Og det er DITT liv! Du som bestemmer. Ikke samfunnets forgrodde Jante lov!

 

Sønnen min på 10 år sa noe fint til meg. Han sa "mamma, skal alle de menneskene som ikke vil være kjærester lenger eller skiller seg, drepe barna sine da?"

Og han hadde rett...min kjære sønn. Du vet ikke hvem som er fra hverandre om et halvt år, og mitt ufødte barns liv er verdt en hel bygd som skravler .