Isjiassmerter! Flere?

[Nilla :-) jenter 05/07]

Har periodevis vært plaget med litt smerter som ståler nedover i venstre ben, men i helgen kom dette akutt. Klarer nå såvidt å gå. Var hos legen på kontroll og hun ville ha meg tilbake torsdag.

Det jeg lurer på er; har dere hatt disse plagene før dere ble gravide?

Hvis dere har født tidligere, ble det værre av graviditeten? Ble dere bedre rett etter fødsel? Hvordan behandling får dere? Svømming/fysio e.l?

 

Takknemlig for svar :-))

[2 _skjønnejenter_]

hei hei

 

det er vist vanlig kunne få det mens man er gravid....og som oftest går det over erter 2 til 3 uker.....(eller til ungen har snudd litt på seg)

 

jeg fikk så vondt at jeg havnet på sykehuset med morfin som smertelindring....men når jeg kom inn der var de ikke sikker på om det var det eller prolaps i ryggen....jeg har hatt smertene i 1,5 mnd nå og har 3 uker igjen til terminen..

 

du kan ta paracet og paralgin forte... det var det de sa på sykehuset til meg iallefall... ingen av disse skadet babyen...(selvfølgelig ved moderat bruk da)

 

håper det går fort over til deg!!!!!!!!

unner ingen dette.....hvor langt er du på vei da??

[Fire småtroll]

Jeg hadde det i begge mine første svangerskap. Ble 100% sykemeldt i uke 26-27, da jeg ikke klarte stå på høyrebeinet, smerten strålte helt ned i ankelen, men var værst over rompa og bak låret.. Hos meg var det bekkenløsning som klemte på isijas nerven.

Alle bevegelser var vonde så lenge svangerskapene varte, men det tok ikke mange dagene etter fødsel før de bare forsvant (litt gradvis). Har ikke hatt noen problemer hverken før eller etter svangerskap.

 

Denne gangen har jeg av en eller annen grunn sluppet unna :-)

Lykke til videre til deg, spørs om du ikke må ta det rolig resten av svangerskapet, ta hensyn til smertene. Jeg fikk fysioterapi, med masse råd om hvordan man best skal bevege seg med bekkenløsning og det hjalp litt.

[Nilla :-) jenter 05/07]

Takk for svar begge to :-) (både over og under)

 

Jeg er 28 uker og er ganske fortvilet med tanke på min datter som jeg føler jeg ikke helt klarer å ta meg av (jeg krabber mye på gulvet). Det blir mye på pappaen, som dessverre har mistet sin far akkurat og henger etter med skolearbeidet sitt også.

Ja, ja.. Føler meg allikvel heldig for at jeg tross alt klarer å bevege meg, dog veldig sakte og med skikkelig vondt. Hos meg er det også bak på rompa og nedover i benet-sikkert det som er vanlig...

 

Glad jeg skal tilbake til legen på torsdag.

Når jeg våknet i morges tenkte jeg at det var en kjip drøm, når jeg reiste meg opp forsto jeg at det faktisk var virkelighet...