Mest min baby.

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Eg føle at babyen som ligg i magen min e mest min, d e jo egoistisk av meg, men sånn føle eg d...

E d nån fleire der ute som føle d samme?

 

 

[Gjest]

jeg gjør:) det er vel fordi man i mitt tilfelle er den som bryr seg mest om den lille, barnefar gidder jo ikke bruke pust på å spørre om han så..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Barnefaren til Emilie, har først no bynnt å bry seg virker d som, han prøvde jo å ignorrere at han skulle bli far først..

Mens eg har brydd meg heile tia:p

Ågså like eg ikkje tanken på at han skal være aleina me ho, uten meg..fordi ho e jo mi datter:p (Tenke liksom ikkje på at d e hannes datter også)

Veldi ego egentli så eg håpe at eg klare å skru d av når ho likje tøtta kjem tell verden;)

 

[Avienda]

Jeg og tenker at lille skatten min er mest min baby. Eller...jeg tenker egentlig at han er BARE min baby.Pappaen hans vil ikke ha noe med han å gjøre... vet jo ikke om han tar "til fornuft" etter at småen er født, men heg tenker som det at jeg liker ikke tanken på at han skal være alene med han uten meg,for det er jo MIN baby... Han har jo ikke vist noe interesse i svangerskapet, så da kan han ha det så godt...

MIn baby! hehe

[Gjest]

ja men man tenker jo sånn, jeg tenker min sønn.. ikke vår sønn:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

D e jo bra at d e fleire der ute som tenke sånn da:p

 

*min bare min*

[Gjest]

hehe my own, my precious:D helt ærlig så ser jeg ned gru fram mot den dagen barnefaren skal ha lucas, når ungen min skal være borte fra meg en hel helg og jeg har ingen kontroll på hva faren driver på med.

kommer han til å passe på å skifte bleie ofte nok, vil ha få nok mat, kos , oppmerksomhet.. vil faren passe på å følge den oppdtagelsen jeg vil prøve på dvs ikke spise godteri , aldri heve stemmen til barnet.. prøve med en pedagogisk oppdragelse som går på konsekvenser og belønning istedet for at man skal trenge å kjefte og styre..

vil ha være snill og aldri legge en finger på han på noen måte? vil ha la mamman sin sitte med ungen i helgene mens han fester.. alt dette og så mye mere tenker jeg ofte på.. sikkert og visst er det at første året skal jeg sørge for å passe på å følge med på hvordan han er med lucas når han besøker oss, skal passe på å lære han å skifte bleier og vise hvordan om det er ting han ikke kan eller vet!!

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

D e akkurat som at du har skrevet ned akkurat d som svirre rundt i tankegangen min!

 

E d sånn at barnefaren ikke har krav på at babyen skal være på overnatting hos han alene d første året???

For d trudde eg åg, men d virke som at barnefaren trur noe annet.

 

Han trur at ho skla være masse hos han og familien hannes d første leveåret, overnatting i helgene osv... Og at når datra våres er et år så skal hun bo annenhver uke hos oss..

Skjønne ikkje koffer han trur d, men d e jo ikkje sånn d blir å bli (Førr eg vil ikkje ha et sånt opplegg)

 

Regna med at d blir annenhver helg etter d første leveåret kanskje, og eg veit at ho aldri blir å leve annenhver uke hos han... Så eg veit ikkje kordan barnefaren har kommet fram til den konklusjon.

 

Grue meg litt tell å fortelle han kordan d blir å bli, no som han først har bynnt å vise interesse og glede over emilie..

 

Men d går seg vel tell på en måte, førr d e jo eg som har foreldransvaret, og eg blir ikkje å gå me på nåka annenhver uke ordning.

 

Trur ikkje at d e bra for et barn å ikkje ha et fast stabilt holdepunkt til 1 hjem. Å bli flyttet rundt på annenhver uke i en så ung alder e ikkje bra.

Trur at d beste e at man har et hovedhjem å forholde seg til:..

 

 

 

 

[Gjest]

første året er hun hos deg bare, hvor ofte han får ha henne hos seg da er opp til deg for du ammer:)

 

etter det er det annehver helg og en dag i uka såframt du ikke skriver under på annenhver uke:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

I know:)

Eg veit bare ikkje kordan eg skal få sagt d tell han.

Førr han trur at vi har automatisk delt foreldre ansvar.

For han blir ikkje å få ha ho annenhver uke.

(Han har ikkje bevist for meg at han e særlig moden, og eg trur at d blir et aaaalt for stort ansvar for han)

[Gjest]

prøv å fortell på en rolig måte at du vil han skal vise seg moden nok først, at du vil se at han klarer ansvaret , vær samtidig forståelsesfull overfor hans situasjon og vis at du skjønner han synes at det er leit at han ikke får oftere, men stå på ditt og forklar at om han viser seg å være ansvarsfull og moden nok så kan dere revurdere samværet når den tid kommer...

da tror jeg at om han har litt hjerne så klarer han å takle den beskjeden dær fint og jobbe framover mot å få mere ansvar:)