Jeg maa bare spoerre og haaper paa svar.(litt insp av andre traader)

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Mulig det er blitt spurt her tidligere, men har lest om en god del som har proevd i et aar uten aa bli gravide, og dermed begynner med proeveroer..Jeg synes liksom ikke ett aar er saa lang tid jeg. Ja klart man begynner aa sjekke om noe er galt osv, og om det er det saa skjoenner jeg jo saa klart grunnen (er selv en av de, da gubben har null svoemmere). Men feks saa har jeg ei venninne som proevde i laang tid..Men selv om det virka haaploest saa ga de ikke opp og etter litt over to aar saa ble hun gravid paa naturlig maate og har naa en nydelig lita jente.. Haaper jeg ikke fornaermer noen, men jeg ble bare litt nysgjerrig...

[lita78ღ]

jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig spør om. Men du får ikke prøverør etter 1 år "bare fordi man vil". Som regel er det en grunn... finner man ikke en grunn tror jeg det er få gynokologer som sender en til prøverør etter ett år.

[plums]

Man regnes vel som ufrivillig barnløs etter et års prøving. Og man trenger ikke "ha en grunn", mange er uforklarig barnløse. Men for å holde meg til tema: Mange har ikke lenger tiden på sin side, og det kan være greit å sette igang med prosessen med utredning, ventelister, operasjoner og what not. Ting tar utrolig lang tid!

 

 

[Flippa m Frida]

Vel, jeg har ofte tenkt at min gyn sendte oss tidlig avgårde til IVF, men nå er jeg jo veldig glad for det.

Ventetiden er lang og nå er det snart 2 år siden vi begynte å prøve aktivt. Tiden flyr egentlig, men når man lever fra måned til måned er det godt at noen kanskje bare tar i et tak for å sende oss videre i systemet tidlig. Vi er vel ikke av de eldste IVFerne, jeg er snart i siste året av 20 årene, og mannen er 32..

Noen er mer tålmodige enn andre, noen håper lengre enn andre, noen møter bedre rådgivende leger eller gynekologer...

Meget mulig at vi også KUNNE klart det selv uten IVF, for det er jo ikke noe galt med noen av oss.

Men nettopp det gjør det jo så frustrerende - og det hadde jeg ikke orket særlig lenger.

Nå er vi i hjelpesystemet, og omgitt av fagfolk. Det er ganske godt.

[Snooopi]

Da jeg startet prosessen var jeg hos en spesialist. Hun sa til meg at hvis en har prøvd i 6mnd uten hell var det grunn nok til å bli undersøkt, og derfra selvfølgelig søke hjelp etter hva man nå har funnet ut av.

 

Hvis man har tålmodighet og tid til å prøve en evighet selv, så værsågod!

 

Både min mann og meg ble utredet, vi feiler ingenting, og etter første forsøk med ivf fant vi ut at mine egg har for tykt/hardt skall til at gutta hans kan komme inn. Dvs at vi trenger hjelpen med icsi hvis vi skal lykkes.