En tankevekker i forhold til barnepass....

[nicco]

Folk er jo litt forskjellige, noen synes det er et mareritt å være hjemme med små barn, vil gjerne ut i jobb fortest mulig. Noen trenger pengene, og noen trenger mer voksenkontakt. Ja, vi er heldigvis forskjellige.

 

Vi har de siste 12 årene vekslet på å gå i redusert stilling, slik at en av oss hele tiden har vært hjemme med barna. Vi har ikke hatt barna i barnehage før året før skolestart. Dette har vært vårt valg. Vi har selvfølgelig "tapt" på det økonomisk, men klarer fint å leve med det.(vet at ikke alle får til dette selv om de ønsker det)

 

Så fikk vi i dag igjen orientering om skatten, en sånn brosjyre, skatteutregninga kommer vel senere. Jeg kikker litt i den, og blir oppmerksom på det samme som jeg irriterte meg over i fjor:

 

Hvis du jobber og betaler andre for å ta seg av barna dine(barnehage/dagmamma) så kan du trekke fra inntil 25000,- for første barn på skatten.

 

Hvis noen gjør som oss, går ned i lønn og passer egne barn, så kan du ikke trekke fra noen ting.

 

Med andre ord: det er mye mer verdsatt at du overlater omsorgen til andre, enn at du gjør jobben selv! Eller har jeg misforstått??

 

Greit nok, vi har selvfølgelig fått kr.3200,- pr mnd i kontantstøtte, men det får de som velger dagmamma også. Dessuten dekker nok ikke det vår reduksjon i stilling....Men som sagt, vi gjør ikke dette for pengene skyld, men likevel.

 

Noen andre som har synspunkter på dette, eller kan forklare meg logikken?? Er ikke sikkert jeg har forstått alt, heller.

[Sweet tooth]

Hei Nicco, må si jeg er mektig imponert over hvordan du og din mann klarer å legge til rette for en god og trygg oppvekst for alle deres barn! Skjønner veldig godt at du reagerer på skattereglene- det burde absolutt vært mulig å få en slags kompensasjon for den innsatnsen dere gjør!

[sistemann]

Dette er urettferdig. I tillegg har en også et minus ved at ikke får tjent opp pensjonspoeng. Men ungene har et stort pluss med en god solid barndom der de har foreldre med tid for dem.

 

Jobber i barnehage selv. Barna mine har gått i barnehage etter de har blitt 3 år, for det meste bare 50 %. Det har vært en god løsning for oss. Jeg blir nok hjemme med minsten også et par år.

 

Jeg har ikke satt meg inn i disse skattereglene.Men jeg tror du har rett. Og det burde vært annerledes !!!

[Anonym bruker]

Jeg tror at du må kunne dokumentere utgiftene til barnepass, og da kan man jo ikke velge en "svart dagmamma". Og velger man ikke en "svart dagmamma" får man jo ikke kontantstøtte. Så myndighetene har nok tenkt på alle muligheter, slik at man ikke skal kunne utnytte systemet.

[Anonym bruker]

I tillegg må en huske på at Staten subsidierer i snitt hver barnehageplass med 10.000 kr/mnd.

 

Så nicco; staten belønner organisert pass av barn. Foreldre er tydligvis ikke i stand til dette selv...

[Anonym bruker]

Her kan man sikkert mene mye (og det gjør man). Jeg må bare minne om at det ikke er alle som har mulighet til å jobbe redusert; enten pga. egen økonomi, eller fordi arbeidsgiver ikke tillater det.

 

Dessuten er det jo slik at man ønsker at flest mulig jobber mest mulig, for å bdra til fellesskapet. Derfor belønnes vel de som jobber med skattefradrag.

 

Dersom det skulle være noen logikk i systemet med kontantstøtten, burde den bare gis til de som selv var hjemme med barn, slik dere har gjort. Det var jo den egentlige meningen. I så fall ville jo kontantstøtten veid opp for manglende fradrag. (Og så får man mene hva man vil om at staten betaler for å holde en forelder - oftest moren! - hjemme for å passe barn....)

[nicco]

Har litt problemer med å diskutere med så mange "anonyme". Men, som det står først i innlegget mitt, så er vi forskjellige, og mange kan selvfølgelig ikke velge å være mer hjemme, selv om de vil. Men nå har jeg hatt småbarn i 12 år, og jeg har aldri sett det. De aller fleste jeg kjenner, har faktisk muligheten, i forhold til arbeidsgiver, men velger god råd og penger i steden, sorry, men det er min erfaring. Har ei venninne som ikke tok imot tilbud om 85% stilling, fordi de ikke hadde råd. Ville sende barnet som var født prematurt, i barnehage når han var 10 mnd. Når hun fikk full stilling, bygde de garasje til 150000,- og bygde om huset, kjøpte ny bil osv. Det er selvfølgelig en prioritering, men da må ikke folk komme å si at de helst ønsker å være hjemme.

 

Med få unntak kan ikke arbeidsgiver nekte en å ta ut tidskonto(tidligere), eller permisjon første 3 år. Nå er det gradert uttak. Det er selvfølgelig ikke like populært alle steder, heller ikke på min arbeidsplass. Jobber nå stort sett sammen med folk som er ferdig med unger, og får rett som det er slengt til meg at de bare hadde 3 mnd permisjon, ikke fri til amming o.l. Men nå er det jo 6.gangen på 12 år at jeg har permisjon derfra, da, så forstår jo irritasjonen.

 

Jeg er enig i at kontantstøtten bør gå til foreldre som passer egne barn. Og du kan selvfølgelig ikke ha svart dagmamma og få fratrekk på skatten.

 

Mye av dette er en annen diskusjon. Det som var mitt poeng, var kun at staten nedprioriterer de som faktisk ønsker/kan/vil/må være hjemme med egne barn. Nå mister vi kontantstøtten denne mnd, men vi jobber fremdeles redusert for å ta oss av 5 barn. Likevel får vi ikke reduksjon i skatten...skjønner?

 

Diskusjonen om at staten betaler for å holde noen hjemme, er jo interessant. Lurer litt på hvordan regnestykket ser ut når en tenker på hva staten må betale for barnehageplasser for å holde en av foreldrene i arbeid. For 6 år siden betalte jeg det samme for 2 dager i barnehage, som det nå koster for full uke. Lurer på hvem som betaler det?

 

Men som jeg sa, vi har råd til det, og har valgt det, men det er kanskje andre som gjerne vil, men ikke har råd(selv om jeg aldri har mått noen). Det bør jo være slik at alle kan velge og ha et reelt valg, uansett hva en mener om barnehager.

[Sweet tooth]

Hei Nicco,

 

Jeg ville bare gi min fulle støtte til dine synspunkter i forhold til at det for mange er et valg om en prioriterer barna eller karrieren. Og det fins mange måter å sette barnas behov mer i fokus, feks. jobbe redusert slik du er inne på. Jeg er som jeg har sagt før, veldig imponert over hvordan du og din mann har klart å prioritere barna og familien!

 

Vil likevel legge til at de økonomiske valgmulighetene nok varierer veldig med hvor i landet du bor. Hvis jeg husker riktig bor du utenfor Ålesund, og uten at jeg kjenner boligprisene der, antar jeg at det der er litt enklere å få til å bo OK samtidig som en jobber redusert, enn om en bor i Oslo-området.

 

Selv bor jeg i en liten tre-roms leilighet i Bærum (to soverom), i tredje etage uten heis (uten noe sted å sette barnevognen ved inngangspartiet...) Selv om vi begge har lang utdannelse og jobber, har vi ikke god råd. Dersom vi skulle kjøpt noe større, vil vi måtte ta opp utrolig mye mer i lån (et rekkehus i Bærum koster rundt 4 mill- for 120 boa....) Vi velger derfor inntil videre å bli boende der vi er for å ha litt mer økonomisk fleksibilitet til å være lenger hjemme enn den ordinære permisjonstiden.

 

Jeg var hjemme med sønnen min 2 år forrige gang fordi vi fikk mulighet til å være i utlandet en periode og mannen min sin jobb dekket min tapte lønn- som jeg var overlykkelig for! Men hvis det ikke var det for det ville vi aldri hatt råd til at jeg kunne bli hjemme så lenge, uten å eventuelt ha flyttet langt ut på landet langt fra jobbene våre, familiene våre og vennene våre, og fått lang reisevei og mindre tid hjemme med hverandre og barna. Det er ikke lett.

 

Jeg venter barn i august og vi håper å få til en liknende ordning som forrige gang for at jeg kan være hjemme lenger- hvis ikke vil jeg ihvertfall prøve så godt jeg kan å være hjemme 1 1/2 år- og/eller jobbe veldig redusert. Har ikke regnet på det ennå, men MÅ bare få det til på et vis. Ønsker som deg å prioritere barna og tiden med dem.

 

Takk for tipset om at en kan få fradrag på skatetn for barnehage forresten, det visste vi ikke :-) (nye i gamet)

 

Ha en fin dag! Og takk for at du tar opp viktige problemstillinger!

 

Klem,

 

 

 

[nicco]

Til deg sweet tooth,

 

Selvfølgelig er det forskjell på hvor i landet en bor!! Og det er forskjell på folk her også. Felles for de fleste i dag er vel at de tar seg opp lån så langt de klarer og skaffer seg alt med en gang. Ingen som bygger seg garasje f.eks. etter noen år med sparing....bare et eksempel, men folk vil gjerne ha alt med en gang. Og det er vel generelt ikke huslånet folk blakker seg på(ifølge FBI) men alt annet som kommer utenom. Dette blir jo veldig generelt. Og for meg er det greit at folk sier at jeg vil ha garasje el.l. i steden for å gå hjemme med redusert lønn. Helt greit. Men det folk sier, er at jeg kunne tenkt meg å være hjemme, men har ikke råd, og så går de å kjøper seg alt mulig av dyre ting. Men det er jo egentlig en annen diskusjon.

 

Det trenger heller ikke å være slik at kun mamma'n er hjemme. Mannen min har gått mer i redusert stilling enn meg, og med førstemann begynte jeg på jobb igjen på natt 6 uker etter fødselen, og han satt hjemme med pumpa melk og flaske....(hadde ikke gjort det en gang til, men visste ikke bedre)

 

Nå tror jeg det blir slik for vår del at jeg kommer til å jobbe 30 % fra barnet er 7-8 mnd, og da kan jeg gå slik til julen 08 tror jeg. Fordi jeg er såpass mye hjemme da, kan mannen min jobbe 100%. Så blir det hans tur igjen til å jobbe redusert etter det. Frem til barna er 12 år kan du ifølgearbeidsmiljøloven ha krav på å jobbe redusert pga. omsorg for barn, eller sosiale grunner som det heter.

 

Håper dere får det til å klaffe sweet tooth!!

[meieriet]

Kontantstøtten blir bare stoppet når barnet begynner i barnehage. Dvs at hvis barnet er hos dagmamma,i park etc så beholdert man kontantstøtten. Dersom barnet går feks 50% i barnehage reduseres kontantstøtten tilsvarende.

Man opparbeider pensjonspoeng når man er hjemme med barn.

Jeg syns det er helt tullete at man utbetaler kontantstøtte i familier der begge foreldrene er i full jobb. Mange bruker jo kontantstøtten til å betale dagmamma og da er jo hele poenget borte!