Hvordan klarer dere å holde motet oppe,jenter?

[Gjest]

Jeg føler at det meste raser for tiden, er så svingende i humøret at jeg nesten ikke kjenner meg selv igjen..

Gråter for ingenting, ler på upassende steder, er sur istedetfor blid,

kort og greit,jeg tor jeg holder på å miste motet her.

Sofaen har blitt min beste venn de siste dagene.....

Jeg ligger der når jeg ikke MÅ opp for å gjøre noe.

Så fort sambo kommer inn gjennom døra, så havner jeg der...

Ikke bra.

Gråter jo for alt hele tiden, er sliten og lei..

Lei av å holde maska for venner og bekjente, lei av å aldri føle meg bra nok for meg selv.

Aldri har nok mensen vært så etterlengtet

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Bula.

 

Det som holder meg oppe om dagene nå er den velkjente regla som sier :

Den som gir seg den har tapt !

Samtidig tenker jeg også at jeg har ikke nådd det veiskillet at jeg kan si at jeg har gjort det jeg kan...Jeg har jo så vidt begynt!

Det var et tøft nederlag her i huset i går,men jeg prøver å se det positive i det også.Vi taklet slaget i trynet,vi har grått og vi har rast.Men vi får forsøket regnet som avbrutt,og det betyr at vi står ved startstreken,men har likevel lærdommen fra denne runden med oss !

 

Jeg kan ikke gi opp drømmen om ønskebarnet.

Den dagen har jeg tapt.

Den dagen har heldigvis ikke kommet enda !

 

Jeg håper du finner godt mot bula.

Du er jo heldigvis snart i gang igjen!

Håper at det snart blir vårstemning ute.

Solen,lyset og blomstene gjør oss lettere til sinns !

Sender deg en klem jeg C";)

Hilsen

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Bula:-)

 

Jeg vet faktsik ikke om jeg klarer å holde motet oppe, men som Vilsågjerne sier: Alternativet er å gi seg, og det vil vi ikke! Selv om vi er ferdige med de 3 offentlige forsøkene, er det fortsatt mange muligheter og uprøvde ting vi kan gjøre. Det er bare så frustrerende at Ting Tar så jæ*** lang Tid....!

 

For å være litt mer konkret kan jeg si at jeg har gjort følgende siden mensen kom:

- Vært på jobb som normalt (der kan jeg tross alt ikke tenke på barnløshet hele tida).

 

- Trent 3 - 4 ganger i uka. Det å kjøre kroppen fysisk gjør godt + at det er umulig å få med seg trinnene i en kreativ dance-aerobic time OG tenke på barnløshet samtidig:-)

 

- Kjøpt en 3 lite m/ rødvin og en 10-pack med sigaretter... Jeg synder! Med god samvittighte:-)

 

- Kjøpt en rensekur på naturmedisinbutikk. Noe greier som skal blandes ut med vann og drikkes gjennom hele dagen. Det skal visst rense kroppen, gi økt energi, penere hud osv. Den som tror på noe godt tror ikke forgjeves - håper jeg....

 

- Pratet masse med mannen min og hatt deilig sex (mange uker siden sist). Vi har funnet ut av vi skal kysse mer og krangle mindere. Det høres fint ut - i teorien:-)

 

Vet ikke om dette er noe for deg, men jeg har et bitte lite håpe om at det skal få meg/oss på rett vei. Lykke til og klem fra meg!

[miss 80 høygravid-ks 23.1.09]

hehe...du er gullfin snøfilla...:)

 

Mange gode forslag her:)

 

Jeg og tenker at alternativet er å gi seg, og hva har man da oppnådd...Ingenting...!!

Men må jo innrømme at noen dager er verre enn andre, og slik vil det nok alltid være.

 

Godt å ha mange bim-veninner som kan hjelpe til med å holde motet oppe, og kan komme med støttende ord:)

 

Go klem til deg Bula:)

[mature42]

Hei!

 

Har vært på båtmesse i helgen, Lillestrøm. Det KRYR av babyer der! Jeg prøvde å se på båter og det gjorde jeg, men men et skjevt blikk på alle babyene også. Jeg går å venter på å begynne med spray på torsdag som kommer. Har hatt god sex fra forrige mens til nå.

Kjenner igjen håpløsheten om at det kanskje aldri vil skje.. men må tro.

 

Bula, og alle andre, vi kan ikke gi opp enda kan vi vel?

 

Hilsen litt trist Mature...

[Gjest]

Blør enda etter sa en jeg, og som mannen min sier.Ting tar litt tid.

Gruer meg til jeg skal til legen idag. Håper på negativt svar på testen, sånn at jeg kommer meg videre fra dette.(slipper en del komplikasjoner som feks utskrapning )

Tror rett og slett jeg har for lite å gjøre på nå.. Jeg er jo hjemme, og det blir fort lite å gjøre på dagtid. Er jo begrenset hvor mye husarbeid som trengs, og begrenset hvor mye shopping en orker å dra på. Og da blir jo tiden ekstra lang ,og en får altfor god tid til å tenke.

 

Har bestemt meg for å starte å sy igjen, kjøpe meg noe lekkert stoff og sy nye gardiner til huset.

Kanskje sy et krabbeteppe, får ikke jeg bruk for det, så er det flere gravide i familien.

 

Noe må jeg ihvertfall finne på, før jeg klatrer på veggen her.

 

Humøret mitt er jo svingende... gleder i livet mitt har jeg mye av, så det er ikke et problem.

Det merkelige er, er at når jenta mi er hjemme, da er alt bra. Tenker knapt på saken.. men så fort hun drar noe sted, så sitter jeg her og tenker..og da graver jeg meg helt ned i tanker.......

 

 

For et liv jenter!

Men en ting er sikkert: DETTE gjør oss sterkere, det er jeg brennsikker på!

[Mårud]

Smil til verden og verden smiler til deg...hiv o hoy..

[Mårud]

Og å holde maska er bare tøv...d gjennomskuer man lett...

[Millerine]

Hei Bula!

 

Håper det føles lettere når du har vært hos legen, kanskje han kan si noen oppmuntrende ord til og med...

 

Jeg tror det er ekstremt viktig å få utløp for alle følelsene sine. Man må rase, hyle og skrike så mye det er behov for. Alle er forskjellige og får kanskje lettet trykket på andre måter, gjennom å være kreativ for eksempel. Det hjelper meg mye. Å skrive ned alle tanker, sitte å grine, gå jævla lange turer (oppgjennom verdenshistorien har mennesket gått seg fra utallige tunge problemer og sykdommer)

 

Mensen kommer jo en dag, og da er du klar igjen. Da føles kanskje ting litt bedre, du har noe konkret foran deg å være opptatt av. Noe du har ventet på.

 

Ønsker deg alt godt.

 

Klem

[Svifjert]

Hei Bula!

 

Dette var noe jeg fikk lyst til å svare på:-)

hvordan jeg klarer å holde motet oppe? huff ja, det lurer jeg på selv noen ganger! Nå håper jeg du slipper å tråkke min sti, for så vidt jeg vet er det ett IVF du har vært igjennom.

 

Da jeg hadde mitt første mislykka forsøk, var jeg knust!

Jeg var helt ødelagt, mildt sagt. All ventingen, år med prøving, nederlaget av laparoskopi som kunne fortelle meg at jeg er infertil, og den lange veien til IVF, for så og ende opp med et mislykka forsøk!!

 

-Det var helt grusomt! Men vet du, det blir bedre.

Nå er jeg nok kommet litt lengre enn deg i denne prosessen, får håpe du slipper like mange nederlag som meg.

 

Sannheten er (dog en fattig trøst kanskje?) at det blir bedre!

Man lærer seg og takle det, og gå på nye forsøk med friskt mot.

 

Jeg ønsker deg lykke til, håper det klaffer for deg på neste forsøk!

 

 

Klem fra

[Emma*den lykkelige venter]

Må si meg enig i Paris HIlton her ( trodde aldri jeg skulle si meg enig med Paris Hilton i noe, den virkelige altså...hehe)

Joda i begynnelsen er alt nytt, skremmende og usikkert. Når man har vært gjennom en hel del forsøk så blir dette livet/hverdagen på en måte.

Alt blir rutine, og rutiner er man trygg på.

Man gjør alt for å legge fokus på andre ting en babylaging.

De bittesmå gledene i livet betyr så uendelig mye.....

 

Livet byr på mange små gleder og hvis man kun fokuserer på de små gledene og samler de, så blir det tilslutt masse og glede seg over.:-))

 

Klem

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Snuppa mi da.. du skal ikke ha det slik!!! Du fortjener å ha det bra!!!

 

Får komme å besøke deg snart jeg tror jeg, så vi kan ta en prat over litt vin hihi...

 

Kjempe glad i deg.. ( du vet hvor du finner meg)

 

[Brumm]

Kjære deg:o) Ja livet er forferdelig urettferdig. Jeg føler virkelig med deg og hadde virkelig håpet du hadde sluppet dette. Godt å få ut all dritt.... Jeg ville selv bare grave meg ned i jorden da det førdte nederlaget slo meg i trynet....Min beste venninne dro meg ut.... Selv om ting er helt forferdelig, er vi nødt for å komme oss videre. Alt blir bare værre om vi stopper opp. Å være hjemme alene gjør ting bare værre. En får virkelig tid til å tenke.... Men en trenger jo å få ut alt også. Gråte,banne osv. Men siden du er så langt nede som du er nå, kan du tenke at på bunnen av en bakke- går det ikke mer nedover.....da går det bare oppover. Prøv å klatre oppover, finn på mange ting, avtal ting med venner, inviter til fest, gå turer, tren. For meg hjalp det å finne en positiv ting å fokusere på. Bestilte en reise til oss alle tre og koste oss. Det var deilig å kunne glede seg til noe!!! Jeg lover deg at det kommer til å bli bedre. Når du vet når du kan starte igjen, vil du få et nytt forsøk å se frem til!!! Ikke gi opp!!! Det er en vanskelig vei frem til målet. Men husk hvor sterkt ønske du har!!! Sant som tidligere skrevet her, vi taper om vi gir oss...

Godt du har gode venner rundt deg her inne!!! Jeg føler med deg og sender deg uendelig mange klemmer!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!