Nei, jeg gir opp jeg nå altså :(

[-Mariposa-]

To dager på rad har jeg helt uplanlagt tatt opp temaet. I går om prev og i dag om alt det andre (baby, ekteskap, framtida osv). Det gikk jo rett i dass da. Han sier jo ingen ting som får meg til å tro at dette kommer til å ordne seg om et år eller to. Jo, han vil gifte seg da, om 10 år eller noe (dette er ikke noe han spesifikt har sagt, men det virker ikke akkurat som om det er noe som skal skje snart...). Han nekter å planlegge noe som helst og nesten bare ler av meg hvis jeg prøver å komme med forslag til når vi skal kjøpe leilighet og hvor vi skal bo i framtida. Jeg er jo klar over at mye av dette kommer ann på hvor han får seg jobb, men han må vel kunne diskutere det i alle fall?

Åh, av og til tenker jeg hva gjør jeg med denne fyren? Men så kommer han og holder rundt meg og stryker på meg og kysser meg og sier fine ting og så tenker jeg at hva er sjansen for at jeg finner en så fin gutt en gang til? Han er jo helt super sånn i hverdagen med å ta vare på meg, hjelpe til. Han er en så fin person og jeg er så glad i ham. Og han er glad i meg, det er jo helt tydelig.

 

Og jeg kan klare å ikke få barn eller gifte meg på et par år enda, men jeg har jo INGEN som helst garanti for at vi skal starte familieøkninga da. Tenk om han plutselig finner ut at dette vil han ikke i det hele tatt og så står jeg der som 30-åring, uten mann og uten barn

 

Jeg veit jeg har sagt det før, men nå mener jeg det: jeg skal IKKE ta opp temaet igjen før han sier noe om det selv. Det kommer til å bli drithardt, men jeg må bare legge det til side og tenke på andre ting. Afrikaferier og jobbing i sommer og sånn. Spørs om jeg klarer å holde meg, men jeg får finne på noe fint jeg kan gjøre hver gang det har gått en stund uten at jeg har sagt noe om det. Noen som har forslag til hva fine ting jeg kan finne på som "gulerot" ??

[Gjest]

Signerer ditt forslag om å ikke ta op temaet.. kommer til å bli jævlig vanskelig!

 

Jeg foreslår Bergenstreff for oss i MIK-klubben jeg!

[-Mariposa-]

Er det flere enn deg og meg her i Bergen da??

[juni-august-mai gull:):):)]

hei hadde det på samme måte med minn samboer...alt sko tas me tiå å eg holdt på å klikka va så dritt lei for å sei det mildt.men plutseligt kjøpte me hus sammen,gjekk det et halvt år så va eg jammen gravid å nå e det snakk om gifta seg neste sommar.så plutseligt uten du ane det har han snudd opp ner på meiningane sine...lykke te!

[-Mariposa-]

Godt å høre det ordner seg for noen. Jeg håper at det skjer sånn med meg og:)

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Uff så trist å høre. Det må være vanskelig å ha en mann som ikke vil diskutere noe om framtiden. Du vil jo gjerne vite sånn ca hvordan ting ligger an, og om det du ønsker noen gang vil skje. Dårlig gjort av han å ikke gi deg den tryggheten.

 

Forstår akkurat hvordan du føler i forhold til tanker om å gå fra han, men så er han bare så søt at det er umulig. Et fint forhold blir veldig vanskelig når man er så uenige om framtiden. Du er veldig tålmodig med han når han ikke vil gi deg noen "garantier" for framtiden.

 

Bra at du ikke tar opp temaet på en stund. Her fungerte det veldig fint. Tror at når man slutter å mase, så finner de ut av at de egentlig liker tanken på barn allikevel. Selv om det kanskje ikke blir med det første, så kanskje han går med på å prøve om f.eks et halvt år. En fin gulerot er å finne noe du ønsker deg veldig. Og når det har gått f.eks en mnd uten at du har mast, så kan du kjøpe deg den tingen:-)

 

Masse lykke til!

 

Klem

[-Mariposa-]

Sambo har jo planer om å bygge hus og i forfjor sommer ville han ikke engang dele tankene om huset sitt med meg. Da ble jeg skikkelig lei meg, men så tenkte jeg ikke så mye på det på en stund. Og så kom han plutselig og ville ha mine idéer med i planene. Da ble jeg kjempeglad. Huset er jo foreløpig en drøm, men jeg er jo med på den drømmen. Det er litt urettferdig på en måte at jeg deler hans drømmer, om hus, jobb, reise og se verden, men han ikke deler mine drømmer i det hele tatt. Men nå har vi ikke prata om det hele kvelden siden jeg kom hjem fra trening og han er så oppmerksom og søt. Han skjønner jo veldig godt at dette er noe jeg tenker mye på, men han kan jo ikke for at han "bare" er 24 og ikke føler seg klar for dette i det hele tatt.

 

Jeg sa til han i stad at det hadde vært lettere om han ga meg noe fast å gå etter, som feks at vi begge skulle ha fast jobb og et eget sted å bo før vi starta å prøve. Men det klarer han ikke. I stedet har jeg bare hans vage usikkerhet og ønske om å være ung og spontan å forholde meg til. Og hvem vet hvor lang tid det tar før de følelsene går over?

 

Men... jeg håper likevel at når vi får oss et eget sted å bo og jeg er ferdig med utdannelsen at han klarer bedre å se det for seg, oss som en skikkelig familie altså. Om det blir sånn vil jo tida vise, men jeg klarer ikke la være å håpe.

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Det er viktig å holde på håpet:) Når alt er i boks med studier og bolig, så kan det jo godt hende at han vil begynne å prøve:)

 

Urettferdig at du deler hans drømmer, mens han ikke deler dine ja. Det burde gå begge veier. Dine drømmer er jo like viktige som hans. Når dere ikke har snakket om det på en stund, så håper jeg at han har tenkt seg om og vil være med på dine drømmer. Så flink du har vært som ikke har snakket om det. Menn får dårlig samvittighet når vi er stille for deres skyld, da bli de så søte;-) Utspekulerte mannfolk:-P

 

 

[grand danois]

ej sjønna ka du meina.

 

forholde våårt he også gått etter ka han vill.

 

vi flytta i lag når HAN ville.

vi flytta ikkje fra ørsta fordi HAN ikkje ville. (ej å daniella måtte flytte aleine)

vi hekje fårlova oss enda fordi HAN ikkje vill.

vi fe ikkje en onge til fordi HAN ikkje vill.

men når han skulle bjnde i ny jobb,da kunne HAN flytte. (d vart ikkje av, fordi vi ikkje trengde alikavell.

 

men som du ser så går alle dei store avgjørelsane etter HAN. å d e ej veldi lei av. ej me tenke av å til ka ialle dage ej jer her me han.. men d e fordi ej elska na=)

 

kor gammal du e egentli?

 

men han kjeme nok rondt skal du sjå.

 

vi he bjynt å sjå på hus no, å ej trur d ikkje e lenge før forlovelsen kjeme, så d ska ej slutte å snakke om. fordi han sei at han ikkje he vill forlova sei,fordi kvar gong han he tenkt tanken,så he ej bringt d op på bane å så he d blitt krangel å da vill han ikkje:/ så d snakka ej ikkje om lenger=)

 

masse lykke til=) (blei litt longt ditta her:) )

[-Mariposa-]

Vi flytta sammen når vi flytta til Bergen for det var jo en naturlig ting å gjøre. Og så bor vi i Bergen fordi JEG skulle studere her, men han var ikke akkurat i mot å flytte så han klager ikke på det

[Hege & lille Hannah <3]

Må signere her jeg også. Jeg er så skuffet over at han vil vente med barn. Han har jo et fra før, så for han er det jo ikke noe som haster. Men hver gang han har sønnen sin, som han ser til før han legger seg og sånn, blir jeg så trist. Så trist at jeg bare gråter. Har ingen å se til jeg...

 

Har også mast my på ham siden min MA for en mnd siden. Det var den som virkelig fikk meg til å innse at jeg ville ha barn. Men han gir seg jo aldri.... Så nå skal jeg prøve å legge maset på hylla, men vet vel at jeg kommer til å brase ut i gråt og mas enda en kveld... Er så lei av å gråte nå... Hvorfor kan han ikke bare si ja......

 

 

Uansett, skulle hvertfall si at jeg føler med deg. Det er ikke lett.

Lykke til! Klem