Første gang jeg skulle ha barnevakt...

[-carina-]

Kanskje noen av dere har lest om det når jeg skrev i en annen tråd... Må bare få fortelle om første gang jeg skulle ha barnevakt. Stakkars Karsten var ikke helt i slaget, men jeg hadde avtalt å treffe noen venninner på kafe over en uke i forveien. Gutten hadde litt feber og sov urolig, men jeg tok sjansen på å gå ut. Mamma skulle lytte etter gutten mens han sov... Rett etter at jeg gikk våknet selvfølgelig han og han gråt og gråt stakkars. Så når det var gått så vidt over en time sendte mamma meg melding og ønsket meg velkommen hjem. Jeg satte jo det lengste benet foran og var hjemme på null blank... Stakkars liten. Hjalp litt at jeg kom hjem, men han sutret og gråt seg gjennom hele natta. Så det var nok helt feil kveld jeg valgte for å ha barnevakt første gang. Ja, ja, mamma har lovet meg å være barnevakt neste gang jeg kommer også, får prøve igjen da! )

[Hoppetussa]

Ja, er det ikke typisk! Men man må jo bare ta sjansen på å dra ut, det kunne vært helt motsatt. Fint du har barnevakt til gode da!

[-carina-]

Både min mamma og Stens mamma kan godt være barnevakt en gang i blant, men det er ikke sånn at vi kan sende Karsten avgårde i "hytt og pine"... Vil liksom ikke "bruke opp" barnevakten på alt mulig, men tenkte bare å teste det ut, både for Karstens del og for min del. Men det var altså ingen suksess første gangen. Tror nok det hadde gått bedre om Karsten var frisk, han gråt jo masse selv om jeg var der.. :o/

[Hoppetussa]

Det er vel litt der vi er også, vi har besteforeldre som nærmest kaster seg over Ingrid, og som nesten er litt snurt for at de ikke får passe henne så mye - det er kun mormoren som har fått passe henne en kveld og en ettermiddag. Men jeg synes personlig at har man fått barn, skal man ikke sette bort ungene hele tida - men selvsagt få komme seg ut en gang i blant!