Hjelp meg...

[LunaVillemo]

Min samboer og jeg har vært sammen i litt over 5 år nå.

Han har prøvd det meste innen rusmidler,utenom heroin.

Nå er det bare tjall og noen ganger amfetamin...

Når jeg ble gravid ble det ganske lite av det å,men nå har han tatt helt av igjenn...han røyker hver dag,og bruker en del amfetamin også.Han blir mer og mer avvisende pga av at jeg ikke godtar det han holder på med.Sier bare at jeg kan stikke visst jeg ikke liker meg sammen med han...slik kan det være en ukes tid.Når han blir nogen lunde klår igjenn har vi det kjempe bra sammen.Han prater om hvor mye han gleder seg osv. og plutselig uten forvarsel,så vil han ikkje ha noe med meg å gjøre på en ukes tid...Hva skal jeg gjøre?? Jeg blir jo helt rar av dette...

[Anonym bruker]

Hei

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt til samboern min, at enten så skjerper du deg, eller så er det på hue og ut med det samme. Dere kan jo ikke ha det sånn. Blir jo veldig slitsomt for deg, og barna merker at ikke alt er som det skal være. Hvis man er kjærester så er man det hele tiden, ikke bare "når det passer" for partneren. Det han driver med av stoff påvirker dere begge, ikke bare han. Tenkt litt over hva du ønsker deg i livet ditt, og hva du absolutt ikke vil ha av negative ting i livet. Hva ønsker du deg for barnet ditt? Hvordan blir du lykkelig? Tenk på deg selv og ditt barn først og fremst.

Dette er kjempe vanskelig, men du kan jo ikke ha det sånn..

 

Masse lykke til

[LunaVillemo]

Hei:) Takk for tilbakemeldingen.Det var jo egentlig det svaret jeg ventet å få...visst han oppfører seg sånn når barnet kommer så er det på hue og rævva ut.Da har jeg ikke bare meg selv å tenke på...men håper ting forandrer seg.

[Ankers]

Hei!

Dette svaret bekymrer meg. For om du tror at du er følsom og full av hormoner nå - så er det faktisk ingenting mot hvordan det er når barnet er født! Da har du ikke krefter til å ta en fight! Så mitt råd til deg er at du bør ta han med på en spasertur (menn snakker bedre når de slipper å se deg i øyene) en dag han ikke er rusa, og snakke litt om hvordan dette påvirker deg og hvordan dere kan fortsette å ha et godt forhold. Hvis han ikke er moden nok til å ta ansvar for deg nå som du er gravid og for barnet når det er født, så har du svaret ditt... Jeg vet at det er en tøff tanke å skulle skyve faren til barnet ditt unna, men du klarer deg bedre uten å ha enda et barn du må bekymre deg for!

 

Lykke til!

[Medavhengig mor]

Hei!!!

Du bor sammen med en rusmisbruker og dette er tøft. Jeg har vært i dine sko, og vet sånn cirka hvordan du har det. Hverdagen din er preget av manipulasjon og løgner, og dette er noe som ikke er særlig bra for deg ihvertfall ikke når du er gravid og snart mor til en liten baby. Du har tre valg;

1. ta tak i dette nå og gi ham et valg om å kutte ut rusen.

2. aksepter slik han er, men da kan du ikke klandre noen andre enn deg selv om du fortsetter å ha en hverdag som er utforutsigbar og ikke særlig gunstig å oppfostre et barn i

3. gå fra ham

 

Rusmisbrukere faktisk ikke selv kan bestemme over hvor mye en skal/vil ruse seg (selv om de faktisk tror det selv) - de har ikke kontroll. Det er det rusmiddelet som rår over. Sykdommen alkoholime/narkomani er en farlig sykdom, man tror man har kontroll men når alt kommer til alt så er det den slu rusen som bestemmer alt. Man kan ønske så mye man vil at man skal slutte, men hver gang er det faktisk rusen som vinner. Den er sterkest!!!

 

Jeg har så mye annet jeg også kunne fortelle. Jeg har ikke stilt ham store krav, fordi jeg ønsket at han selv skulle forstå hvor viktig dette var for meg. Totalt blind av kjærlighet har jeg vært, og ikke sett hvor stort problem rusen var for ham. Da han sluttet med hasj gikk han over til å ruse seg på alkohol, det er jo så akseptert i samfunnet, så stuerent m.m. At vi gikk i gang med et opp-pussingsprosjekt gjorde ikke saken bedre, da gikk han over til amfetamin for å få energi nok til å takle en travel hverdag med jobb, oppussing og familieliv. Dette her har jeg jo ikke vært klar over før "bobla sprakk" ifjor påske.

 

For å gjøre en lang historie kort; da vår datter ble født i mars 2006 gikk samboeren min glipp av fødselen pga han var i amfetaminens klør. Han lovet meg dyrt og hellig at han skulle slutte, begynne et nytt og bedre liv etc etc. Jeg trodde på ham og at han skulle greie dette på egen hånd. Situasjonen var alt annet en harmonisk og kjekt hjemme hos oss i fjor vår og sommer, jeg trodde han var ærlig og oppriktig - men rushelvete fortsatte.

 

Samboeren min dro i behandling i august i fjor. Etter ferdig behandling fortsetter behandlingen nå med med selvhjelpsgrupper; AA- (anonyme alkoholikere) og NA (anonyme narkomane)-møter. Nå har vi det bra sammen, men et slik helvetes år vi har vært gjennom unner jeg ingen.

 

Jeg sier ikke at slik blir det for deg, men jeg viser dette som et skrekk-eksempel. Sånn kan det gå.Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme oppi en slik situasjon, men det har jeg nå. Og jeg ønsker ikke at noen andre skal måtte oppleve det.

 

Lykke til!!!!!!!! Og du må bare ta kontakt om det er noe mer du lurer på!

[LunaVillemo]

Tusen takk for tilbakemeldingen:)

Jeg kjenner meg godt igjen,å frykter for det med fødselen å sånn...

Viss han er rusa da,så kommer han ikke til å stille opp...

Han er så snill og god,men rus-suget tar for ofte tak i han!

Jeg vil han skal få behandling,men han selv påstår jo at han ikke har noe problem,men han har mange ganger innrømmet at han har et problem også! Vi har vært med lege og fått ordnet med time på "rusklinikk",men når dagen kom så var det umulig å få han med...

Off,dette er vanskelig...

[Medavhengig mor]

Viss du vil, kan du sende meg post - ved å trykke på profilen min (Medavhengig mor) - så kan vi skrives litt mer privat.

 

Det gjør utrolig godt å kunne lette på trykket til noen andre, jeg hjelper gjerne!!!

[ennaH]

Uff, du har min største medfølelse. Jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig dette må være.

Slik jeg ser det, har du ett eneste alternativ: Krev at han kutter ut. (For all del, lov å hjelpe han! Og gjør det!) Greier han ikke det, må du dumpe han. En rusa person er en ustabil person, uansett hvor glad du er i han. Og vil du ha en slik far til barnet ditt?

Vit at helsepersonell vil slå alarm dersom faren til barnet ditt tropper opp rusa på fødestua. Du ønsker ikke en bekymringsmelding til barnevernet, med alt hva det kan innebære. Ta tak i dette allerede i dag!

[LunaVillemo]

Jeg tok til vettet for en uke siden,har flyttet hjem til mamma,inntill jeg finner noe eget.

Kan vurdere å flytte tilbake til barnefaren etter en evt. innleggelse...vil ikke risikere at barnet blir tatt fra meg.Uansett hvor glad jeg er i han,så er jeg mere glad i barnet vårt...