Valget?

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg er ung, ja jeg vet..bare 15 år.Jeg har en fantastisk kjæreste, Morten heter han..Han er 20 år..Jeg elsker han over alt, å han elsker meg..

Jeg er gravid, uplanlagt men etter litt tid ble barnet ønsket velkommen alikevell..Er nå 6 uker på vei..Sett fosteret på en skjerm allerede..Sett hjerte dunke..Ett liv..

Den dagen var vi glade, å gledet oss enda mer til tiden fremmover..Har fortalt det til mine aller nermeste..Noen støtter, andre ikke..

"Det er FEIL, egoistisk, alt for tidlig, du går glipp av ungdomstiden din, tenk om det blir slutt mellom deg og morten?" Sier dem.. Om og om igjen..

 

Vi skal til UL om to uker igjen, for å se sikkert hvor mange uker jeg er på vei..siden legen ikke var sikker første gangen..enda en gang skal vi se barnet vårt, ett liv.. ett hjerte slå.. å det er faktisk enda litt større nå..enda mer lik deg og meg..altså,valget? enda vanskligere..

 

Hva jeg føler akkurat nå..?

 

En påtrengende usikkerhet..Jeg gråter..Det gjør vondt..som om noen klemmer på hjertet mitt så hardt dem kan..Jeg er alene..Moren min er på nattevakt på sykehuset, Morten er på jobb hele natten..Så her sitter jeg på rommet mitt, forran en dum skjerm, helt alene å begynner å bli usikker..

 

Abort, ikke abort..? Ja, jeg trodde aldri jeg skulle sitte å spørre meg selv om akkurat det..Alltid nektet for abort..Men nå, sånn helt plutselig ble jeg så usikker.. å heller mer å mer over på å ta abort..

Lest ett sted at man ikke kan ta medisinsk abort etter det har gått 9 uker..å det er medisinsk jeg vil ta..altså, 3 uker å bestemme oss på..

Kjæresten støtter meg uansett hva jeg velger..Det er godt å vite det hvertfal.. Han sa senest på telefon ista når jeg sa jeg var blitt usikker: Vil du vente til vi har blitt litt eldre å føler oss litt mer klare, å barnet er planlagt, støtter jeg deg såklart i det valget!

 

Tar jeg abort, blir vell alle dem som har vært så sterkt imot det glade..De vil vell juble..Det vil ikke jeg..Jeg vil være bitter,trist og ikke minst Sint..

Jeg er redd det er de rundt meg som har påvirket meg mye med valget av å ta abort, hvis det er det jeg ender opp med...

Å er det riktig? er det ikke hva jeg føler som er riktig..?

 

Vell.. Kansje jeg føler det er best å ta abort nå..eller? Jo..

 

Er også så redd for at det å få barn nå, vil ødelegge forholdet til meg og Morten..At vi ikke vil få tid til hverandre lenger..

Å det er det siste jeg vil skal skje..Vi elsker hverandre over alt på jord, å vi kan ikke se for oss med noen andre..

 

Uff..Følte bare for å lufte tankene mine litt..Er så redd og usikker akkurat nå.. Håper noen kan komme med noen gode ord om hva jeg burde gjøre...?

 

 

[Anonym bruker]

Hei. Ja, du er veldig ung til å bli mor, men det vil ikke si at du blir en dårlig mor. Det viktigste er hva DU selv vil, ikke hva andre mener og sier.. Det er tross alt du som skal bære frem barnet, og det er din ungdomstid det går utover. Velger du å beholdet barnet så må du vite at du vil få et par tøffe år fremover. Men jeg vet om andre som har vært på din alder når de fikk barn og de har klart seg bra. Du har en kjæreste som ser ut til å støtte deg, og det er viktig for du vil trenge mye støtte fremover. Det er viktig at du tenker godt gjennom hva du vil gjøre for det er tross alt to liv det er snakk om, ditt eget og barnet ditt. Men jeg tror du vil klare deg fint hvis du velger å beholde barnet. Om du er 15 eller 50 år når du får barn, sier ingenting om hvor god mor du vil bli. Lykke til med valget..

Klem fra meg.

[Gjest]

jeg synes ikke du skal la noen påvirke deg i valget, ikke hør på alle de som er negative, dette er ditt valg og bare du kan finne ut om du vil ha barnet eller ikke, Hvis du tar abort så gjør det for din del og ingen annens, føles det ikke rett å ta abort så vet du nok i ditt hjerte hva du da skal gjøre:) jeg tror du virkelig ønsker denne ungen og jeg håper du finner styrke til å ta det valget som er rett for deg:) lykke til med framtiden

[Anonym bruker]

Hei.

 

Du er i en vaskelig situasjon og dette er ikke lett. Tenker over det du skriver ... om at du og Morten vil få mindre tid til hverandre... det vil dere helt klart få. Barnet er veldig knyttet til deg det første året og det vil dreie seg mye om barnet i årene fremover. Du har mange år fremover å få barn på også :-)

Du skriver at noen vil juble dersom dere velger å ta det bort.. det vil dem garantert ikke gjøre !!!! Dem vil kun deres beste og vet kanskje hvordan det er å ha barn i dag og hvilke ansvar det innebærer.

Økonomi spiller også en stor rolle.

 

Jeg synes du skal tenke igjennom hva du vil og hva som er best for deg.Du er veldig ung og vil så klart miste masse ungdomstid, men ingenting kan måle seg med det å få barn. Det kan du få siden også. Voksentid og ansvar kommer fort nok.

 

Ønsker deg lykke til :-)

[Anonym bruker]

ta abort.. seriøst"

[Anonym bruker]

Det høres mest ut som du ønsker å beholde barnet, og da tror jeg du kommer til å angre veldig hvis du lar menneskene rundt deg påvirke deg til å ta abort. Du er ung, men det betyr nødvendigvis ikke noe negativt. Du er heldig som har en kjæreste som støtter deg 100% uansett hva du gjør, og så har du også mennesker rundt deg som stiller opp.

 

Du er redd for at et barn vil ødelegge forholdet mellom deg og Morten. Så klart er et barn tidkrevende, men det vil være like tidkrevende om du får det når du er 15 eller 25. Hvorfor skal et barn ødelegge mer i et forhold når foreldrene er unge? Jeg fikk selv barn når jeg var 16, og jeg må bare si det at jeg og typen ble enda mer knyttet til hverandre etter at jenta vår kom til verden. Det er nå 6 1/2 år siden, og vi har det fremdeles helt supert sammen. Utdannelsen har jeg tatt i ettertid. Har nå ett år igjen på sykepleien. Så alt er mulig. Dessuten kan en abort også ødelegge mellom dere, dersom du ikke er helt sikker i ditt valg. Angrer du veldig kan det gå ut over forholdet deres det også.

 

Så ikke vær redd for at babyen vil ødelegge mellom dere. Hvis det skjer så hadde det nok skjedd om dere fikk barnet senere likevel.

 

Må bare tilføye at ungdomstiden min ikke ble særlig ødelagt etter at jeg ble mor. Alle vennene mine har jeg møtt jevnlig, de festene jeg har villet gått på har jeg vært på, jeg har reist på tur sammen med venner osv. Det samme har kjæresten min...og så har vi selvfølgelig hatt mange fine stunder sammen, bare jeg og han. Da har foreldrene våre stilt opp som barnevakt. De er der allid når vi trenger dem.

 

Jeg er imot abort når det gjelder meg selv, men jeg dømmer ikke andre som tar dette valget. Men jeg har alltid hatt den oppfattelsen av at "alt har en grunn". Da jeg ble gravid som 16 åring var det no en mening med det. Det er ikke sikert jeg og sambo hadde vært sammen fremdeles hvis det ikke var for henne. Kanskje hadde jeg sløst bort ungdomstiden med fyll og spetakkel, rotet meg bort i mange forskjellige teite gutter og rotet til hele livet mitt. Hvem vet? Men jeg var iallefall så heldig å få et barn med drømmekjæresten min og dele den største gaven i livet sammen med ham:)

 

 

[Anonym bruker]

Har du tenkt på det at familien din råder deg til å ta abort fordi de faktisk vil deg vel....? De har en helt annen livserfaring enn deg, og jeg vil påstå de vet hva de snakker om. For en gangs skyld er det en ung jente her som tidlig har oppdaget at hun er gravid. Synes du seriøst skal vurdere abort, det er kun en bitte-liten geleklump enda. Gleden over å få barn kan du få senere. Men klart alt går....... Lykke til uansett!

[skjotta]

jeg var lenge i tvil on jeg skulle svare pa dette...

 

ville bare si at a bestemme seg for abort er ikke noe a skamme seg over. og fölelsen av at man kanskje vil ta abort, selv om man trodde man var imot det heller ikke er noe a skamme seg over.

 

ingen som ikke har tatt valget kan vite om de virkelig er for eller imot abort. det er en situasjon som ikke kan være hypotetisk. den er for komplisert.

 

nar man er 15-16 ar er det lett a være idealistisk. man har ikke virklig trengt a klare sg selv. det er vanskelig a tenke seg 2-3-4 ar frem i tiden fordi man lever i nuet.

 

selvfölgelig er det mulig a fa barn som 16 aring og leve lykkelig alle sine dager. men det er og mulig a ikke gjöre det.

 

et barn er krevnde, det tar tid og penger. hva med skolen? önsker du deg en utdannelse? kan hende den ma vente noen ar... hva er dine drömmer og hap for fremtiden? kommr du til a angr pa a ha gitt dem opp? du kommer ikke til a angre pa a fa barnet. ingen jeg kjenner har gjort det. men jeg kjenner noen som na sliter seg gjennom gymnaset som godt voksne (min mor var en av dem) fordi arbeidsmarkedet ikke hadde noe a tilby en 35 ar gammel 2 barns mor med darlig rygg...

 

min mor valgte a beholde min söster nar hun var 17. og hun har aldri angret det. hun har sagt at min söster ikke var planlagt eller önsket pa det tidspunktet, men at hun aldri har angret pa at hun beholdt barnet hun bar. hun angret derimot pa at hun ikke tok en mer holdbar utdannelse enn husmorskolen, men det var en mulighet hun ikke hadde da.

 

jeg valgte en abort nar jeg var 20. ikke fordi jeg var ung, men fordi forholdet ikke var verken sunnt eller stabilt. jeg har ikke angret direkte, men det er noe jeg aldri kommer til a glemme. jeg var trygg pa at min avgjörelse var rett for meg, og da hadde andre folk sine meinger lite a si. og dermed visste jeg og at det var en avgjörelse jeg kunne leve med.

 

det er det du ma huske. dette er din avgjörelse. hva andre tenker, sier eller gjör har ingenting med saken a gjöre. dersom du tar en avgjörelse som du kan sta for, sa er det alt du trenger. om andre jubler eller grater, furter eller sier "told you so" sier mer om dem enn om deg.

 

avgjörelsen er din, og det kan ingen ta fra deg. og det er derfor det kalles "valgfritt"

 

og husk: det er ikke "na eller aldri" det er "na eller senere"

[*snartklar*]

Er du så sikker på at familien hennes bare vil henne vel ved å påvirke henne til å ta abort? Kanskje det er fordi de vil slippe unna den "skammen" mangen foreldre føler når deres unge døtre er blitt gravide? De tenker nok ikke på det savnet og angeren datteren kan sitte igjen med etter å ha tatt abort...! Hvis de virkelig hadde villet henne vel, hadde de støttet henne fra dag 1. Da hadde de ikke kommet med bemerkninger som: det er feil, du er egoistisk osv...Så i dette tilfellet tror jeg faktisk foreldrene hennes tenker mer på seg selv enn på datteren!

 

 

[Anonym bruker]

Håper virkelig du velger det alternativet som du selv kan stå for i ettertid. Ikke ta abort fordi andre råder deg til det, hvis du i utgangspunktet så frem til dette barnet. Du sier at barnet var ønsket da dere fant det ut, men etterhvert så tenker du mer og mer på abort. Dette kan kanskje skyldes at du er litt redd for hvordan livet ditt vil bli med et lite barn? Det er det ingen som kan gi deg svar på før du opplever det selv...! Det er normalt å være litt engstelig for dette når en først har blitt gravid, enten barnet er planlagt eller ikke....på forumet snart klar og bli gravid har jeg lest om mange voksne kvinner som fremdeles er usikre på om de bør få barn, selv om de er i stabile forhold og lignende.

 

Jeg har ei venninne som tok abort da hun var 16 fordi folk rundt henne ikke støttet henne. Først ville hun beholde barnet, men etter mye påvirkning fra de rundt henne tok hun abort. Hun er nå 23 år gammel, og angrer seg ihjel den dag i dag. Hadde hun tatt abort fordi hun ønsket det selv hadde kanskje angeren vært lettere å leve med.

 

Men jeg håper du og Morten finner ut av dette, og gjør et valg dere kan leve med. Ikke bry deg med hva folk rundt dere sier, gjør det som dere føler for. velger dere å få barnet tviler jeg sterkt på at de som var negative til dette vil la være å ha noe med dere eller barnet å gjøre i ettertid.

[Anonym bruker]

I enkelte tilfeller er det faktisk "nå eller aldri"!!!!!!!! Tenk hvis hun ikke kan få barn senere? det er det ingen som kan vite...

[Anonym bruker]

Hei Kristine!

 

JEG skal ikke fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre - og ikke synes jeg du skal høres så mye på hva andre her inne sier heller. Er ingen her som har gått en dag i dine sko.

 

Ville bare si at jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Ikke i den delen om å være 15 og gravid visstnok, men i det at du føler deg veldig usikker etter at du bestemte deg for å beholde i førsteomgang. Selv fikk jeg den store skjelven etter at vi hadde bestemt oss for å beholde - selv om dette ikke er vårt første barn jeg venter nå engang - begynte å tenke over om jeg kanskje hadde vært dum som sto på mitt om at vi ikke skulle ta abort, kanskje var abort det rette etc... DET føltes helt forferdelig, for plutselig visste jeg ikke selv engang hva jeg ville - JEG som hadde vært så sikker på at jeg ihvertfall ikke ville ta abort! Tok litt tid før jeg fikk sortert alle tankene...

 

Det er så mye man skal tenke over, så mye å ta hensyn til, så mange følelser - og det er så fælt å føle seg redd og usikker, selv om man har noe å snakke med deg om sitter man til slutt igjen med valget selv.

 

Jeg håper du finner det som fungerer for deg - så skal jeg sende deg positive tanker uansett hva det måtte være.

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig med deg. Det er en enorm forskjell på en person som er 15 og en på 20! Hjernen er ikke ferdig med å vokse før man er i begynnelsen av tyveårene! Jeg vet du prøver å hjelpe jenta på 15, men det hjelper ikke å overse realitetene! Det er en realitet at man har mer å tilby som mor når man er litt eldre! Vi har også en seksuell lavalder i Norge, og det er ikke helt tilfeldig.

Til hun som skrev innlegget: Jeg synes både du og typen din høres ut som fornuftige og snille mennesker. Jeg ville ha vurdert abort, om jeg var deg. Du sier du er ensom nå,- bare tenk deg hvordan det kan bli når du har et barn du skal ta deg av. Jeg vet av erfaring at venninnene er de første som forsvinner. Du blir antakligvis en enda bedre mamma om du venter i noen år. Det er trist å ta abort, men det er trist å se et 15-årig liv ta en helt annen vending p.g.a. en uventet graviditet også.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vel,- hun spurte jo faktisk om råd vedrørende avgjørelsen hun skal ta, så hun har vel faktisk lyst til at folk skal fortelle henne sin ærlige mening. Jeg tror de aller fleste mener vel med de rådene de gir her, så hun tar nok til seg det hun trenger. Du underminerer intensjonen til alle som skriver inn her om du råder henne til å ikke lytte til rådene hun får på denne siden. Er ikke litt av poenget å lære av andres erfaringer også, ikke finne opp hjulet på nytt hver eneste gang? Det er ingen som har vandret i hennes sko, men hun må da få lov til å be om råd som en 15-åring i en fortvilet situasjon? Skal jeg ha dårlig samvittighet når jeg gir råd til en som ber om det? Denne mantraen om at 'denne avgjørelsen må du ta på egen hånd' blir gjentatt i nesten alle svarene her i forumet. Alle vet at en til slutt må ta det endelige valget selv. Jeg synes det er mer respekt i å svare helt ærlig på henvendelsene her enn å pakke alt inn snill bomull. Ellers kan man bare klippe og lime "denne avgjørelsen må du ta på egen hånd' som svar på alt, i hvert fall i dette fora.

[Anonym bruker]

hmmm. jeg må vel nesten si at jeg synes du er litt for ung enda.. tenk hvor mye du kan oppleve i ung.tiden din, eller hvor mye du vil gå glipp av.. selv synes jeg du skal vente noen år.. tok selv abort forrige tirsdag, og føler at jeg gjorde det riktige valget.. bla fordi jeg ikke har mitt eget sted å bo, og jeg er fortsatt lærling og derfor ganske dårlig økonomi.. fra min side synes jeg du skal gå ferdig skole, og hvartfall få deg en utdannelse.. er vanskelig å sette seg tilbake på skolebenken etter noen år.. venninda mi fikk unge når hun var 17.. og har sagt at hun vil begynne på skole igjen, men at det faktisk er tungt å tenke på at hun skal tilbake på skolebenken.. men hun angrer absolutt ikke på at hun fikk sønnen sin, men hun ville gjerne ventet noen år isteden.. tenk deg nøye igjennom.. vet at det er ett utrolig vanskelig valg.. da jeg tok abort, valgte jeg det, pga jeg tenkte det ville bli det beste for ungen.. mye virker fryd og gammen når det gjelder å få barn, men er faktisk mye slit.. du må planlegge hver minste detalj omtrent... tenk når vennene dine skal på tur, og du brått ikke kan være med fordi du ikke har barnepike..

 

selv vil jeg vente til at jeg er i et fast forhold(noe som du er heldig med), men også vente til jeg er ferdig med utdannelsen og har egen leilighet/hus, og gjerne vente til jeg hvartfall er 25 år.. valget mitt var som sagt også utrolig vanskelig, og jeg gråt faktisk flere ganger om dagen før inngrepet.. men føler nå at jeg tok riktig valg:)

 

lykke til uansett:)

[Anonym bruker]

hei. først må jeg få si. du høres veldig oppegående (voksen) ut til å være 15 år.

jeg skal ikke si så mye om valget ditt.men noe til noen av dem som svarer. hvorfor ikke svare det samme til ei på 15 som til noen på 25?? er vel like tøft uansett hva en velger. her sitter folk inne å skriver rett ut. ta abort. jeg er verken for eller imot abort. men hallo... jeg ville svart det samme som jeg ville gjort til noen som var eldre.gjør det som føles rett for deg.du har en kjæreste som vil stille opp for deg uansett.så det er jo ikek problemet. problemet er ungdomstid. den kommer den. men du har et ansvar i mange år fremover.jeg var selv 16 . å har ikke angra ett sekund på at hun er til.vet ikke hva jeg skulle gjort uten.hun er i dag 11 år.men ansvaret kommer uansett før eller senere om du velger barn senere også.så mitt råd. ikke se på innlegg som sier ta abort. seriøst. men tenk hvordan du selv vil takle en abort eller evt beholde. følg hjertet ditt.

 

lykke til...

[Anonym bruker]

Hvofor ikke gi samme råd til en 15-åring og en 25-åring? Fordi de er, eller rettere sagt, BURDE være på to forskjellige utviklingsnivå! Hvis en person ikke har utviklet seg det spor fra hun var 15 til hun er 25, så er det noe utviklingsmessig galt. Tror du en 15-åring har like mye å tilby et barn som den samme personen som 25-åring?

Jeg tror du forsvarer det at du selv fikk barn tidlig, noe jeg kan forstå, men du gjør ikke forfatteren av innlegget noen tjeneste ved å hevde at man er godt rustet til å bli mor når man er 15.

 

 

 

[Anonym bruker]

Åhhhrr, kjenner jeg blir så irritert av enkelte innlegg her inne. Når noen ser at ei jente mellom 15-17 år er gravid, så er det liksom "ta abort" med en gang. Vi lever i et samfunn hvor det ikke lenger er et sjokk når unge jenter er gravide, og det finnes mange måter de fleste av oss kan få hjelp og støtte på hvis en trenger det. Slik som hovedinnlegger har det i denne situasjonen tror jeg ikke hun mangler ressurser rundt seg. Hun er til og med så heldig at hun har en kjæreste som støtter henne 100%. Jeg synes hun og typen virker veldig voksne, til tross for at de ganske unge. Det er ikke alle 15åringer som oppfører seg som en 15 åring; mange er mye eldre i tankegangen.

 

Jeg synes ikke vi skal råde noen til å ta abort fordi de er unge, hvertfall ikke når de har gode forutsetninger for å håndtere situasjonen. Enkelte får det liksom til å høres så enkelt ut å ta abort når en er ung, liksom det ikke er det samme å ta abort når en er 15 som når en er 30...

[Anonym bruker]

Mener du dette serriøst? Du tror det er det samme om man får unge når man er 15 som når man er 25 eller 30? Jeg syns synd på deg som ikke har utvikla deg i det hele tatt siden du var 15 isåfall.

 

[Anonym bruker]

"..Jeg er alene..Moren min er på nattevakt på sykehuset, Morten er på jobb hele natten..Så her sitter jeg på rommet mitt, forran en dum skjerm, helt alene å begynner å bli usikker.."

Er det dette du mener med gode forutsetninger? Eller er det det at hun er i stand til å skrive et normalt intelligent innlegg her?

Det er ikke alltid en fordel å ikke oppføre seg som en 15-åring, kanskje det er litt av grunnen til at hun er gravid i dag?

Jeg synes ikke folk får det til å "høres enkelt ut" å ta abort her. Hvor har du lest det? Derimot synes jeg hun har fått mange gode råd, med visse unntak.

[Anonym bruker]

Du er ganske ung til å få barn, Kristine, men om du har bestemt deg er det bare å gjøre det beste ut av det. En av de som skriver her sier det er det samme å få barn når man er 15 som når man er 25-30, og det er ihverfall ikke sant!

Jeg vil ikke hatt barn når jeg var 15, men det er meg. Du føler deg voksen nå, men det er bare fordi at du aldri har vært eldre, rett og slett. Jeg tror mammaen din er den som kan hjelpe deg best nå.

Lykke til, Kristine91!

 

Hilsen -86

[mamma til 2 små:=)]

Jeg er snart 25 og planlegger graviditet

 

MEN jeg vet nesten sikkert at jeg vil ha triste stunder der jeg kommer til å kansje lure på om jeg har valgt riktig vei å gå..

 

Det er faktisk ganske vanlig uansett om mann er ung eller ikke...du kan bli en fantastisk mor selv om du er så ung som du er

 

av og til har jeg tenkt at jeg skulle ønsket og bli gravid da jeg var på din alder for da hadde jeg gjerne sluppet og ta sånn AV i ungdomstiden+jeg har ønsket meg barn fra jeg var 15.

 

hehe:=)off ble nok et tåpelig svar-jeg forstår at du er fortvilet lille venn men jeg mener at verden min ble bedre da jeg ble mor...har en jente på 2år som gir livet mitt mening-det hadde jeg ikke før:=(

 

 

 

[april d.]

Jeg tror ikke noen er tjent med å bli gravide når de er 15 år gamle. Trist å lese at noen vil bruke en baby som krykke på den måten som er beskrevet ovenfor. La meg se om jeg forstod deg helt: Du skulle ønske du fikk barn da du var 15 for da hadde du ikke festet så mye som du gjorde? Jeg ville aldri ha fått barn på et sånt grunnlag . Det er også ganske trist at noen får barn fordi livet ikke hadde mening før. Snakk om å komme til verden med en jobb å gjøre! Trist og patetisk, spør du meg!

Jeg lurer litt på om jeg ikke kjenner igjen den argumentasjonslinja.

Hm..

[mamma til 2 små:=)]

hæ???

Jeg mener at for meg har det ikke blitt en burde og få barn-hadde jeg visst hvor deiligt det er å kunne gi barnet mitt det enn trenger av kjærlighet- trygghet-omsorg og varme og alt annet som fyller med så hadde jeg nok ikke vært så redd den gangen jeg ble gravid -uplanlagt.

 

 

Jeg for min del elsker ansvaret det innebærer og har aldri hatt noe større og leve for...

 

Mener også mann kan bli god mor selv om man er ung-ja hun er veldig ung-helt ærlig så hadde jeg ikke valgt og bli mor da jeg var 15 MEN det trenger ikke var verdens undergang

 

Man går ikke nødvendivis glipp av ungdommen av den grunn-men man må som mor tenke bedre -grundigere over sine egne besluninger i livet

 

Trenger det være feil??

 

Da jeg var gravid så sa søskenbarnet mitt at jeg kom til og ødelegge livet mitt fullstendig om jeg ikke valgte abort-

 

Hun sa også at jeg kom til og gå glipp av så mye i livet...

 

Hun hadde ganske feil der-barnet mitt beriker livet mitt og jeg er en god mor som mener det var det er for mange som tar velger abort pga frykten....

 

Håper du forstår meg bedre nå?

 

barna mine vil aldri komme til verden for og gjøre MEG LYKKELIG men rett og slett for at jeg elsker og gjøre dem lykkelige og det igjen gjør meg lykkelig

[Anonym bruker]

Syns dere skal slutte denne kranglinga nå. Det er ingen som syns det er bra å bli gravid som 15 åring, så det sikkert noe annet det er snakk om her. Dere hjelper ikke Kristine, så ta det over på kranglesida!

 

Hilsen Lei -07