donor-adposjon

[mams i april]

vi er et lesbisk par som snart venter barn.

Har benyttet oss av privat sæddonor, dvs ikke dratt til storken.

Mest pga mulighet for kjent opphav. Vi lurer litt på om dette kan forsinke adposjonsprosessen siden det i prinisppet er en kjent far. Vi kan selvfølgelig vise til kontrakt om at han ønske å være anonym/ kun en donor. Men da har de underskriften også.. Skal vi heller velge ikke oppgi sannheten el kreves "bevis" fra storken ?

Noen i lignende situasjon, og vet hva som er best ?

 

[❤lille stjerne❤]

På Stok klinikken får man med seg en attest på at man har blitt inseminert med anonym donorsæd, så jeg tror ikke det går å late som man har vært der overfor NAV. Den brukes når man skal henlegge farskapssaken, som visst er det første trinn i adopsjonssaken. Det kan nok bli litt annen framgangsmåte når det er privat donor, og han må antageligvis si fra seg foreldreretten og godkjenne adopsjonen.

Det beste er nok å ta kontakt med trygdekontoret/NAV for videre framgangsmåte.

[Anonym bruker]

Har hørt om flere på mailinglista til Partnerbarn.no-gjengen som har fått henlagt farskapssak bare ved å si at de brukte donor og ikke oppgi noe navn, selv uten "kvittering" fra noen klinikk. Du kan sikkert få flere opplysninger om du kontakter foreningen for partnerbarn.

[mams i april]

Takk for gode svar !

[mamic]

Hvis din partner skal adoptere barnet et det en forutsetning at farskapssaken er henlagt. Du trenger ingen papirer eller kvitteringer for å få henlagt en farskapssak. Det nok med din underskrift på at du ønsker saken henlagt. Men hvis donoren skal være så kjent at navnet hans skal stå på fødselsattesten kan dere bare glemme hele adopteringa. Det tillates bare to kjente foreldre pr barn i Norge. Dere må oppgi "far ukjent" når barnet blir født for at din partner skal kunne adoptere.

[❤lille stjerne❤]

Jeg er litt redd for at det skal bli en situasjon der noen sier at det er anonym donor og få henlagt farskapssaken og adoptert og donor-faren senere angrer eller mener at han ikke er riktig informert el.lign. Hvis det blir en rettsak ut av noe sånt så vil det antagelig ødelegge for alle andre som ønsker å adoptere. Det må vel være enten et gyldig bevis på at donor er ukjent ELLER en godkjenning fra den kjente/private donoren på at han tillater adopsjon? Ellers kan jo noen f.eks bli lurt tenker jeg....

[Anonym bruker]

Problemet med dette er at det ikke er bare donor (biologisk far) og biologisk mor som bestemmer om en adopsjon kan gjennomføres, men også BUFETAT. Og med mindre donor er en pedofilidømt sprøytenarkoman med AIDS og gonoré, så har de en tendens til å mene at biologisk far og biologisk mor går foran alle andre familieformer. Det er altså et særdeles risikabelt prosjekt å i det hele tatt oppgi noe navn på "far" om man helst vil ha to kvinner som foreldre på papiret.

 

Men ja, det er som du sier - man løper en risiko for at en donor skal gå til sak. Det skal dog veldig mye til (om det i det hele er mulig) å få omstøtt en adopsjon, så risikoen er der nok hovedsaklig i prosessen frem til adopsjon er innvilget.

[Proline]

Jeg trodde det var nettopp for å unngå slike problemstillinger at de krever bevis på at donor er en donor gjennom en sædbank og ikke en kjent person, som kan ombestemme seg. De skal jo selvsagt også verne om "farens" rettigheter.

[Anonym bruker]

Det er ingen som blir avkrevt å gi bevis hvis de sier at far er ukjent. Noen har følt at det var en ekstra sikkerhet å legge frem papirer på at det er brukt donor, men det papir har ingen betydning i det norske systemet.

 

Oppgir man at man ikke vet hvem faren er, så er NAV nødt til å henlegge saken - dokumentasjon eller ikke.

 

Etter adopsjonen er endelig kan den ikke omgjøres. Det er en irreversibel prosess. Det vil derfor ikke være den store risiko i forhold til en donor som ombestemmer seg. Den risikoen ligger FØR adopsjonen går igjennom.