Vokst fra hverandre?

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Er d flere av dere som føler at dere sklir vekk/har vokst fra noen av vennene/venninnene deres etter at dere ble gravide?

[Anonym bruker]

Ja... Jeg mistet mange av mine venner når jeg gikk gravid.Men merket det mest når jeg fikk barnet Jeg fikk andre ting å prate om og kunne ikke være med på så mye lengre.

[mememe]

ja, en del av de.. men har ei venninne med en sønn på 1 år og bestevennen min er kjempe støttende og skal bli fadder ) og han gleder seg MASSE!!!

 

men telefonen ringer jo ikke like mye som før merker jeg..

[Gjest]

ja har merket goood forskjell på hvem som støtter meg og hvem som tar "lett" på det... slev om eg ikke har et så veldig komplisert svangerskap så trenger eg faktisk støtte når det gjelder forholdet mellom meg å barnefaren.. funker ikke så bra.. merker good forskjell på hvem som faktisk støtter meg og hvem som er heller mer opptatt med å feste og sjekke gutter! sånn med dere også??

[Gjest]

telefonen er ganske stille og helgene ganske ensomme.. men utrolig nok så stiller kompisene mine masse opp i forhold til venninnene mine som har sklidd mer og mer unna .. og jeg snakker nesten ikke om ungen i nærheten av de men magen skremmer de vel da... hvem vet.. det er nå vi får virkelig oppleve hvem som er ekte venner og hvem som ikke er det..

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

jeg føler det allerede jeg også.. Som f.eks i dag, ALLE er ute, og her sitter jeg (med en mage som ikke har blitt stor enda engang) Har ingen venninnner (eller kjenner heller ikke noen) som er gravide eller har barn heller, så hadde det kanskje være lettere.. Med noen i samme situasjon mener jeg..

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Merker også at telefon ikkje ringe så ofte, og at d e ikkje meldingen om å finne på nåkka strømme inn:P

Synes liksom at d e viktigere ting i livet enn å drikke seg dritings kver helg... Og å sitte på en fest me mange fulle fålk rundt omkring i et røykfylt rom, d ser eg liksom ikkje vitsen i.

 

Bruke å dra ut, og dra på fest me ei venninna som eg har...men ho blir aldri full så man kan liksom være i lag me ho heile kveld uten å føle at man må passe på ho:)

(Har bare sett ho full en gang og eg har kjent ho i ca 5år)

 

Bynne å se tbake på kordan eg sjøl va i sommarferien, og eg klare ikkje å sammenligne d me kordan eg e, og kordan eg tenke no.

 

D e sant at d e no man ser kem som e ekte venna, dem som ser på film i lag me deg, og som kanskje har jentekveld me deg.

 

Har ei gravid venninna, ho blei eg kjent me mens eg va gravid, ho e 2uke før meg:)

Kjenne at d e godt å ha ei sånn venninna no:)

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

det er ikke det at venninnene mine har problemer med og akseptere det, for det gjør de! Men tror rett og slett at de ikke vet hvordan de skal forholde seg til det..!

Jeg opplever faktisk at de jeg ikke så på som såå gode venninner (jentene på jobben, klassen osv) takler det mye bedre enn de "gode" venninnene mine! Men så er det heldigivs ingen som ser på det som negativt heller da=) Men man analyserer og tenker mye når man er alene, og føler seg alene, og da får ting fort et annet perspektiv..

 

 

[Gjest]

jeg har opplevd at mange av de føler seg utafor.. plutselig så sa noen av de at du har jo aldri tid til oss lengre du etter du ble gravid.. jeg fatta ingenting for jeg følte jo de aldri brydde seg. Men det har bare vært at de ikke ville forstyrre når jeg er gravid , så har de venta på at jeg skulle si når jeg hadde tid men så har jeg venta på at de skulle si noe... hehe da blir det kræsj vett:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

ja, d va ei venninna som faktisk beklaga at ho ikkje prata så masse me meg lenger, og at ho ikkje viste så masse tegn tell glede anngående graviditetn min, og sa at d kom av at hun hadde hatt en veldi vanskelig abort for 2år siden.

Hun sa at d hun syntes d va lit vanskelig å forholde seg til min graviditet, for da kom hun til å tenke tilbake på sin egen.