Gå til innhold

Enslig mamma, ny her, i planleggingsfasen.


Anbefalte innlegg

Hei. Jeg er ny her, men ikke ny til tanken om sæddonasjon. Har en gutt på 6, men har vært single i 4 år. Så en reportasje fra Stork for vel 1 år siden, tenker jeg. Og tenkte at dette er noe for meg. Men var da i utdanning. Nå er jeg i fast jobb, og tenker nå at tiden er inne. Fortalte om mine planer til min mor i fjor sommer, og fikk full støtte. Har også fortalt det til noen venninner. Har fått litt ulik tilbakemeldinger; Vent og se om du finner deg en mann, etc... Vel, jeg har ventet lenge nok. Men alle var enige om at det var mye bedre enn å "lure" en mann på byen en lørdagskveld.

Nå går det altså mot at drømmen kan bli virkelighet! Må innrømme at jeg får kriblinger i kroppen, selv om det er langt frem. Og så flott at en kan ha et forum som dette hvor man kan møte andre i samme/liknende situasjon!

 

Fortsetter under...

Hei og velkommen hit. Jeg er også ganske ny her. Har akkurat fått vært hos gynekolog, har ikke hatt intervju ennå. Er singel og 35 år. Håper å være gravid før 36... Hvor langt er du kommet i prosessen? Jeg har tenkt meg til Stork når alt er klart.

Er fortsatt i planleggingsfasen. Bor på landet, så må planlegge reiser til byen for å gå til gynekolog, osv. Ikke minst reiser til Stork. Nesten litt skremmende at det snart kan bli virkelighet... etter å ha gått rundt og tenkt på det så lenge. De virker veldig flinke og behjelpelige på Stork, sendte en mail til de i desember, og fikk hyggelig svar tilbake med en gang. Lykke til! :)

Hei på dere. Nå ser det ut til at jeg er tilbake her igjen, og beroligende å se at andre er i samme tenkeboks.

Jeg er 38-år og har en datter på 6 som jeg har vært alene med i 5 1/2 år. Jeg har kost meg og trivdes som alenemor, til tross for at jeg synes det er trist at min datter ikke får vokse opp med begge foreldre under samme tak.Men savnet etter et barn til har hele tiden vært tilstede. Har vært innom prossessen og tankene omkring en donor istedet for å eventuellt å gå enda en gang igjennom en "slitsom" krangling og opprivende brudd hvor barnet blir frem og tilbake.Det orker jeg ikke. Allikevel har jeg lagt det fra meg igjen i håp om at jeg kunne treffe en kjekk og snill mann. Det har jeg ikke gjort, og er blitt litt "mettet" av at de bare er ute etter en ting. Det å kunne "lure" en mann er ikke min stil, da er det bedre å benytte en donor mener jeg. Og nå er jeg alså tilbake i tenkeboksen, og skal ha en samtale med min lege om akkurat dette. Veldig skremmende men og spennende.Og tar jeg den endelige beslutningen om at det er dette jeg må gjøre, begynner jeg i august. :-))). Spennde å høre fra dere som er i samme situasjon, hetro og har barn fra før fra tidligere forhold.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...