Setefødsel...

[SuzyQ]

Har fått vite at snuppa ligger med rompa ned. Noen som har erfaring? Ble det setefødsel eller keisersnitt? Er redd jeg skal få valget selv, vet ikke hva jeg i tilfellet skulle velge... Har en gutt på snart 1 år som også trenger mammaen sin, så jeg gruer meg til den lange rekovalesensen (heter det det?) ved keisersnitt. samtidig er jeg livredd å føde i setefødsel.... Noen erfaringer eller synspunkter?

[bibb]

Jeg fødte en gutt med keisersnitt pga seteleie for to år siden. Var veldig "fornøyd" med det, og følte ikke at jeg gikk glipp av noe, i og med at det var planlagt og fikk dermed lokalbedøvelse. Kom meg igjen veldig raskt etterpå, men frykter jo at det kan vært verre med en toåring i huset. Derfor var jeg veldig innstilt på å føde vaginalt denne gangen, men nå viser det seg at barnet trolig ligger i seteleie igjen. Er i uke 32, så den kan fortsatt snu seg (selv om forrige lå m rompa ned fra ca uke 28-29), men hvis det blir sittende slik, er jeg ikke i tvil om at jeg går for keisersnitt igjen. Ikke fordi jeg er redd for at det skal gjøre vondt for meg selv, men med tanke på barnet. Selvsagt går det stort sett bra, men husk at når rumpa kommer først, gjestår forsatt den største delen på barnet (altså hodet). Faren for at åpningen ikke er stor nok og at barnet blir stående (med hode fortsatt inne) for lenge, er definitivt til stede. Ikke for å skremme deg, men husk at det er fem ganger så mange fødselsskader på barn født i seteleie kontra de som kommer med hodet først. Jeg er def ikke villig til å ta den sjansen, selv om helsepersonalet er programforpliktet til å informere om alle fordelene ved vaginal fødsel - uansett stilling...

Lykke til uansett!

[Fire småtroll]

Har ikke erfaring selv, men leste akkurat en artikkel om det. Der sto det at over 60% av setefødslene var keisersnitt. Det sto også at de prøvde måle str på baby nøye, var den over 4 kg ble det KS uansett, var den mindre ble hvert tilfelle vurdert for seg..

 

Ønsker deg lykke til uansett hva det blir til :-)

[SuzyQ]

Jeg og sambo har snakket litt om det nå, og jeg tror vi kommer til å velge keisersnitt hvis vi får velge. I tillegg til som du skrev, at jeg er engstelig for babyen som må gjennom fødselen, er jeg redd for at noe skal gå galt underveis og at det ender med narkose og haste-snitt. Vil ikke miste det første møtet med babyen vår. Men håper jo i det lengste at hun snur seg igjen da. Har lite fostervann, da er det visst ikke så lett å få snudd nurket utvendig heller... vet ikke om det har noe å si på om babyen klarer å snu seg selv?

[Xenaen]

Heia! Skjønner at du blir nervøs, ja. Legene kommer nok sikkert med råd. Ei venninne av meg fødte sin førstefødte med rompa først, og det gikk helt fint. Ho var ikke så stor, men helt normal, og de gikk gjennom en del målinger og slikt først. Mor fikk epidural, og var fornøyd med fødselen.

[Mamma&LilleKrølle]

Dette tenker jeg svært mye på også. Det eneste jeg i det heletatt er litt bekymra for liksom. Jeg er nå 29+1, og frøkna har jo selvsagt god tid på seg til å snu seg ennå. Men jenta ligger stort sett med hode oppe og rumpa nede.. dette er liksom favorittstillinga ser det ut som..

 

Så jeg grubler jo på da hva om hun fortsetter å ligge slik da.. Har så mange venninner som har endt opp med ks pga komplikasjoner under fødsel, så har alltid håpa at jeg skal få føde vaginalt da. Håper så inderlig hun legger seg rett til slutt.

[bibb]

Apropos lite fostervann, SusyQ: Det høres ut som om vi opplever mye av det samme. Jeg hadde lite forstervann, kombinert med seteleie i første sv.skap (ser ut som om begge deler gjentar seg denne gangen). Den gang sa i alle fall legene at det kunne gjøre det vanskeligere for babyen å snu seg, i og med at den har mindre plass - ja, rett og slett mindre "oppdrift".