Bærer dere også på 2 1/2 åringen?

[askepotte]

Trenger støtte, eller tips til hvordan jeg kan få slutt på maset om "å bære meg" fra datteren min. Hun har begynt å si at hun er baby, og at jeg må bære henne. Dette skjer nesten hver dag vi kommer hjem fra barnehagen. Når vi har kommet inn døra, vil hun jeg skal bære henne opp trappa. Jeg sier at hun er stor jente og at hun kan gå selv- at hune er flinkt til det osv. Det hjelper ikke. Hun setter i å stortute!

En dag i denne uka, sa de i barnehagen at hun hadde gått kjempelangt alene på tur- jeg ble ganske overrasket, for hvis jeg / vi har henne med og går, så tar det ikke lang tid før vi må bære henne. Vet jo at det er vår "skyld" at hun er sånn, men hvordan skal vi få slutt på dette? Bare være hard og konsekvent, eller..... Er det bare vanlig at de er sånn i den alderen?

[Gjest]

Jeg tror det bare er vanlig i den alder. Sønnen min begynte med det da han fikk 100% plass i bhg, og han er også to år. Tror nok at dem enten vil ha litt mer oppmerksomhet, eller kanskje savner den kosen dem fikk da dem var babyer.

 

Men er du konsekvent, så tror jeg at hun etterhvert vil gi slipp på det. Ros henne mye for hvergang hun går selv. Det gjorde jeg med sønnen min. I begynnelsen ville han bæres hele tiden. Ville ikke sitte i vogna, men bæres. Jeg sa bestemt nei, og sa at nå var han stor gutt og klare å gå selv. Tok litt tid, men funker.

 

Nå vet jeg ikke om det funker for deg, men du kan jo prøve.

[~sjiraff~]

Jenta mi på 2 1/2 skal også bæres mye... Hun bares som regel til og fra bilen hjemme, ned i barnehagen og opp og ned trappa her hjemme. På tur sier jeg nei hvis hun spør, hvis hun da begynner å grine er alternativet å snu å gå hjem igjen... noe hun sjeldent vil...

 

Skla dere slutte med det må du bare være konsekvent hvis du sier nei... Om det så betyr at hun ligger nederst i trappa og gråter i en halvtime...

[Anonym bruker]

Jeg bærer ganske mye, og har bæretøy som gjør at jeg ikke sliter meg ut ved å bære. Spesielt når vi kommer hjem fra barnehagen er behovet for nærhet stort, og det løser jeg ved å bære henne tett inntil meg den første halvtimen eller så. Andre løser dette behovet for nærhet ved å gi barnet fokus første halvtimen dere er hjemme, utsette middagen og bare leke og kose sammen. Tenk på at hun har savnet deg, og trenger å kjenne at du også har savnet henne.

[Vona]

Har ikke noen råd, men jeg bærer også masse på dattera vår. Jeg glemmer liksom at hun er blitt så stor. Når hun er i bhg går hun lange turer, mens når hun er med meg, vil hun bare bæres... Veldig likt som hos dere, altså!

[Løvemor79]

Ja, hun vil som regel bæres når hun hentes fra barnehagen og når hun er trøtt og sliten på ettermiddagen. Ellers er det ikke så mye mas om det. Syns hun har blitt flink til å gå lengre turer uten å bli bært også. Har sagt masse nei til å bære henne i det siste jeg da, siden jeg er gravid og ikke orker. Hun har kanskje blitt mer selvstendig av det.

 

Det virker som om det er vanlige at de er litt "baby" av og til i den alderen. Spesielt om de har mindre søsken, tror jeg.

[Hege_84]

Det er vel vanlig i den alderen å trasse/teste foreldre. Vi har barnehage nede i kjelleren på studentblokken vi bor i, så mye trapper på oss. Har sett at det er mange ting som fungerer for å få han opp trappen.

Selfølgelig må en være konsekvent, men triks hjelper som bare det.

-telle trappetrinnene, et nytt tall for hvert trappetrinn, teller som regel bare til 5 så begynner jeg på nytt, nå er vi oppe i 14, før vi begynner på nytt!

-fortelle historier om både det ene og det andre, om jenta eller gutten som gikk i trapper, dette funker når man går på turer også, de glemmer at de faktisk må gå!

-første mann kan hjelpe om ikke han er for sliten

-det å snakke om hva man skal gjøre når man kommer opp.tar gjerne opp ting som inntereserer han, at vi kan leke med biler når vi kommer opp

 

Nå vet min sønn at han må gå opp alle trappene alene, men av og til bruker han lang tid, da er tolmodighet stikkordet. Ikke lett da!

[Gjest]

Nå som jeg har kommet inn i de siste 7 ukene av svangerskapet så orker jeg ikke å bære jenta mi så mye, prøver å forklare henne hvorfor, det pleier å gå geit.Sier også ofte at når vi kommer inn kan vi sette oss i sofaen og kose litt eller lese en bok, eller gå ned på knærne pg kose henne litt, men blir hun vrang og setter seg til å tute, så får hun tute, gir du deg da vinner dem kampen og gjør det garanter igjen

[Snubi]

Du skriver at hun gjerne vil bæres etter at hun kommer hjem fra bhg. Jeg har en gutt på samme alder, og han vil også bæres endel i perioder. Tror ikke dette har noe som helst sammenheng med verken trass eller at de ikke kan/vil. Jeg tror det handler mest om at barna ønsker nærhet og oppmerksomhet fra oss foreldrene etter en lang dag i bhg med konkurranse/krav/bråk osv sammen med mange andre barn. Kan hende barna også savner det gode fra baby-tiden ved at mamma og pappa bar mye mer.

Tipper barna vokser av seg denne "bæretrangen" etterhvert. Litt mere slitsomt er det jo for ryggene våres, siden småttene begynner å bli tunge )

[askepotte]

Tusen takk for flotte svar- jeg er nemlig gravid med nr to, og kjenner at det tar litt mer på ryggen med denne bæringa..... Godt å høre at jeg ikke er den eneste. Syns nemlig ikke at de jeg kjenner med unger i samme alder bærer like mye som meg. Jeg syns det er koselig, men kjenner at jeg må passe på ryggen min nå. Ha en finfin lørdags kveld videre!

[Mammas_2_solstråler <3]

uff ja den bæringa kan være slitsom. Jeg har jente på litt over 2 år som vil bæres, men da er det når hun har gått langt og blitt sliten. Kan heller ikke fovente at hun skal orke å gå så kjempe langt. Selv om det er kjipt å måtte bære henne så har jeg egentlig forståelse at hun blir sliten. Hun er bare 83 cm lang, og vi har MANGE trapper når vi skal opp til leiligheten. Hun må virkelig løfte på beina for å komme seg opp. Derfor har jeg investert i bæretøy =) Både til bruk hjemme når hun er syk og sliten, og til turgåing, shoppingturer osv. Tar det med og bruker når hun begynner å bli sliten. Anbefalles virkelig!! =)

[Leola]

Jeg har aldri bært sønnen min. Dersom han tuter får han bare ligge der å tute, jeg går bare videre.

Nå maser han aldri om å bli bært:)