Gå til innhold

Jeg blir litt frustrert over at h*n er så sein.


Anbefalte innlegg

Jeg føler det som om alle andre er så mye flinkere motorisk enn mitt barn. Nå er mitt barn det yngste i barselgruppa, men alle der kryper bortsett fra mitt. Ikke kryper h*n, ikke ruller h*n noe særlig(det hender, men jeg vet ikke om det er tilfeldig). Jeg får forsikringer fra hs om at det ikke er noe galt med h*n, men blir så frustrert. Samtidig får jeg litt dårlig samvittighet over at jeg stadig vekk ønsker at h*n skulle være tidligere ute med noen ting. Men h*n er også tidlig ute på andre områder, så jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet.

Fortsetter under...

Tror jeg har skrevet det før her, men en hører jo stort sett om de som klarer disse tingene da, de som har babyer som ikke kryper enda, lager jo ikke en tråd med "han kryper ikke". Ingrid er heller ikke raskt ute, hun er sterk i kroppen, jeg synes hun er flinkere til å snakke og uttrykke seg enn andre babyer, men ikke særlig flink motorisk.

Velkommen i klubben, men det er helt normalt. Benjamin er jo ikke av de kjappeste heller. Går på barselgruppe og alle de andre ungene aker seg eller kryper. De kan sitte og rulle. Benjamin har sluttet å rulle for tiden og verken kryper eller aler seg. På babysang er han også en av de tregeste. Han er på høyde med de som er noen mnd yngre. Men jeg har funnet ut at jeg skal slutte å bry meg, være fornøyd (og veldig stolt) når han lærer noe nytt. Og være tålmodig og ta tiden til hjelp. Fysioterapeuten sier hun ikke skal gi seg før han er på høyde med de andre på hans alder. Plutselig lærer de en masse på en gang.

Så ja, smør deg med tålmodighet.

Amanda er også senere enn andre, så jeg skjønner tankene dine. Men alt blir =) Hun er jo født litt tidlig, så jeg tar med det i betraktningen. Amanda sitter som sagt ikke i høystol enda en gang, pga. at hun ikke er sterk nok i ryggen. Sitter derfor ikke alene heller, kun på fanget. Er langt unna å krype. Når jeg får tankene om at ting går sakte over meg pleier jeg å tenke over hvor glad jeg er for at hun er frisk og normal, og det hjelper. Jeg kjenner et barn som er 4 år og ikke kan gå eller snakke ennå, og jeg priser meg lykkelig for at Amanda ikke ble skadet under fødselen(det var veeldig nære på hjerneskade). Så får de heller ta ting i sitt tempo, for vi vet jo at det blir til slutt!

Sånn tenkte jeg det med Emma, min første. Var på barseltreff da hun var 8mndr, alle krabbet og nesten reiste seg opp, var så vidt hun rullet. Turte ikke legge henne på gulvet, følte meg så dum fordi alle de andre kunne så mye... Men, nå tar jeg det mer med ro selv om Sofie er like sent ute.

Emma begynte å gå da hun var 13mndr først, men hun har vært tidlig ute med finmotorikken, prater som en foss og var tidlig ute med språket, og ble tidlig vent av med bleie.

Så trøst deg med at dette er helt vanlig, og har ingenting å si senere:-)

Maja er heller ikke tidlig ute med motoriske ting - hun skal ha ros for iherdig innsats, men hun er flinkere med å 'prate' og lage lyder ;-) Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen - i et gjennomsnitt så må jo nesten noen være tidligere ute og seinere ute :-)

 

Så vi får bare smøre oss med tålmodighet, snart knekker de koden - og da får vi det travelt da; med å springe etter de osv :-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...