Må ha ut litt frustrasjon, jeg...

[AwholeNewWorld]

Vi er godt på vei til å bli prøvere. Bruker ingen prev. Isted hadde vi en liten krangel igjen. Jeg skjønner ikke noe,jeg. I det ene øyeblikket er alt i orden, neste er det kaos. Vi har en del tanker rundt det som skjedde sist gang. Men jeg velger å legge det til side, for å satse igjen. Uten innsats, ingen gevinst, ikke sant? "Gevinsten" her er jo selvsagt barn i magen. Overalt i hverdagen er det barn. Møtte en gammel skolevenninde i dag, hun er gravid med nr to. I tillegg en kamerat som ble pappa for første gang for et par dager siden.

 

Mannen min sier han gjerne vil ha barn, men er redd for å miste igjen. Den følelsen deler jeg. Men allikavel vil jeg prøve. Har endelig følt at vi er på rett vei igjen, etter nesten 3 mnd med opp og ned. Forholdet har vært litt rart etter vi mistet. Vi har fokusert mye feil og prioritert hverandre litt lite.

Men nå er jo alt fint igjen.. Nesten, jeg har savner å ha barnet i magen min. Jeg savner at magen blir stor! Savner å stryke med på magen.

 

Blæh! Jeg blir så frustrert at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har noen gode råd til meg? Jeg er redd jeg kommer til å gjøre noe dumt! Har så mange tanker om dette i hodet at jeg blir gal.

 

Sorry for all deppingen fra min side, men dere er de eneste som kan skjønne hvordan jeg føler. Mannen min har ikke sjangs til å forstå hva jeg prøver å si. Dessverre Han er jo mann! Hehe!

 

Råd tas i mot med takk!

 

Klem fra en deprimert jente

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei vennen,

 

sender deg en stor trøsteklem! Jeg vet hvor vondt det er å ha en mann som er usikker på å prøve, men klarer ikke forstå hvor vanskelig det er for deg som har mistet. Han er redd for å miste igjen, men han han må jo ta den risken hvis han ønsker en liten. Det er det der med å sette seg opp på hesten igjen, etter man har falt av.

 

Kanskje du kan si til han at sjansen for å miste en gang er liten, så tenk hvor liten sjansen er for å miste to ganger. Og mister dere flere ganger så er det hjelp å få. Bedre å få hjelp så fort som mulig, enn å gå i mange år og frykte det verste. Og mest sannsynlig så skjer jo ikke det verste.

 

Tviler på at du gjør noe dumt. Bare vær åpen mot han, for det virker som at dere snakker så fint sammen. Dette ordner seg nok vettu=)

 

Ikke noe sorry for deppingen, det er jo derfor vi er her=) Disse menna skjønner jo ikke noe til tider, hehe!

 

Stor klem!

[grand danois]

du skal ikkje vere red for å syte, d e jo d dinna sida e her for=) vi skal kunne sye til andre om kor iriterande å vanskeli d e når dissa hersens mannane ikkje vill.

 

ej kan ikkje tenke mej kor d e å miste et barn,men ej veit d at hadde ej mista,så hadde ej villa prøvd ijenn nesten me en gong.

 

ej fekk jenta mi før 4 år sida,å ej he så lyst på en til..savna magen å sjå den våkse=)

 

men prøv å snakk me han. forklar han at d va i din kropp det barnet var,å at du savna å kjenne liv,å at du knytta dej til ongen på en heilt anna måte en ka han jer.

d e litt uretferdi at dere vart enige om å få onge,å så mista du å da vill han ikkje. men ej sjønna at han kan vere redd for at d ska sje ijenn,men forklar han at sjansen e liten for d.

 

d går heilt sikkert bra ska du sjå=)

 

mannane trege berre litt meir tid.

 

lykke til å stor klem=)

 

[AwholeNewWorld]

Takk jenter!

 

Ser litt lysere på livet idag... Vi har faktisk hatt en tidlig SA før vi mistet i MA nå. Så jeg skjønner at han er redd, jeg er jo det selv. Men det hindrer meg ikke i å prøve! ELler hindre meg ikke i å PRØVE :=)

Vi vet jo at vi vil få bra oppfølging nå, men det er noe som hindrer han. Men har er klar for ikke å bruke prev, så det er jo håp :=)

 

Takk igjen!

Dreamer, du får meg alltid til å se lysere på ting. Takk for det!

Stor klem til dere begge!

[ellemmelle og bitteliten]

Vet så altfor godt hvordan du har det, sliter med de samme følelsene selv og sambo begynner å bli rimelig lei at jeg snakker om det..eller dvs, at han ser at noe er galt men at jeg ikke sier hvorfor,selv om han vel skjønner at det har med aborten å gjøre. Klarer heller ikke slutte å tenke at jeg kunne vært 7mnd på vei om alt hadde gått veien... Hjelper ingenting å tenke sånn, men lett å gjøre det likevel...

 

Uansett, det er lov å deppe litt og forhåpentligvis går ting bedre etterhvert som tiden går og man får det litt bak seg. Er jo forståelig at han er redd for å miste igjen, men sjansen for at det skal gå galt igjen er jo veldig liten.. :-)

 

Masse lykke til! snart sommer og sol, tror det vil hjelpe også jeg! *evig væroptimist*

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

I like måde=)

 

Bra du ser litt lysere på ting nå=) Hvis dere har mistet to ganger, så skjønner jeg at det er ekstra skummelt å prøve igjen, men bra at det ikke hindrer deg. Går sikkert bra neste gang, når dere får bra oppfølging. Som du sier er det fortsatt håp når han ikke vil bruke prev, men jeg vet så alt for godt hvor frustrerende det er når han ikke vil prøve ordentlig. Man blir ganske forvirra, vil de eller vil de ikke? Krysser fingrene for at dere blir ordentlige prøvere snart!

 

Når har du EL? Gleder meg til mai, da blir det spirer på oss!

 

Stor klem=)

[AwholeNewWorld]

Neste EL er i slutten av mars tror jeg. Eller helt i starten av April.

 

Men vi skal bli gravide i Mai, ikke sant :=)

Vi har avtalt at vi skal snakke sammen ikveld om barn. XXX fingrene for meg!

Kommer med oppdatering,jeg!

 

Kosmos tilbake!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Ja vi skal bli gravide i mai!!!=D

Så spennende at dere skal snakke sammen! Krysser fingrene for deg xxxxxxxx!! Spent på oppdateringen=)

 

Klemme