Gå til innhold

Barnevernet


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Ønsker deres syn på dette.. Jeg lurer på å ringe barnevernet ang en alenemor. Hun mishandler sønnen sin psykisk og flytter konstant rundt med han. Jeg synes så synd på den lille...! Han er to år og kan såvidt prate.. Aldri er hun ute med han og han blir aldre stimulert av andre unger.. Og nå venter hun barn nr 2 og blir også alene med den...

Jeg klarer ikke å la dette pågå lengre!

Hva synes dere? Ville dere ha ringt??

Fortsetter under...

Jepp, ville ha ringt. Stol på din intuisjon, den har ofte rett. Uansett syntes jeg det er opp til barnevernet og vurdere om det er omsorssvikt. Leste just en artikkel om at det er så mange barn som blir vanskjøtet og ikke blir oppdaget fordi de ikke går i bhg, ikke har nettverk o.l... Så det er kjempeviktig at sånne oppmerksomme sjeler som du oppdager det.

Og til anonym ovenfor.. eh... ok..

hm.. Lure på hvordan hovedinnlegger kan "vite" d som hun sier at hun vet?

Synes at man skal være ganske så sikker på at d er vanskjøting og omsorgssvikt før man anklage nån på den måten.

Sånne anklagelsa e ikkje lett å bli kvitt, uannsett om de skulle vise seg å ikke være sanne.

 

Annonse

Slike situasjoner er svært vanskelige. Jeg og en venninne brukte en periode mye tid og energi på å diskutere om det var noe vi kunne gjøre for sønnen til en nabo av henne, han var da to år, og vi var ganske enige om at det egentlig var snakk om vanskjøtsel - jeg mener seriøst at jeg aldri frivillig hadde sluppet hunden min inn i leiligheten der, for det var søppel overalt. Vi prøvde¨å snakke direkte til henne og hjelpe henne med litt husarbeid og få med henne og gutten ut på aktiviteter, men fånyttes. Omsider ble barnevernet koblet inn, og nå bor gutten i fosterhjem. Det var ironisk nok ikke vi som meldte det, men en annen nabo som hadde sett inn vinduet.

 

Velger å trykke på anonymknappen denne gangen av hensyn til at noen kanskje kan kjenne igjen meg og også dermed henne, og det fortjener hun ikke, for hun prøvde virkelig.

Vil bare si at HVIS du melder noe til barnevernet, så må du være 2000% sikker på (ja to tusen) at barnet har det helt JÆVELIG!!! Det er ingen enkel sak det der med Barnevernet! Det har faktisk ødelagt mange fine liv og familier, pga en nabo krangel eller en sur kjerring... Sier IKKE at HI er det. Bare generelt eksempel!!!

 

Selv om hun har flyttet mye så kan det ha en grunn, Har selv vært nødt å flytte 4ganger på et år fordi jeg er allergisk mot råte/fukt etc. Barnet mitt lider ikke under å ha måtte flytte så mor blir frisk og hun slipper å bli syk selv.

Alle barn utvikler seg forskjellig, og at en gutt på 2år har dårlig ordforråd er ikke uvanlig. Når de er 3år og har dårlig ordforråd så er dette noe Helsestasjonen tar tak i.

 

At du ikke SER at barnet blir sosialisert, eller hører om det, og at gutten er litt "tregere" i utviklingen enn mange andre, vil ikke si det samme som at det er noe galt!! Slik er det bare avhvertil, Helestajonen tar tak i dette også!

 

Naboen (som jeg ofte prater med veldig ofte) spurte for en stund siden om jeg hadde få venner, jeg var jo bare hjemme... Sannheten er at jeg og datteren min er hos venninner, der vi samler med mange barn minst:mandag, onsdag og fredag (går på rundgang). Hver søndag samles vi med kjærester, samboere og menn (vi som har) og går laaaaange søndagsturer. Enn kan ikke få med seg alt.

 

Tror nok jeg ville avventet situasjonen, og eventuelt ha tatt det opp med helsesøster på Helsestasjonen. De er vel litt mer kvalifiserte til å bedømme hva som er riktig/ ikke riktig, rett og galt i denne situasjonen.

det blir vel snakk om en bekymringsmeld tenker jeg? da vil barnevernet ta kontakt med mor og hvis de mener det er grunnlag vil de gå videre med det... de pleier å sette igeng tiltak for å prøve å se hva som kan hjelpe. dette for å hjelpe mor og barn! siste utvei er å fjerne barnet fra mor hvis hun ikke klarer å rette opp situasjonen...

Det er ikke noe problem å sende en anonym bekymringsmelding. Det er jo nettopp det du er -bekymret. Barnevernet er de som er mest kapable til å ta en avgjørelse. I de fleste tilfeller blir barnet hos moren, og blir den fjernet er det en grunn til det. Det blir kanskje en oppvekker for moren om hun vet at noen er bekymret for barnet hennes.

Litt rart at hun som er så mot det er så sikker på at hun vet hvem det er snakk om, og uansett er det ikke hun som bestemmer hvordan du opplever situasjonen.

Annonse

Louise!

 

Hvordan kan du vite hvem jeg prater om? Er det noen du kjenner igjen i innlegget mitt, så skulle du kanskje tenke på ringe enn en melding selv!Jeg synes ikke du behandler denne personens anonymitet særlig bra når du skriver slikt.... Jeg ville aldri synket så lavt at jeg ville ringe inn en bekymringsmelding pga en krangel med en mor! Jeg gjør dette fordi jeg VET at dette barnet lider av omsorgssvikt!! Og er det ikke det så er det meg barnevernet rister på hodet av, og ikke henne! Jeg har to små å passe på selv, så jeg vet hvor hardt det kan være å være alene... Men jeg lar det ikke gå utover barna mine fordet! De skal ikke straffes for mine feil og mangler....!

 

Takker dere andre , det har vært fint å se så mange seriøse svar:D

Det kan jeg med 90% sikkerhet si at det får de ikke. Dessverre!! Til og med dem som selv kommer og spør om spesifik hjelp til noe (ang barnet) får ikke den hjelpen de trenger.

 

Ser til daglig mange barn som virkelig trenger hjelp, og har selv vært med på å utrede et barn for hvilke behov h*n hadde, men BV har som regel sin egen oppfatting av hva barnet de kun har "kjent" i knapt 3mnd trenger, og hører sjeldent på hva annet fagpersonell og andre som kjenner barnet mener.

 

Et annet konkret eksempel:

 

Min mor, og barnehagen og skolen prøvde i 11år å få barnevernet på banen når det gjalt lillesøsteren min. Der kom hjelpen forsent. Tiltak som skulle vært satt igang for 15år siden, ble satt igang 11år forsent, og det synes...

 

Og BV bruker mye tid på åpentlyste henleggelse saker, istedet for å virkelig bruke resurser på dem som trenger det. Og jeg har ofte hørt at nå er politikken slik og slik, vi må gjøre sånn og sånn... Det resulterer noen ganger i at familier som ikke hadde trengt tiltak og hjelp, blir påtvunget det... Og det er både ødeleggende for familien og bortkastet bruk av ressurser.....

 

Signer med anonym så ingen skal bli kjent igjen i eksemplet mitt...

For å ha en ting klart, det skal MYE til for at barnet blir tatt fra moren. Jeg har selv vært innenfor barnevernet fordi jeg hadde så mye skolefravær når jeg var yngre, så skolen sendte en bekjkymringsmelding.Mamma var sa på møte med barnevernet å det eneste var at om de kunne gjøre noe som kunne hjelpe oss. De sa at i de 3 framtidige mnd kunne de hende de kom på besøk bare for å se åssen vi hadde det hjemme. De kom en gang, å det var første å siste. Det var ikke noe galt, å dermed var det ikke noe dem kunne gjøre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...