DET GIKK BARE BRA

[ensligmor?35]

Var hos gynekologen på sykehuset her idag. Var ikke noen reaksjon på at jeg var enslig og skulle til Stork i det hele tatt!!! Det var en svensk gynekolog, og han lurte mest på hvorfor jeg ikke kunne gjøre det i Norge?? Også var han mest opptatt å gjøre klar alle papirer for prøvene jeg skal ta.

Tok gyn.undersøkelse også selvfølgelig. Vedr. kikkhullslap. for å finne ut om egglederne var åpne var heller ikke noe problem, det var ca 14 dagers ventetid og jeg skulle bare ringe når jeg ønsker den. Er så lettet. Det var en kvinne tilstede mens jeg var der inne og hun var veldig hyggelig, Var litt sånn "go for it" og synes tydeligvis at det var helt iorden at jeg fikk barn selvom jeg er enslig. Er SÅ glad!! Nå er det bare å telle dager, finne ut av syklus og sånne ting, så er jeg klar!!

[Regnbuemor til 2]

Så flott!!

Det er jo liksom ikke gitt at alle skal "ta så lett" på dette, så det er alltid bra når man blir behandlet slik:) Men jeg syntes ærlig talt at man skal behandles med respekt uansett jeg da. Blir jo stort sett det også.

 

Har en liten historie om et unntak: Da vi planla og bli gravide hadde vi veldig lite info om dette. Det var våren 2002 ca, og vi tenkte at et naturlig sted og starte jakten på info var på helsestasjonen. (hadde ikke internett hjemme, og hadde kun sett en reportasje i Blikk, angående Stork). Damen på helsestasjonen ble veldig rar. Sa hun måtte høre med en kollega. Forsvant inn på et kontor. To sekunder gikk døren bittelitt opp, og ut stakk to hoder tilhørende to middelaldrende sjokkerte kvinner. Vi bråsnudde og nærmest løp ut døren. Der var det ikke mye hjelp og få nei:)

 

Godt verden har kommet noe lenger siden den gang...

[Silje69]

Hei,

 

Det var gøy å høre... det er oppmuntrende å høre slikt...lettere å gå videre til neste steg da..

[❤lille stjerne❤]

Så fint å høre at det går bra! Det er faktisk overraskende hvor greit det går synes jeg. Hos legen, gynekologen, til familien, venner etc. På jobben har jeg ikke fortalt andre enn sjefen at jeg er gravid og hun visste ikke før i går at det var Storkebarn på vei (hun har nettopp overtatt stillingen, så jeg ville bli litt kjent før jeg sa det). I går fortalte jeg altså at det var 2 mammaer og stork, noe jeg hadde grudd meg litt for å si. Hun sa bare "åja, så koselig" og smilte. Så spurte hun om jeg kunne vise henne noe hun ikke fikk til på dataen og det var det liksom, ikke verre. Så om ikke så lenge skal jeg fortelle det til resten av staben også, men jeg har lyst til å vente til den berømmelige 12.uka er overstått jeg da.....

Men i allefall så er min erfaring at de aller fleste ser ut til å ta det veldig naturlig og greit og at det er myyye lettere å si det enn å gå og grue seg!