Noen som har erfaring med xu og vil dele det med meg?

[togutter-08og10]

Jeg hadde visst i 2 uker at jeg var gravid, men hadde hatt blødninger hele tiden så jeg hadde ikke begynt å glede meg, men håpet var jo der. Var hos spesialist 3 ganger i løpet av de to ukene. han tok innvendig UL, men kunne ikke se noe tegn til liv selv om Hcg verdiene steg. Han mistenkte XU forrige torsdag, men sa at det var et håp om at det var et tidlig svangeskap så han avbestilte timen på Ullevål samme dag og ba meg komme igjen uken etter. i helgen fikk jeg akutte smerter i magen og begynte å kaldsvette. Kom meg til legevakten i taxi og ble derfra kjørt med blålys til sykehuset. Hadde store innvendige blødninger og XU. Operasjonen gikk greit, men de måtte ta den ene egglederen. Jeg er selvfølgelig veldig lei meg og har mye vondt nå. Mine spørsmål til dere er, hvor lang tid har det tatt for dere å komme dere. har dere hatt mye smerter etterpå, blodtrykksfall etc. Jeg er overrasket over hvor dårlig form jeg er i og har lyst til å gråte hele tiden. samboeren min prøver så godt han kan å trøste, men menn skjønner ikke helt dette her føler jeg. Og mitt siste psørsmål, har noen av der blitt gravid etterpå, og evt hvor lang tid tok det. vi hadde dessverre prøvd i flere år før jeg nå var gravid. Langt innlegg dette, håper noen gidder å skrive noen ord.

[Gjest]

Jeg kan dessverre ikke si noe om hvor fort man kommer til hektene, for jeg er selv nyoperert etter XU. Hos meg ble det tilfeldigvis oppdaget før det ble innvendige blødninger, men jeg ble sendt rett til operasjon, og de måtte fjerne den ene egglederen. Det jeg har fått vite er at man fint kan klare seg med bare en eggleder, den kan på en måte "ta over" egg fra begge eggstokkene, så det er ikke slik at vi bare er fruktbare annenhver måned. Jeg leste om en på en annen nettside som hadde fått to barn etter XU, så ikke gi opp! Selv er jeg 40 og har to barn fra før, men jeg ville jo så gjerne ha denne lille spiren også! Det er tungt nå, og jeg skjønner at det føles veldig urettferdig, men det er ingen grunn til å gi opp håpet om at dere skal få barn! En annen ting er jo at dere bør få utredning hvis dere har forsøkt i flere år...

[togutter-08og10]

Takk for svar. Jeg har gått til utredning en stund og før dette skjedde så søkte vi om prøverør, bare 7 md igjen på venteliste... Litt lang tid, men jeg er optimistisk. Synd du opplevde det samme for meg. Kos deg med de frsike barna dine og lykke til neste gang.

[Gjest]

Hei!

 

Må bare først få si at jeg vet hvordan du har det og at jeg føler virkelig med deg.

Jeg hadde en exu i midten av februar.

 

Etter lang tids prøving ble jeg endelig gravid og vi gledet oss kjempe masse til å få en ny krabat i familien. (har en hver fra før)

Da jeg var 6 uker på vei begynte jeg og blø. Ingen smerter eller noe. Kom meg raskt til legen samme dag. Han sendte meg til gyn som konstanterte med en MA og jeg ble sendt til utskrapning morgenen etter på.

Nøyaktig 6 dager senere fikk jeg voldsomme og utholdlige magesmerter.

Legevakten sendte meg på sykehuset i ambulanse.

Sykehuset trodde at det var blindtarmen eller betennelse på eggleder så de valgte å operere meg. Til dems store forskrekkelse viste det seg at det exu. Og at jeg hadde store indre blødninger.

Heldigvis klarte de å redde egglederen.

Lå på sykehuset i 5 dager pga smerter, lav blodprosent, osv.. kort sagt dårlig form.

Tok ca 14 dager til jeg var helt "fin" igjen. Da var stingene grodd og det var ikke ømt og sårt inne i magen.

Hvis du trenger noen å prate med eller hvis du lurer på noe så må du bare skrive.

Skal prøve å hjelpe deg så godt jeg kan.

 

Lykke til og god bedring.

 

 

[togutter-08og10]

Uff , så leit at du måtte gjennom to undersøkelser før de fant ut av det. Jeg fikk heldigvis oppleve at helse Norge fungerer veldig bra når ting ble akutt. Kom inn på legevakten uten venting og ble deretter sendt rett i ambulanse til sykehus. der sto hele teamet på 6- 7 stk klare og ventet og jeg ble trillet rett på operasjonsbordet. Det hjalp sikkert at jeg kunne si at en lege hadde mistenkt xu 2 dg før. Jeg lå to dager på sykehuset, men skulle nok vært der en dag til. Ble sykmeldt i 10 dager o nå 6 dag etter operasjon er første dag jeg våkner uten smerter. Jeg ble så glad av det. samboeren min har endelig fir i dag så nå skal han lufte meg litt. Har ikke vært ute siden operasjonen så det skal bli deilig. Du får jo glede deg over at dere har barn fra før da, selv om det er en liten trøst. Vi har ingen barn enda dessverre og hadde jo prøvd lenge så dette er ekstra tungt psykisk for meg. Samboeren føler nok ikke dette like strekt, men han prøver å støtte meg så godt som mulig.

Lykke til videre.

[Gjest]

ja det skulle egentlig vært unødvendig med to undersøkelser, men gyn gjorde det fast legen min kaller for en stor feil så vi skal gå videre med saken.

Vår opplevelse ble derfor veldig negativ og fikk virkelig oppleve hvor lite flott helse norge faktisk kan være...

 

Men vi er nå i gang igjen med full prøving og håper at det klaffer fort.

 

Skulle ønske at jeg var like "heldig" med mottakelsen som deg. Meg dyttet de full av smertestillende. (Sikkert fordi de trodde at det var blindtarmen eller betennelse på eggleder.)

De forstod ikke alvoret før de "åpnet" meg..

 

Ja er det ikke fantastisk å føle at kroppen "fungerer" igjen.?

Ut å "slikke" litt vår sol er aldri dumt.

Det føles godt å ha ork og lyst til å treffe folk igjen. (selv om man gruer seg litt til spørsmål og komentarer.)

Men de fleste er ganske forståelsesfulle.

 

Det er utrolig tungt å miste noe man har ønsket seg så inderlig og elsket så utrolig høyt.

Det sliter veldig på helsa å vite at man ikke har "kontroll" og at alt bare "går sin gang".

Det er utrolig urettferdig når noe sånt skjer og behovet for forståelse og trøst er uendelig stort.

Det kommer alltid til å være et barn for lite og jeg tviler på at savnet etter det kommer til å bli noe mindre.

Er fortsatt lei meg og tenker mye på krabaten som skulle ligget trygt og godt i magen.

Men har heldigvis to nydelige gutter og en herlig mann som gjør hverdagen mye lettere.

 

Hvis du trenger noen å prate med så er jeg her jeg.

 

Bare å taste i vei.

 

*trøsteklem*

[Dizzie_mortil3]

Jeg ble operert for EXU for 7 dgr siden. Jeg var drøye 8 uker på vei. Jeg hadde blod i buken men egglederen var ikke skikkelig sprukket, men kunne likevel ikke reddes.

Det jeg ville si er at jeg er i fin form igjen allerede. Brukte smertestillende bare i 2 dgr etter operasjonsdagen. Litt ømt over sårene er det jo, men det gjør mest vondt i sjela.

 

Jeg var også til 2 UL undersøkelser før diagnosen ble stilt, selv om jeg (og gynekologen) mistenkte EXU allerede første gangen, da var jeg nesten uke 6. (Mistenkte EXU pga merkelige blødninger og svært lave men stigende hCG verdier) Hadde den blitt oppdaget da, kunne kanskje egglederen vært reddet. Likevel er jeg ikke bitter:

Jeg har skjønt at EXU er den vanskeligste diagnosen å stille for gynekologer, det finnes andre og mer gledelige alternative diagnoser, og synlig blir jo ikke svangerskapet før det har gått flere uker (vanligvis iallefall). Ser man ingenting på UL må man jo følge hCG regelmessig og ta pasienten tilbake til kontroll med ny UL, og pasienten må få beskjed om at det er kjempeakutt hvis hun får magesmerter.

Alternativet er diagnostisk laparoskopi og siden det tross alt er et stort inngrep, er det naturlig at man er tilbakeholden når mistanken bare er vag.

 

[Dizzie_mortil3]

Jeg fikk forresten beskjed om å vente 2 sykluser.

På www.ectopic.org finner jeg info om at det er større sjanse for at det gjentar seg hvis man blir gravid rett etterpå, men jeg finner ingen forskning som viser det samme.

Har noen fått noe informasjon om dette?