Å amme andre barn enn egne

[nynne78]

Hei

 

Jeg har litt tid i dag til BIM, og tenkte å lufte en sak jeg har tenkt mye på. Selv har jeg ikke et klart standpunkt og ønsker egentlig bare å høre hva dere tenker om saken.

 

Er det galt å amme andre barn enn sine egne?

På den ene siden tenker jeg at det er unaturlig å amme andres barn, fordi amming er en veldig intim sak mellom mor og barn.

 

På den andre siden er det jo bare morsmelk man gir barnet, og i en del tilfeller kan det være både praktisk og nyttig å gi melk til andre barn. Et eksempel er at jeg og en venninne venter barn ganske samtidig. Dersom vi kunne passet hverandres barn og samtidig gitt de mat ville vi kunne hatt et godt samarbeid og gitt begge to mye frihet. Et annet eksempel er dersom den ene har problemer med ammingen eller mister melken. Vil det ikke da være fint å kunne tilby den næringsrike melken også til andre?

 

Jeg vil gjerne høre andres mening.

[Lille my <3 1+1 <3]

Hmmm.. Veit egentlig ikke hva jeg syns om det.. Har liksom ikke tenkt på det.. hehe:) Men du må jo egentlig gjøre som du selv føler.. Du kan jo for eksempel pumpe deg, og gi det andre baret din morsmelk fra flaske, om du syns det blir for intimt.. Men i bunn og grunn syns jeg egentlig dette er helt opp til deg, og det andre barnet sin mor:)

[nikoline07]

Hva med å gjøre slik en venninne av meg gjorde for en annen venninne som fikk kreft under sv. skapet. Hun pumpet seg hver gang hun ammet jenta si, ogfrøs ned melken. Så fikk den andre bebisen morsmelk likevel, men på flaske?

å amme andres barn er ikke så vanlig her i norge, men i gamle dager hadde man jo ofte egne ammer??? Vet ikke om jeg ville ammet en annens barn, diskuterte det faktisk på forige barselgruppe,men det var vel enighet om at terskelen var for stor for dette...

[Valentines]

Hmm.. interessant problemstilling. Jeg er nok i utgangspunktet negativ til dette.. Hadde følt at det var veldig feil at noen andre skulle amme mitt barn.

 

Jeg jobber med nyfødte og vi er veldig oppmerksomme på at morsmelk er "hvitt blod" - altså med tanke på smitte. Jeg hadde nok ikke tatt sjansen på at mitt barn kunne blitt smittet gjennom morsmelken til en annen..

[nynne78]

Dette visste jeg ikke. Hva smittes gjennom morsmelk?

[Valentines]

Jeg er ikke sikker på nøyaktig hvilke sykdommer som overføres, men detr gjelder mange av sykdommene som smitter gjennom blod. Mødre som skal gi morsmelk til andre barn (i morsmelkbanken) blir NØYE testet. Dette gjelder både sykdommer som smitter gjennom blod (hiv, hepatitt, syfilis etc) og melken blir i tillegg testet for bakterier. Det er veldig varierende hvor mye bakterier som finnes i mødres morsmelk. Noen har så store mengder bakterier at vi må pasteurisere morsmelken før den gis til andre barn.

[Valentines]

Forresten.. visste du at DIN morsmelk er spesialtilpasset til DITT barn. Hvis barnet ditt mangler et visst næringsstoff så vil kroppen din sørge for at morsmelken inneholder mer av dette stoffet.

 

Det er ganske fantastisk hvordan kroppen vår fungerer :-)

[Cam_gutt_4_6]

Jeg fødte omtrent samtidig med en venninne forrige gang, og ved en anledning var det snakk om akkurat den situasjonen du nevner. Jeg skulle lege/gynekolog og ønsket ikke ha med min urologe sønn, og hun tilbød å passe. Spørsmålet var hva hun skulle gjøre hvis han gikk amok.. -Ikke lett å trille/roe ned 2 små..

 

I utgangspunktet var jeg positiv til dette, men diskuterte det med mannen min. Han likte ikke tanken, så det ble til at jeg tok med "egen" melk.

 

Leste An-Magritt mens jeg fremdeles ammet, og der bæres den lille mor-løse babyen fra hus til hus for å få en skvett morsmelk fra andre ammende.. Melken pumpet ut av meg, bare ved tanken på denne lille som trengte melk :-)

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å amme andres barn, (så sant de er spedbarn, altså!), og i nødstilfelle ville jeg ikke hatt problemer med at mitt barn ble ammet av andre (helst en godt kjent!). -Han fikk tross alt morsmelk på føden da han ble født, men den er vel kontrollert for eventuelle sykdommer..?

 

[@nne p@ l@nne]

 

Det er noen over her som sier at morsmelken er tilpasset akkurat ditt barn og smitte osv. Vet at den er tilpasset mitt barn, men så farlig kan det vel ikke være når man gir premature barn andres melk på sykehuset.

Egentlig er det jo rart at vi har så mye fordommer omkring det med menneske melk. Vi drikker jo faktisk (eller mange gjør da) ku melk.

 

Hvis det var nødvendig hadde jeg nok kunnet amme et annet barn, eller la barnet mitt få amme en annen. Men her i Norge er vel det sjelden nødvendig. Det provoserer meg i hvert fall ikke hvis andre gjør det.

 

[nynne78]

Så hyggelig at mange svarer. Og jeg er postitivt overasket over at såpass mange av dere stiller dere åpne til spørsmålet. Jeg er veldig usikker på om jeg kan klare å se mitt eget barn bli ammet av en annen, men håper jeg blir åpen for det om det er nødvendig. Det kan jo hende jeg mister melken selv.

 

Selv føler jeg det ikke er noe problem å drikke andres melk fra flaske. Det blir som på sykehuset eller som å drikke kumelk. Det er det å legge barnet til brystet som er en utfordrende tanke...

[preggymama_fødeklar]

Vet heller ikke om jeg ville at en annen skulle amme mitt barn, men hadde ammet et annens hvis det var nødvendig men som flere har påpekt her inne er det vel en meget sjelden nødvendighet i norge.

 

Men jeg kan fortelle om en historie om en venn av meg som har jobbet mange år i Afrika hvor han kjente en familie med en mor en datter og hennes lille spedbarn, datteren døde da babyen ikke var mange måneder gammel, så for at babyen skulle klare å oveleve måtte de finne noen som kunne amme babyen, men det min venn hadde sett hos moren til datteren var at hun hadde et barn til som var rundt 5 år som fortsatt hang litt i puppen, så han fikk moren til å begynne å amme sitt eget barnebarn, noe hun gjorde veldig motvillig men de sa at det var den eneste måten babyen kunne reddes på. Bestemor fikk opp melkeproduksjonen og babyen klarte seg helt fint.

[Cam_gutt_4_6]

Har du født før, nynne?

 

Det der med at brystet er en privat-sak mistet jeg litt forholdet til under forrige amming.. Da jeg hadde problemer med melk på føden, var det sikkert 5-6 barnepleiere bortpå i løpet av noen dager. -Og diskret amming i park, på kafe og til og med på T-banen ble ganske så naturlig. (Jeg har aldri vist noe bryst, altså! Her var det amme-topper for alle penga!)

 

Tror morsinstinktet er veldig sterkt hos de fleste, og at vi ved behov hadde ammet andres barn.

 

-Når det gjelder moren som fikk kreft over her, så er jeg enig i at flaske er best, ettersom moren eller faren sikkert ville ha nærhet med barnet mens det spiste! -Det ville ikke føltes riktig å amme hvis moren satt der ved siden av og ønsket nærhet med barnet sitt..

[NewYorkMom_får_to_tette]

I gamle dager var jo dette vanlig, men jeg tror likevel jeg ville anbefalt at dere ikke gjoer det. Eller i hvertfall at dere ikke forteller ungene om det naar de blir stoerre dersom dere gjoer det. De kan synes det er flaut.

 

Moren min hadde en venninne som fikk barn omtrent samtidig som da jeg ble foedt. En gang passet venninna hennes meg, mens moren og faren min var borte en kort tur. De var borte lengre enn planlagt, og i foelge historien skrek jeg noe aldeles forferdelig og var kjempesulten mens de var borte. Venninna til moren min vurderte da aa amme meg, men ville ikke gjoere det uten aa spoerre moren min. Da moren min kom hjem sa hun at det kunne hun bare ha gjort.

 

Denne historien fra min barndom har jeg vokst opp med, og jeg husker at som barn synes jeg det var kjempe-ekkelt at en annen dame nesten hadde gitt meg pupp da jeg var baby. Jeg kjenner knapt venninna til moren min, men husker at naar hun fortalte at hun holdt paa aa amme meg da jeg var baby var jeg VELDIG glad for at hun ikke hadde gjort det. Hun var jo ikke mammaen min!

 

Som voksne tenker vi nok ikke saa mye over det, og det kan godt hende at andre barn ikke ville hatt problemer med det, men jeg husker i hvertfall at jeg synes det var ekkelt. Tror jeg heller hadde brukt pumpe hvis jeg var dere. Det jeg tror jeg kommer til aa gjoere er aa ogsaa laere babyen aa drikke av flaske ganske tidlig, og ha egen melk i kjoeleskapet. Da kan jo noen andre gi den melken til ungen i flaske...

 

Dette maa dere velge selv--det er sikkert ikke noe rett eller galt svar. Men ungenes foeleser i lengden er ogsaa noe aa tenke paa, da.

[nynne78]

jeg venter mitt første barn i august.

Som NewYorkMom skriver, kan barnet føle det som vanskelig når det vokser opp dersom det får vite at andre har ammet det.

 

jeg ble selv ammet av andre da jeg var baby (de første 9 mnd). Moren min hadde søstre med små barn på samme tidspunkt og andre venner også. Jeg tror ikke det forkom særlig hyppig, men ved behov. Jeg vet også om en venninne som ble passet i en hel uke da hun var baby av tanten sin som hadde et barn på samme alder. Hun ammet begge to. Jeg har ikke opplevd at dette har vært ekkelt på noen måte, bare praktisk.

 

Om man passer en annens barn vil det jo selvfølgelig være praktisk å ha melk på flaske. Men som noen skriver kan det hende barnet skriker veldig mye og det er vanskelig å roe det ned. Da hjelper ikke alltid flaske.

[Kristin*]

Er det galt å amme andre barn enn sine egne?

JA!!! Det synes jeg er galt! Og kvalmt!

 

[Olebrumma 4 barnsmor]

Jeg ville ikke hatt noe problem med å amme en venninnes barn, eller latt en venninne amme mitt barn, morsmelk er det beste barn kan få uansett hvem som gir den. Det er ikke så fryktelig lenge siden, historisk sett, at det var helt vanlig at kvinner hadde egne ammer på grunn av forskjellige årsaker. Det er som en annen sa her, vi drikker da jammen kumelk hele gjengen, og det er morsmelken til kalven, annen art, samme greia !

Syns moderne kvinner er alt for fintfølende blitt i forhold til grunnleggende naturlige ting. Se på dyreverden, hvor naturlig forskjellige arter "adopterer" og dier andres avkom, blir til og med utnyttet i dyrehager ved krisetilfeller.

Annet eksempel, som er drivende godt, det er faktisk slik at mange kvinner som har stor produksjon av melk får noen kroner for all melken sin slik at premature barn, eller barn der mor dør under fødsel o.l. får morsmelk på sykehuset og litt inn i livet for å få best mulig utviklingssjanser, det er da ikke så forferdelig!! Heller tvert imot vil jeg si. Morsmelk er liv! akuurat som å gi blod, blod er også liv....... hvor mange av dere er blodgivere ?

[Anonym bruker]

Flott at du tar opp et tabu!

De som mirakel*i*magen skriver om "hvitt blod"og smitte, har hun nok misforstått litt. Selv har jeg gitt mange liter morsmelk til nyfødt-intensiven, og det var overhodet ikke snakk om smitte. (Alt ble selvsagt testet for bakterier, mht om pumpa ikke var ordentlig sterilisert, men selve MELKA er jo bakteriefri. Dvs at melk "rett fra puppen" er enda bedre å gi, enn pumpemelk.

Jeg har tenkt samme tanker som HI, men følte ikke at jeg hadde noen nære som følte det samme. Dette er jo utrolig tabu, så jeg ville ikke spurt en venninne om det med mindre jeg var sikker på at hun ville.

Tror man må være veldig trygg på sin egen kropp.

[@nne p@ l@nne]

En ting er helt sikkert, jeg ville aldri ammet noen andre sitt barn hvis mor til barnet ikke var enig og komfortabel med det.

[rytter76]

Det stemmer nok at mormelk skal behandles på samme måte som blod. Det gjelder jo særlig de mødrene som har hepatitt osv, da skal man være forsiktig. Men hepatitt kan jo smitte gjennom de fleste kroppsvæsker. Etter det jeg har skjønt så blir all melk testet, og jeg synes det er veldig rart hvis du kan donere melk uten å ha vært testet. Men har du vært innlagt på sykehust i forbindelse med din egen fødsel, så regner jeg med at de har lab.resultatene dine i journalen. Eller så er det mulig de tester melka direkte. Jeg er sykepleier og har jobbet på intensiv med premature og nyfødte, og hadde jeg sår på henda brukte jeg hansker ved håndtering av melk jeg ikke viste var testet. Ikke alle er så nøye vet jeg. Hadde vært interessant å ringt melkekjøkkenet og hørt hvordan melka ble testet, hmm tror jeg må høre med noen om det

[kaur *har født!*]

Da min sønn var 2 måneder måtte jeg opereres og var på sykehuset et par dager. Hadde pumpet melk som lå i fryseren. Da mannen min skulle gi sønnen min mat, oppdaget han at døra til fryseren sto på gløtt og alt i fryseren måtte kastes. Da sønnen min aldri hadde prøvd morsmelkerstatning, protesterte han høylydt og nektet å ta flaska. Etter ett par timer var mannen min så fortvilet at han ringte til en kompis som hadde en 5.md gammel datter. Det ble avtalt å låne en pupp til amming.

- Men de kom aldri så langt, fordi sønnen min var utsultet og skjønte vell at han måtte finne seg erstatning om han skulle bli mett i magen.

[frodig]

Det hadde vært helt uaktuelt for meg å amme andres barn. Jeg ville heller ikke latt andre amme mine. Jeg er 3.gangsfødende, så å bruke det som et argument (trygg på kroppen, privat syn på brystene fordi man ikke har ammet før bla, bla, bla) er bare tull.

Det handler om hva man legger i selve ammingen. Jeg for min del ser på det som mer enn bare mating.

Jeg føler det som en spesiell stund mellom mor og barn, der man knytter viktige bånd.

Det er påvist gjennom forskning hvor viktig kroppskontakt kombinert med blikkontakt er for barnets utvikling, derfor ser jeg på amming som helt spesiell.

Det er noe som er intimt.

 

Når det er sagt, kan jeg føye til at om det hadde vært KRISE og jeg f.eks visste at barnet til min søster kom til å dø av sult om jeg ikke ammet det,

da hadde jeg selvfølgelig ikke nølt. Da hadde jeg jo ammet på flekken.

[Anonym bruker]

Hehe.. interessat problemstilling.

Ikke sikkert at barnet vil ta annet bryst en mammaens, noen som vet?

Men må si meg enig i det med "hvit blod", morsmelken bærer jo bakterier og virus. Nå er jo ikke dette noe kjempeproblem i norge, så hadde kanskje gjort det ved apsolutt nødvendighet.

[Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ i magen]

Da jeg fikk sønnen min for snart seks år siden var det en veninne som også fikk barn omtrent samtidig. Hun mistet melken sin etter et par mnd, og jeg hadde MYE. Barnet hennes hadde atopisk eksem og reagerte sef. på erstattningen. Derfor pumpet jeg hver morgen og frøys ned, så hentet hun en gang i uka eller så. Det fungerte fint og alle var fornøyde:) Men amme...vet ikke helt, jeg...

[tullemor_til_snart_4]

Jeg synes det er noe man selv må føle og bestemme. Jeg ville ikke hatt noe problem med å amme andres barn. Det var jo vanlig før.

 

Før jeg fikk tulla tenkte jeg mye på om det ikke gikk ann å få tak i amme idag. Hva hvis jeg ikke klarte å amme?? Vil jo at barna mine skal få det beste utgangspunketet for livet.

 

At morsmelken er bestemt tilpasset et barn? Kan hende det, men hvorfor anbefaler de da mødre med for mye melk, til å levere på sykehuset, og bruker den til andre barn der???

 

Når jeg nå har fått sagt alt dette, så vil jeg gjerne få tilføye at jeg skjønner godt dem som ikke vil/kan amme andres barn, eller la sitt eget ammes av andre. For jeg føler det er en litt "delikat" sak som man må avgjøre individuelt etter hva man selv føler og kjenner.