Trenger litt oppmuntring her

[Vestlending med to, snart tre?]

Er tilbake etter en tur (to) på sjukehuset. Har kanskje ingen grunn til å klage men må bare få ut litt frustrasjon..... Da jeg var til legen på tirsdag lurte han på om babyen hadde lagt seg i seteleie. Jeg ble lettere stresset, ikke minst når jeg fikk noe jeg trodde kunne være rier samme kvelden. (Hadde fått time hos ultralyd dagen etter). Vel vi kjørte til sykehuset og jeg ble sjekket. Det viste seg at jeg ikke var moden og ikke hadde noe opning men babyen lå heldigvis i hodeleie. Riene (som viste seg å bare være maserier) fortsatte hele natten og hele neste dag. Maks 15 min i mellom og foferdelig vond. Jeg ringte sykehuset igjen og ble sjekket. Hadde heldigvis nå 1 cm opning (langt inne) men desse riene som jeg syns var forferdelig vonde var bare maserier og jeg som ikke greidde å slappe av og puste meg gjennom. Jeg ble så skuffet, var jo klar til å føde..... Har riktig nok en uke igjen til termin (ultermin) men for en nedtur.... Jeg vet det høres ut som syting men er berre så utulig lei og tappet for krefter nå. Hvordan i alle dager skal jeg greie komme meg gjennom en fødsel når det blir SÅ mye verre? Ble langt dette men har visst litt mange tanker i hode nett nå, ja ja det er iallefall i gang.....

[Tinden ruger på nytt gull]

Sender deg litt trøst, jeg! Hører ikke hjemme på 3. tri ennå, men kjeder mg på jobben. Er så dårlig at jeg ikke tør å ta bussen hjem akkurat nå, er redd for å spy mens jeg sitter der - stas...

 

Ønsker deg masse lykke til, og tenk at det snaart er fødsel for deg! Du har vært flink å gått lenge nå, men babyen din har det nok best i magen til den velger å komme ut selv. Tenk på at du har det slitsomt noen dager til og at du gjør det for babyen din.

 

Klemmer fra meg!

[*Sjokomelk*]

uff ..stakker deg !! oppmuntring skal du vertfall få her !*gi en god klem*

jeg tror når det store skjer så greier man å grave fram eksta krefter ...tenk deg då får du endelig treffe det lille nurket ditt !=)

jeg forstår veeldig godt du er lei ! har selv 15 dager igjen til termin og kjenner jeg holder på å bli GAL =) går bare rundt og suller og kjenner etter mulige tegn .... men så langt ingenting !

håper vertfall på tegn for oss begge og at vi slipper å gå så mye lengre =)

[Vestlending med to, snart tre?]

Tusen takk for oppmuntrande ord. Så utruleg skuffande å koma heim igjen, samtidig så kjenner eg det er den beste plassen å få kvile på... Kan jo egentlig ikkje gjera anna enn å venta og håpa på det beste...