Når deler man den store nyheten med familie og venner?

[nord trønder]

Hei! Lurer på når dere har tenkt å fortelle om graviditeten eller om dere allerede har gjort d?

Er selv 14 + 5,men tenkte kanskje å holde det hemmelig så lenge som mulig. Mistet da vi var 13 uker på vei, og da hadde vi allerede sagt det til mange....

 

[ano`num *17.03.10*]

Mamma fikk vite det da testen ble positiv.

Venninna mi oppdaget det da jeg svimte av på Lindex, ca uke 6.

Resten fortalte vi det til i uke 10. -Foreldrene hans og våre søsken.

 

Alle andre tar vi det som det kommer med.

Er akkurat 12uker i dag

[lizzie har blitt 2barns mor]

sa det ganske tidlig til familien.

kunne ik holde det hemmelig, fikk mage så fort.

venner sier jeg det til om det faller seg naturlig der og da.

Er i uke 13 nå

[~Mirabell&Knerten~]

oi,du har jammen klart å holde deg lenge du!Jeg sa det til familie og venner(og da blir følgene at hele verden vet det nesten)da jeg var litt over 11 uker på vei. Og fram til da hadde jeg holdt på og sprekk x antall ganger, så for min del var det veldig godt å få lettet på hjertet. I tillegg var det kun "babyen" livet mitt dreide seg om på den tiden, så jeg syns det var naturlig at familie og venner fikk ta del, og vite om det viktigste i går liv.

Men det er jo opp til enhver når man vil si det. Dersom jeg hadde mistet den lille, hadde jeg nok sagt det til familien og vennene mine likevell da det er noe jeg hadde ønsket å prate om.

[Dragemor]

Hei!

Jeg ventet med å fortelle det til jeg var 13+2. Ventet også så lenge som mulig, men da klarte jeg ikke holde på det lengre...

 

Hold på det så lenge du syns det er riktig:)

[Gjest]

jeg gjorde det i dag (13+2)

[nr3 i september]

Jeg fortalte det da jeg var kommet i uke 12. Så nå vet familie og venner det, og sikkert mange andre oxo allerede. Ryktene går fort=)

 

Gleder meg veldig til den lille kommer...

 

[mother to be :)]

Vi fortalte det til den nærmeste familien vedlig tidlig (de vi ville skulle fått vite det om noe gikk galt også, er jo greit å ha noen støttepersoner da også). Så foreldrene hans + mine brødre fikk vite det da vi bare var noen uker på vei. Resten ventet vi med til fullgåtte 12 uker. Og nå er jeg i uke 15, og nå vet vel de fleste det tror jeg:)

[Anonym bruker]

Vi fortalte det til mor og far da jeg var nesten 13 uker. Dessverre ble ikke jubelen slik vi hadde håpet.

 

Første gang jeg var gravid var det bare bekymringer, min mor syntes jeg var så ung (20 år..).

 

Hadde gledet meg til at ting skulle bli annerledes denne gangen, nå som de har sett at vi har klart å bli en så fin familie og at alt har gått bra.

 

De reagerte ikke med å vise noen form for glede for at de skulle bli besteforeldre igjen. Snakket bare om det praktiske som at det var passe alderdforskjell mellom barna med 3,5 år. Og at det i alle fall var bra at jeg hadde fast jobb.

 

Hadde håpet at de skulle bli litt glade da...men men, vi gleder oss i hvert fall, det er jo det viktigste.

 

Er det noen andre som har hatt lignende opplevelser, eller er det bare jeg som har slike rare foreldre?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fortalte til søstra mi med det samme testen var positiv, i uke 5, og han fortalte til en kompis. Mine foreldre fikk vite da jeg var i uke 10. Jeg er 16 uker på vei nå.

 

Mine foreldre sa absolutt ingenting da kommende storesøster fortalte nyheten, ikke gratulerer eller noe. Dem har ikke spurt noe om formen min eller når terminen er. Dem var skikkelig happy da jeg ventet kommende storesøster, og er skikkelig henrykt for henne fremdeles, hun er 7 år gammel nu.

Det hører vel med i historien at jeg idag er samboer og venter barn med en annen enn kommende storesøster sin far. Vi har vært samboere i 2 år og gleder oss enormt over familieforøkelsen, særlig den vordende far siden det er hans første.

 

Det sårer meg veldig at dem ikke gleder seg, kommende storesøster er ihvertfall helt i ekstase. Jeg tror at hun har oppdaget at ikke dem gleder seg, for hun har sluttet å prate om lille nurket til dem. Hun viste kommende besteforeldre bilder fra 3D ultralyden som hun var med på, men fikk ikke noe respons fra dem

Men hjemme og på skolen forteller hun til stadighet om hvor mye hun gleder seg til å bli storesøster.

[Anonym bruker]

Huff, det høres ut som om vi deler samme skjebne. Mistenker at det skyldes at de ikke er så begeistret for min samboer heller.

 

Synes bare det er så sinnsykt egoistisk. Kan ikke tenke meg at jeg noen gang skal opptre likegyldig hvis mitt barn skal ha barn. Det skal jo være stort å bli besteforeldre.

 

Og foreldrene våre bør jo være de som bryr seg om formen vår og gjør dette til en spesiell opplevelse for kommende storesøsken.

 

Tror ikke de skjønner hvor vondt det gjør å ikke få deres annerkjennelse.

 

Men tusen takk for svar- Trist, men likevel litt godt å høre at man ikke er den eneste i verden som opplever slikt..

 

Det viktigste er jo tross alt at vi kan glede oss over den nye familien, selv om det blir skår i gleden både for oss og kommende søsken.

 

Håper det ordner seg for dere da, at foreldrene kommer til fornuft.

[nennemor og vesla]

Nå vet "alle" det.. Og jeg er i uke 14 nå.

Foreldrene våre fikk vite det allerede i uke 7, men måtte holde det helt hysj hysj. Stakkar pappa, som gleder seg sånn til å bli morfar.

Venner og øvrig familie fikk vite det for en uke siden. Og på torsdag fortalte jeg det på jobben.

Godt å kunne dele nyheten.

 

 

[Hilsen Aud]

jeg er 15+0, og fortsatt har jeg ikke sagt det til noen. Bare føler meg så utrolig lite gravid... og har fått helt aversjon mot å fortelle det før jeg føler meg gravid eller har noen tydlige symptomer.....

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Er i uke 14 i følge bim, og har bare sagt det til noen få, og har ikke lyst til å fortelle det til noen flere...føler meg så flau som har blitt gravid igjen så kort tid etter at jeg fikk snulla!:-/

 

Mamma vet det, men det var fordi sambo fortalte henne det...ellers har han ikke sagt noe til noen andre. Jeg fortalte det til en kompis da jeg testa positivt for jeg måtte jo ha noen å snakke med...så for ei uke siden fikk bestevenna mi vite det. Så vet jo alle på bim og dib det, og det er jo en del!