Gå til innhold

Det gikk dessverre ikke så bra...


Gjest

Anbefalte innlegg

Var på sykehuset i hele går, var ikke hjemme før kl. 23.

Jeg hadde en følelse som fortalte meg at noe var galt, ikke bare pga blødningene men også fordi jeg nesten ikke merket noe til magen enda. Når jeg låg på rygg, kjente jeg nesten ingen forstørret livmor, og det var overhode ikke ubehagelig å ligge på magen. Synst det var rart når jeg var komt til uke 12.

På ul såg de en slapp liten fostersekk, og fosteret hadde sluttet å utvikle seg i ca uke 7-8. Det vil si rett etter at jeg var på ul sist og fikk se ett bankende hjerte.Dermed har det vært dødt i ca 5 uker... Morkaken var intakt, så derfor har jeg slitt med mye kvalme likevel.

Måtte vente lenge på sykehuset før jeg fikk utskrapning, og jeg tror jeg har grått alle de tårene jeg har, for nå er det tomt.

Barna har tatt det veldig tungt og grått masse de også, men ikke minst trøstet meg med masse klemmer og omtanke når jeg kom hjem.

 

Nå tar jeg meg en god pause fra bim, og er usikker på om jeg kommer til å prøve igjen.

Akkurat nå har jeg lagt alt på is, så får vi se...

 

Tusen takk alle dere som har tenkt på meg og ønsket meg lykke til.

Masse lykke til videre!

 

Stor klem fra en trist

Fortsetter under...

Så utrolig, utrolig trist kjære deg. Nå ble jeg hlet matt. Det var ikke sånn det skulle gå, ble fryktelig lei meg på dine vegne, som jeg føler med deg nå. Det er tøft å gå gjennom dette, og det er fælt at du har måttet gå så lenge. Naturen er rå og brutal noen ganger.

Jeg sender deg mange gode trøsteklemmer, og håper veldig at vi ser deg her inne igjen snart. Nå må dere ta veldig godt vare på hverandre, trøste og støtte hverandre.

Varm klem fra meg,

 

Hei Smugs!

 

Det var veldig triste nyheter! Vet ikke helt hva jeg skal skrive til deg. Ord blir fattige i en slik situasjon. Jeg har vært gjennom det samme selv og vet hvor vondt og urettferdig livet føles når man har vært gjennom det. Bra du har familie og barn rundt deg som nå kan backe deg opp.

 

Tenker på deg. STOR KLEM!!

Åh kjære Smugs, dette var utrolig trist å høre!!! Jeg opplevde også at fosteret døde i uke 8 etter å hat sett et bankende hjerte, og fått forhåpninger om at alt kom til å gå bra, og vet det er fryktelig fryktelig trist. Enda godt at du har flere barn fra før og får støtte og kos fra dem. Ta godt vare på deg selv. Godt at det går mot lysere tider nå - jeg tror den værste tiden er den første månden, deretter går det oppover for de fleste. Skal tenke på deg, og håper vi ser deg her inne igjen en gang - dersom/når du blir klar for det. Tror det er lurt å legge det på is en stund, og se hvrodan dere føler det etter en stund.

 

Klem,

Annonse

Uff, så ufattelig trist å høre.

 

Livet er urettferdig mange ganger.

Så bra t du har støtte av de der hjemme , blir nok trist en stund for dere alle sammen, ta den tiden du og dere trenger. Det blir litt lettere etterhvert.

 

Du får glede deg over de du har og at dere går våren i møte sammen, når du er klar for det. Så får tiden vise.

 

Mange gode ønsker og klemmer til deg.

 

 

Har tenkt mye på deg siste dagene, og hadde ikke noe god følelse når det ikke var noe innlegg i går kveld. Uff, dette er jo det en er redd for alle sammen, og mye verre jo seinere det skjer naturligvis. Det er liksom ingenting positivt å si, alt er bare trist og leit.

 

Fint at ungene dine er så store at de forstår det, samtidig som det er tungt for dem også. Dere har i alle fall et fellesskap i sorgen, og det gjør det sikkert lettere. Når jeg hadde MA i uke 10 sist, så visste ingen noe, og jeg måtte finne på masse unnskyldninger for å være trist og lei. Det utsatte nok hele sorgprosessen.

 

Nå føler jeg bare med deg og familien din, håper dere kommer dere til hektene igjen. Jeg håper også at dere får krefter og lyst til å prøve igjen senere, du er jo tross alt 5 år yngre enn meg!! Mange år å gå på og mye kan skje.

 

Nå gråter jeg for dere Smugs, hilsen en trist

Dette var veldig veldig trist å lese. Som mange andre har jeg også opplevd dette selv, og vet så smertelig godt hvor utrolig vondt, trist og meningsløst det er. En bitteliten trøst er det jo at det var naturens måte å ordne opp, i et svangerskap med et foster som ikke var levedyktig.

 

Men jeg føler voldsomt med deg og din familie. Ta tiden til hjelp, og snakk gjerne med en profesjonell - det hjalp ihvertfall meg.

 

Trøsteklem fra

Annonse

Kjaere Smugs,

 

Har ikke haft PC de siste dagene og ikke fulgt med hva som skjett med deg. Vet ikke om du allarede forlatt BiM, men jeg vil sende deg en lang varm klem og..jeg önsker jeg kunde gjöre noe, si noe, for å hjelpe. Jeg kan bare tenke på dere i dette..som dere går igjennom.

Så trist og tomt.

Kjaere, kjaere dere,

 

Tårefyllt klem

 

Kjære kjære Smugs. Nå triller mine tårer for deg vennen. Vi har jo fulgt hverandre i lang tid inne på "over 35..." og jeg ble så glad da du ble gravid. Jeg håper at du kommer tilbake til "Over 35.." og blir prøver igjen når du har fått dette på avstand. Du er jo enda ung Smugs.

 

Skulle gjerne ha tatt om deg og gitt deg en stor trøsteklem nå.

 

trøsteklem fra

Kjære smugs.

Dette var virkelig triste nyheter. Føler sånn med deg, og sender deg en masse gode tanker og klemmer. Håper du har noen rundt deg som støtter deg, og stiller opp når du trenger å prate og gråte nå. Det tar en stund før en greier å se framover igjen, og det er viktig å tillate seg selv å sørge over tapet av en liten spire, masse drømmer og planer. Plutselig blir ingen ting som en hadde tenkt... Men, allikevel går heldigvis livet framover, og etter hvert ser en at en har så mye i livet å være glad for allikevel. Slik var det med meg i alle fall.. Men en trenger den tiden det tar å være lei seg. Da er det godt å finne støtte i andre som har opplevde det samme, og som forstår. Det fant jeg mye av her inne, blant annet på forumet ufrivillig abort. Vi er mange som har opplevd det samme som deg smugs, så du må bare bruke oss om du trenger det.

Sender over mange trøsteklemmer til deg.

Stakkars deg! Vet hvordan du har det! Jeg opplevde det samme rett før jul, skjønte også at noe ikke stemte. Men jeg har tenkt litt sånn i ettertid at "var det ikke liv laga, så var det ikke det". Det å skulle komme til liv og fødes som en komplett skapning er jo tross alt et aldri så lite mirakel! Og veien ter langog stri! Vi bare glemmer av det innimellom....

Lykke til og godt mot! ;o)

Kjære Smugs, når ble jeg riktig trist på dine vegne......

 

Det er så lite en kan si, men mange her vet jo hvordan det føles, selv om det i seg selv ikke gjør smerten din noe lettere å bære.

 

Jeg håper at du ikke gir opp, som Nicco sier har du fremdeles en del år igjen å gå på.

 

Håper vi ser deg igjen her SNART!!!

 

Trøsteklem til deg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...