sà mye er forandret pà 10 àr ..... ???

[Gjest lille fiol]

hei dere jenter, jeg lurer pà en ting jeg; alle dere som har god erfaring med graviditet, barn etc. det er mange av dere som nevner at mye er sà forandra som for ca 10 àr siden. hva er det som er sà annerledes, er vi mer "hysteriske" i dag eller er det + , bedre oppfòlging etc ??

bare lurer jeg :-)

[Litenspire *150711*høygravid]

Først og fremst strømmen av informasjon, alt man skal gjøre og ikke gjøre, spise og ikke spise osv. Det at man har mye mer kontakt med andre i samme situasjon, gjør oss mer bevisste på alt som kan skje og ikke bør skje. Og man får innimellom inntrykk av at det er et under om det går bra. I mine tidligere graviditeter tenkte jeg ikke så mye på SA og MA hadde jeg aldri hørt om, det var ingen skremselsskriverier om spekeskinke og kaffedrikking. Ikke hadde jeg tatt folat heller hvis ikke legen min hadde gitt meg det.

Det at alt dette nå kommer rett inn i stua vår gir oss en annen bevissthet rundt det, og for mange blir dette rett og slett en plage, og man bekymrer seg for mye. Hvis du leser inne på 1.tri, ser du at en ganske høy andel av de gravide der har vært på UL allerede. Dette betaler vi i dyre dommer for selv om vi vet at det ikke er en forsikring i seg selv, og egentlig ikke godt for noe annet enn at det er koselig å "hilse" på det lille vidunderet, og at det gir et par dagers ro før man begynner å engste seg igjen. (noen må pga komplikasjoner)

Men egentlig er jo alt som før, graviditet og fødsel går jo sin gang uavhengig av hva vi vet og ikke vet.

Dette forumet skiller seg fra de andre på Bim, her er det ro og sindighet, voksne fornuftige damer med reelle problemstillinger, gode svar og en god porsjon varme og omsorg.

[Gjest]

Dette er min 2.graviditet, den 1. var i høst og gikk dessverre ikke så bra.

I den 1.graviditeten levde jeg i min egen verden og hverken tenkte over eller følte behov for å oppsøke forum som dette. Gledet meg over å være gravid og bekymret meg lite.

Men når det gikk galt, noe som jeg ikke en gang hadde tenkt kunne skje, var det god trøst å finne i forum på BIM. Så skulle vi prøve igjen og forrige gang hadde jeg ikke en gang tenkt på timing og eggløsning, nå visste jeg alt om det. Og det ga raskt resultat.

 

Jeg har blandede følelser med alt vi vet, grubler og snakker om her inne på de ulike forumene.

Er veldig glad for BIM, samtidig litt bekymret for at det gjør meg litt "avhengig" og lengter litt tilbake til den litt "naive" og glade følelsen jeg hadde sist. Synes for eksempel det er veldig vanskelig at jeg nå må ta stilling til morkakeprøve, forstervannsprøve eller duotest/ultralyd -tenker på prosenter og risiko. Burde egentlig bare være kjempglad og heller tenkte på at det er så 98,8 % sjanse for at det bra isteden for 1,2 % for at det kanskje ikke går bra,

 

[Ma-i]

ÅÅÅ, jeg vil si at det meste er posetivt ja.

 

Siden det er over 14 år siden jeg først var gravid og det gikk galt, var overhodet ingen informasjon om noe.

Når det gikk galt i uke 16 hadde det også en del med det at man ikke fikk info om hva man ikke skulle/burde gjøre og hva som var lurt om man hadde mistanker om noe var galt. Måtte vente 4 dager på time på sykehuset, det kunne gått br aom jeg hadde visst det jeg vet idag og fått hjelp tidligere.

 

Det neste svangerskapet endte godt, men det varte en stund før jeg turde å prøve, og detvar ingen oppfølging , bla fikk jeg permanent bekkenløsningssyndrom pga av ingen informason og dårlig kunnskap hos leger og annet helsepersonell. Det fantes dessuten ikke mye annen info enn disse gravidebøkene heller, om man ikke var så heldig å kjenne noen som jobbet innenfor feltet svangerskap og spedbarn og som var spesielt intressert. Bla var UL i uke 18 elendig, og man oppdagfet som regel ikke hverken leppe(/ganespalte, brokk eller hjertefeil.

 

Nå ligger all informasjon tilgjengelig på nett, og et kjapt søk og du kan finne det meste.

Forum som dette det både erfarne kvinner og helsepersonell kan svare oghjelpe.

Bedre utstyr, bedre info fra leger og oppfølging.

 

Så medesinsk, helsemessig er det myee bedre nå enn før for både mor og barn.

Følelsesmessig begge deler, men nå kan man velge å ikke vite mere, før visste man bare ikke.

Det går bedre mye oftere nå enn før, og man har mere valg.

 

Jeg foretrekker absolutt å være gravid nå ja.

 

[~Vimsemor~]

Hei igjen

 

Ja - det har skjedd en hel masse.

 

UL er mye bedre, klarere bilder og veldig mye mer de sjekker ut. Informasjon for både mammaer og pappaer er vesentlig bedre og klarere (og lettere tilgjengelig). På kontrollsiden opplever jeg at jeg i mye større grad kan være med å påvirke; hvor ofte jeg skal ha kontroll, hva slags kontroll osv. For 10-12 år siden var det et fastlagt skjema en skulle følge, og fikk ikke komme til kontroll verken oftere eller sjeldnere.

 

Det er en mye mer info om hva du bør/ikke bør gjøre og spise. Mer er overlatt til hva mamma synes kjennes ok (feks trening og selve fødselen. Nå kan du selv velge sykehus.)

 

Men alt dette gjør i alle fall meg litt urolig også. Nå vet jeg nesten litt for mye om enkelte ting. De forrige gangene jeg gikk gravid var jeg nesten naivt uvitende. Og koste meg kanskje litt mer enn jeg i alle fall klarer foreløpig.