Endre fornavn på et barn som er nesten 2 år...

[Anonym bruker]

Er dette 'skandaløst'? Vil barnet få identitetsproblemer når h*n får servert historien som litt eldre? Hvordan vil barnehagen reagere, mon tro? Barnet vårt har et navn vi ikke har klart å venne oss til...det er sånn en fortvilet situasjon. Vi har prøvd i det lengste å venne oss til det, og har ikke turt gjøre noe med det (i redsel for å angre?)...nå har det gått så langt at vi må ta en bestemmelse.

Er bekymret for det overnevnte, og for at det en eller annen måte skal skade barnet når h*n vokser opp, siden h*n er så stor når vi endrer navnet. Vi kommer til å beholde navnet som mellomnavn med en liten endring i vokalene...

Noen ytringer, tanker? Noen som vet andre som har gjort dette? Vær så snill, ikke døm meg/oss hardt, vi har ligget mange netter søvnløse av dette...

 

[E n d e l i g]

Kan ikke skjønne annet enn at dere må gjøre det dere mener er best for barnet. Stol på magefølelsen!

[Maiamamma]

Vet om noen som var i lignende situasjon. Etter noen år valgte de å "bytte" til mellomnavnet til gutten, et navn de ikke hadde brukt å si tidligere.

Det var altså ikke et helt nytt navn, i og med at de hadde det med som mellomnavn, men det var nytt for gutten å bli kalt det!

Tror det har fungert greit både for barnet og omgivelsene.

Dere kan vel bruke begge navn i en overgangsperiode?

[Vannmann35]

Vanskelig situasjon! Ble litt nyskjerrig på hvorfor dere valgte navnet i utgangspunktet? Lurer også på om dere har kalt barnet for dette navnet hele tiden, eller om dere har hatt et annet dere har brukt også? Hvis barnet har blitt kalt f.eks. Felix hele tiden og plutselig blir kalt Knut kan det jo være merkelig for det å forstå, og det vil nok også ta tid for omgivelsene å lære seg. Men dere kan sikkert gradvis venne det til det. Hva med å beholde det gamle navnet, men gi barnet et nytt fornavn - bruke bare det?

[Anonym bruker]

Synes dere kan endre det siden dere enda ikke har blitt vant med navnet. Kan du si hvorfor dere ikke har vennet dere til det? fordi jeg lurer litt på det samme selv. Jeg er også i tvil om vi har valgt riktig navn til vår baby, men det er ikke pappaen, så her tror jeg vi må beholde det. Men er dere begge enig? Tror ikke barnet vil få identitetsproblemer, og hvis h*n likevel ikke likte at dere endra, kan dere endre tilbake til det opprinnelige.

[Anonym bruker]

La ut innlegget på Småtroll 2-3 år også. Kopierer svaret mitt derfra til hit:

 

Ga et navn midt i ammetåka, brukte ikke nok tid til å bestemme oss...ville gi et spesielt og uvanlig navn, som er vakkert, vel å merke, men det 'sitter' bare ikke...har noe utenlandsk slekt også, så ville tekkes slekta på alle kanter (kan ikke skylde på andre enn meg/oss selv, da). Etter at vi hadde annonsert navnet, skjønte jeg at dette kom til å bli vanskelig å venne seg til, men turde ikke gjøre noe med det...+ trodde vi skulle greie å venne oss til det. Ser utenfra at det er et vakkert/spesielt navn, men det passer bare ikke...Har prøvd på alle måter å venne meg til det. Skulle gitt utrolig mye for å ikke sitte i denne saksa...

 

HI

[Anonym bruker]

hei!

jeg tror jeg fikk svar og oppmuntring av deg engang jeg skrev et innlegg om at jeg angret på navnevalget til min "baby"(mange mnd siden)...

uansett..jeg er jo i akkurat denne knipa selv, bare at barnet mitt ikke engagn har fylt året. men pappaen og meg deler ikke samme oppfatning(han valgte navnet) så det er ikke så lett å få til et bytte..

jeg tror jeg har vennet meg mer til navnet...men slapper absolutt ikke av med det... og jeg angrer på at jeg også gikk med på navnet i ammetåka.

jeg kjenner meg igjen i mye av det sdu skriver. det er virkelig ei knipe. og jeg tror ikke andre som ikke har opplevd å være mor til et barn med "feil"navn, hvet hvordan det føles...

hvis du tør... ville jeg byttet! tror du at du vil angre?når du etter to år enda ikke har vendt deg til det? det tror ikke jeg... har du snakket med venner og familie om dette? det er jo ikke noe å skjemmes over..du vil kanskje bli overrasket over den forståelsen du vil bli møtt med... det er jo DEG dette er fælt for!!

angående barnet, så har iallefall jeg alltid følt at h*n var blitt for gammel...enda han bare var ukene gammel... så husk at barnet ditt er jo bare to år gammel..... det er egenlig veldig lite!!! jeg tror IKKE barnet tar skade av dette... du kan jo utttale det nye navnet som et skikkelig kosenavn..f.eks kalle han "Lars-eguttenmin" "Lise-jenta mi" ved flest mulig annledninger i starten, så føles det ut for barnet som h'n har fått ENDA et koselig kallenavn...

i og med jeg er i samme situasjon selv... håper jeg du skriver inn hva dere tilslutt gjør, og hvordan omgivelsene reagerte...

du har ALL min sympati, og fulle støtte og alle lykkeønsker...

jeg syns det er virkelig modig å bytte!! det er jo det aller beste for barnet, og hvem andre enn deg og pappaen kan "se" hva som passer best? lykke till....

[Da HarViTreUnger]

Jeg kjente en jente som byttet navn da hun var 7 år. Hun valgte selv et nytt navn da hun ble adoptert av fosterfamilien sin - det tok en stund før folk husket på det, men jeg tror ikke at de fikk noen negative reaksjoner.

 

Jeg ville anbefalt dere å bytte snarest mulig. Om ikke lenge begynner han og snakke og si navnet sitt. Det hadde vært en fordel om dere hadde ordnet det innen den tid.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar.

Til deg anonym som skriver at du tror jeg svarte deg ang. dette dilemmaet for en stund siden...ja, tror det var meg. Og her sitter vi fremdeles begge to og sliter...? Takk for fint innlegg.

Med meg var det slik at det var JEG som var mest entusiastisk for å gi barnet navnet vi ga, måtte overtale samboer litt...han vente seg til navnet raskt, det var jeg som ble sittende med angeren. Men skal sies at han har vært forståelsesfull, og har gått med på at vi kan endre navn, men helst beholde hovednavnet som mellomnavn. Det er bare å ta det forbaska steget. Gruer meg faktisk mest til reaksjon fra barnehagen. Der kan 'alle' barna navnet til barnet, og alle de ansatte på to avdelinger kjenner til barnet mitt...mange foreldre som vet hvem vi er (på hils/foreldresamlinger), og som jeg er redd for å miste ansikt overfor. Er redd også for å bli sett på som en skrullete mor...At det blir en 'sak' utav det, at de andre barna kna bli forvirret etc etc.

Nå skriver jeg rett fra levra her, og som du sier, hvis man ikke har vært i den sjeldne og svært ubehagelige situasjon å gi barnet sitt 'feil' navn, kan det være vanskelig å forstå. Kanskje jeg hadde reagert endel selv om noen jeg kjente hadde gjort dette når barnet er så stort...ikke vet jeg.

Har nevnt problemet til nærmeste familie og noen venner. Fått veldig forskjellige reaksjoner. En av fadderene på barnet mitt (og ei god venninne) syns det var galt. Hun insiterte faktisk på at hun ville fortsette å kalle barnet mitt det opprinnelige navnet, selv om jeg skiftet! Da måtte jeg skifte tema, gitt! Hun har ikke barn selv.

De fleste sier: Men barnet ditt har et så fint og sjeldent navn! Andre sier: Du må gjøre det du kan leve med...

Tankene går til deg anonym over, håper det jeg skriver er til hjelp, og at om du/dere må gjøre noen endring, at dere klarer å gjøre det før barnet har nådd denne alderen mitt barn har.

Skal prøve å skrive mer om hva vi gjør, for endelig bestemmelse tas før barnet fyller 2. Og det er ikke så lenge til...

 

[Tredjepåplass]

Jeg kjenner en dame som ble adoptert vekk da hun var 5 år (det er jo veldig mye senere, selvfølgelig!), og adoptivforeldrene byttet navn fra Dagny til Grethe. Hun har hatt en god del identitetsproblemer på grunn av dette senere. Men ditt barn er jo mye yngre, så det går sikkert bedre. Men jeg syns det var en god ide å beholde navnet som navn nummer to.

 

Når det er sagt, så har jeg i perioder hatt store problemer med navna til barna mine. Jeg angret veldig. Men nå ( de er 2,5 og 4,5) er jeg veldig fornøyd! Så jeg ville tenkt meg godt om.

[Anonym bruker]

Dette er en situasjon som jeg kjenner flere som har vært i. Min mening i denne saken (jeg har tre barn selv og ett på vei) er at en to-åring som har fullt opp med å finne sin plass i en ellers så kaotisk verden ikke kan ha særlig godt av et navnebytte. To år er litt i eldste laget, spør du meg. Identitet er sterkt knyttet til navn og navnet sitt var i hvert fall noe av det første mine barn prøvde å si da de lærte seg å snakke. Tror jeg hadde snakket med en barnepsykolog før jeg hadde gjort et så stort valg som å bytte navn. Det er jo tross alt ikke foreldrene som vil oppleve dette som opprivende, men barnet selv. Som du sier så er det kjent med dette navnet i barnehagen og samfunnet omkring. Jeg dømmer dere ikke for jeg forstår godt hvordan dere har det da et nært familiemedlem ennå ikke har slått seg til ro med navnet på sin 5 år gamle sønn. Men her må barnets behov komme først og foreldrenes etter. Hva med å beholde navnet som mellomnavn og gi barnet et "nytt" fornavn og bruke begge navnene i en overgangsfase for siden å gå over til å bruke bare det "nye"? Da vil i hvert fall barnet føle at det "nye" navnet er en del av "meg". Huff dette ble langt... Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet som lærer i 13 år og jeg har opplevd flere barn som har skiftet navn, eller bare begynt å bruke mellomnavnet. Hvis du mener navnet ikke passer og at barnet vil få problemer med navnet syns jeg u skal bytte. Personalet i BH skal du ikke bry deg om og de andre barna iBH glemmer fort og det nye navnet blir fort husket og brukt. Det er hvertfall min erfaring. stå og gå for magefølelsen. En venn av familien ville døpe barnet Kjerst, de ombestemte seg i kirken og den dag i dag har hun smykker med det navnet, men heter Kathrine.

[Gjest]

Når man en gang har valgt et navn (bare 2 år tidligere) kan det jo ikke være så grusomt at man må bytte til et annet.Jeg mener at barnets navn er noe som er nøye gjennomtenkt og vurdert gjennom kanskje 9 mnd.så hvor mye kan man bomme?

Synes det er tullete å bytte navn på så små barn.Vent til barnet er voksent og selv kan avgjøre det.Tror mange foreldre spesielt mødre blir litt "lei" av navnet de har valgt og angrer seg og vil bytte.Det har dukket opp mange navn i senere tid som jeg aldri vurderte på min sønn ( 3 år),men som jeg synes er finere enn det vi valgte,men ville aldri byttet navn på han.

[Synnøve_Solbakken]

Nå er det vel ikke helt det samme, det er jo ikke det at det finnes finere navn som er problemet, det er jo det at de ikke syns barnet passer navnet sitt som er greia.

[Anonym bruker]

hei HI!

det var jeg som skrev til deg igår(men jeg ønsker også å være anonym)

her var det kanskje også jeg som kom med forslaget til navnet vårt, men det var helt klart pappaen som ble helt gira på det! og derfor ville det vært med svært tungt hjerte for han og byttet...det tror jeg ikke egentlig er mulig for da vil jeg i fremtiden ikke få støtte av ham om jeg skulle angret på et eventuelt navnebytte!!! men hadde pappaen sett det samme, at barnet ikke passet navnet, ville jeg nok tatt det store steget å bytte navn lettere(dvs ha lavere terskel for å bytte)...

jeg får litt vondt i magen når en over her hvet om ei mor som anger etter 5 år.... (hjelp).. men du; har dere funnet et navn dere syns klinger bedre?? det har jeg....og det er virkelig et "kjipt" navn iforhold til navnet barnet vårt har, men det er jo nettop det som er greia- har jo ikke noe å si om navnet er fint eller ikke...det skal jo passe!!

når d er sagt. vårt barn har et uvanlig navn og jeg tror at for meg som syns at barnet mitt er "helt vanlig"(i betydning ikke fremmed eller ukjent) ville passet bedre et vanliger navn.. har du tenkt på dette?

god ide å snakke med barnepsyk. som nevt...sånn i alll tilfelle...da har dere iallefall gjordt ting skikkelig. Og dere kan jo bare si det til barnehagepersonellet at dette er utrolig vanskelig situasjon, så vil de nok ha fulll forståelse for dette....

 

huff. dette ble langt igjen... du sitter vel i tenkeboksen enda... lykke til!!

blir spennede å høre fra deg...

 

hilsen den anonyme angreren

[Alva en gang]

Uff, så vanskelig for dere! Men jeg tror aldri dere vil få ro på dere før navnet er byttet - bedre å få gjort det først som sist! Hva med en myk overgang med begge navnene i bruk, og så gå over til å bruke bare det ene? Jeg fjernet ett av mine to navn da jeg var 4 år, fikk være med å bestemme selv - men hadde en periode i verste fjortis-alder hvor jeg synes det var veldig rart å ikke ha navnet mer, men nå er jeg bare glad altså! Så det kan selvsagt komme en tid hvor h*n synes det er rart og trist å ha byttet navn. Men så lenge dere beholder navnet som mellomnavn, tror jeg det vil gå fint! Spesielt hvis dere er sikre på navnevalget, og kan fortelle at h*n virkelig ikke var en (navn). Ikke tenk på omgivelsene rundt dere, de venner seg til det! Og hvis noen mener de skal fastholde på barnets opprinnelige navn er de jo helt på styr! Nei, tenk på dere selv og på barnet - og bare bytt!! Sikkert lett for meg å si som står utenfor og ikke kjenner på problemstillingen, men når dere har byttet kan dere i alle fall komme dere videre.

[2 søte små gutter]

Jeg synes det er helt tullete å bytte navn på en 2-åring, det er en veldig viktig del av identiteten. Barnet selv er helt sikkert fornøyd med navnet sitt, og dere får bare venne dere til det ! Ja, jeg mener det er skandaløst å bytte fornavn på en 2-åring !!!!!!!!!!!!

[prysseluskan]

Jeg har ikke opplevd noe lignende, så har litt problemer med å sette meg inn i situasjonen deres. Jeg hadde nok reagert om noen jeg kjente endret navn på sitt to år gamle barn. Hva med å legge til et nytt mellomnavn, så kan dere gradvis kalle han med det nye navnet og kanskje setter det seg hos andre etterhvert. Barn begynner jo etterhvert å bruke kallenavn på hverandre eller kutte ut et av navnene i et dobbeltnavn. Jeg tror det vil virke litt spesielt for både barnet og omgivelsene om dere endrer navnet fullstendig fra en dag til en annen.

[Anonym bruker]

Jeg endret navn da jeg var 8 år, det var veldig forvirrende, spesiellt fordi min far og hans side av slekta aldri har blitt komfertabel med det nye navnet mitt.

Jeg lar de fortsatt bruke det navnet på meg over 20 år senere, men det er et navn som er 'reservert' kun for dem.

Ellers i livet er det nye navnet mitt det navnet jeg identifiserer meg med.

Husker ikke hvor lang tid det tok for meg å venne meg til det nye navnet, men skole og omgangskrets gikk raskt og relativt problemfritt over til mitt nye navn.

 

Når det gjelder en 2 åring tror jeg et navnbyttekan være veldig forvirrende, nettop fordi at man i den alderen er i ferd med å bygge seg en identitet.

Jeg tror jeg ville ha snakket med en barnepsykolog eller en annen fagperson. Og jeg ville ha introdusert det nye navnet som et tilleggs navn.

Ønsker dere lykke til med det vanskelige valget....

[Gjest]

Hei hovedinnlegger!

 

Har fulgt deg her på navnedebatten, å lurer på hvordan det går?

Har dere bestemt dere?

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på hva dere har gjort så langt. Har dere brukt navnet barnet har fått eller et kallenavn? Dersom barnet allerede har begynt å kalle seg selv ved eget navn kan det jo bli litt verre å skifte i hvert fall i en periode framover. Kan dere bruke deler av navnet barnet allerede har fått? Det var i sin tid min farmors løsning - Ingebjørg ble til Bjørg og for alle oss som kjenner tante Bjørg heter hun bare det selv om hun offisielt heter Ingebjørg. Min bestemor har aldri likt sitt navn (og jeg antar at foreldrene henens aldri likte det heller) så hun har brukt sitt kallenavn hele livet. Det står til og med på postkassen hennes! Disse to damene - min bestemor og min tante har klart seg i veldig mange år med "feil" navn og er noen grepa damer allikevel!

 

[snart3barnsmor:)]

jeg kjenner noen som endret navn på barnet, barnet var på samme alder som deres. De la på det navnet de ønsket foran, slik at det de hadde brukt til da ble et mellomnavn og så brukte de begge navnene i en overgangsperiode, og etter kort tid så gikk de over til bare å bruke det nye navnet. Men det gamle står fremdeles som et mellomnavn, det bare brukes ikke i daglig tale... Går nok helt sikkert fint å bytte, tror ikke det skaper identitetskrise eller noe!

[Magda73]

Jeg skjønner at det er en vanskelig situasjon, men om jeg skal være ærlig så ville nok jeg reagert om et av barna i barnehagen til sønnen min skulle få et nytt navn.

 

Jeg ser hvordan min sønn på to og et halvt identifiserer seg med navnet sitt. Lenge omtalte han seg ved navnet, nå bruker han pronomen men forbokstaven hans er hans bokstav, når andre heter det samme er det litt rart siden det er hans navn.

 

Du sier at barnet ikke passer til navnet, sånn jeg ser det er det barnet som bestemmer innholdet av navnet og ikke omvendt. For å sette det på spissen: selv om sønnen min ble feminin ville det ikke være naturlig å endre navnet til et feminint navn. Da hadde det blitt navnet han har som hadde fått et nytt meningsinnhold for meg.

 

Jeg har venner som har gitt barnet sitt et navn som jeg i mitt stille sinn synes er mindre pene, men etter å ha blitt kjent med barnet så liker jeg navnet.

 

Jeg dømmer ikke, men prøver å beskrive hvordan jeg som ikke har vært i en lignende situasjon tenker. Litt som nabokjerringa;-)

 

Lykke til

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

.