Gå til innhold

Noen som kan hjelpe meg med et Fra mamma og pappa dikt?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi skal ha Navnefest for sønnen vår til søndag, og jeg har lyst på et fint dikt jeg kan ramme inn å ha på gavebordet fra meg og pappa`n.

Noen som har noe fine? Det beste hadde selvsagt vært at jeg hadde diktet et selv, men jeg får det bare ikke til, sukk.

Skrevet

har bare fra mamma siden det kuneer meg da, men her der det nå iallefall.

 

Lukk øynene kjære,

og vær ikke lei.

Mamma vil alltid

være hos deg.

Når du er våken,

når du sover,

når du tar dine første skritt

jeg lover.

Jeg skal kile deg

så du ler,

og ligger på ryggen

og ber om mer.

Jeg skal kysse dine kinn,

dine ører og din nese,

og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg,

dag og natt,

mitt kjære barn,

min lille skatt

 

Livets Høyeste Lykke

 

Den vesle varme ungen min

gjør rare lyd med tungen sin,

han lager merkelige ord

til glede for sin stolte mor.

Min egen lille deilighet,

jeg har slik gunstig leilighet

til gransking av den hvite rand

av underkjevens første tann,

en bitteliten snehvit spiss

av verdens minste tannebiss.

 

Du vesle fugleungen min,

den lubne, skjønne kroppen din

med de små rare klærne på,

og foten din, med tærne på,

og hånden din, og armen din,

og farven din, og varmen din,

er som et kjempemessig hav

din mor kan øse lykke av.

 

Men uten kamp, og uten slag,

skal jeg gi slipp på deg en dag.

Hvor min du er, - allikevel,

skal du bli stor, og bli deg selv.

Nå kan jeg bare pleie deg

og elske deg, og eie deg,

og leke med deg, og ta i deg,

og være bunnløst glad i deg.

 

Men når du selv, om litt, blir stor,

så vil du si: "Nei, æsj da, mor."

 

Og selvsagt har du rett i det,

det finnes ikke vett i det.

Og så en dag om 15 år,

skal denne bylten uten hår,

som sutter sine egne tær,

si: "Mor, så gammeldags du er."

 

Og ser du mitt fotografi,

så vil du le av det og si:

"Tenk dette her er mor og far!

Å, gid hvor rare dere var!"

 

Hva sorger det vil volde meg

i strid for å beholde deg,

hva kamp det enn vil skape meg,

så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,

for selvsagt skjønner jeg, din mor,

allverdens rare skurrelyd.

Jeg legger munnen, from av fryd,

mot nakkegropens myke skinn.

 

Å, skjønne fugleungen min!

 

Skrevet

Nydelige, de har jeg lagret:)

Noen flere?

Skrevet

Du som skrev diktet, nydelig:) Hvem er forfatteren? Slenger meg på med trådstarter, flere som har dikt?

Skrevet

Det er kveld og jeg står ved senga til gutten min.

Jeg ser...undrende. Har du sovna alt? Sovna...

Før jeg rakk og be kveldsbønn med deg - og si god natt?

 

Det er bare ei lita stund siden du ropte:

"Kom inn til meg, mamma, det er noe jeg vil si deg!"

 

Stemmen min var vel litt trøtt - litt hard, da jeg svarte:

"vent nå litt. Jeg må rydde etter deg først. Det er leker og klær overalt!"

 

Jeg rydda og kava; "Se, nå er jeg ferdig - nå kommer jeg til deg!"

 

Da svarte du ikke. Nei, for da sov du...

 

Jeg er så liten, så fattig og så svak her jeg står ved senga di.

Du trodde vel ikke at mamma hadde svikta deg?

Hvorfor gikk jeg ikke opp med det samme du ropte?

Jeg kunne jo rydde etterpå - da du var sovna. Nå fikk jeg aldri vite hva du ville.

 

Var du lei deg for noe, eller glad?

Skulle du fortelle om den døde fuglen eller hvor katten ble av?

Skulle du fortelle om engler, himmelen eller stjernene?

 

Jeg får ikke vite det nå, for du sover.

 

Snart er du stor, blir voksen og drar ut. Du trenger ikke rope på mamma.

Du er ikke lenger min vesle gutt. Jeg vet vel knapt hvor du dro, når jeg sitter alene i stua.

Stua som er så ryddig og fin, det ligger ikke leker og slenger.

 

Da tenker jeg vel; hvorfor maste jeg sånn?

Hvorfor hadde jeg så lita tid?

Hva gjorde vel litt rot mot å få kjenne to barnearmer rundt halsen min,

eller en varm munn mot øret som hviska: Mamma, jeg er gutten din!

 

Jeg setter meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt.

Den bevrer og skjelver før den renner.

 

Jeg stryker deg over luggen din. "Tilgi meg, gutten min."

 

Da våkner du brått og drar meg ned til deg.

Munnen din hvisker mot kinnet mitt:

"Jeg er så glad i deg, mamma! Det var bare det jeg ville si deg!"

 

 

 

Sov nå, vesle skatten min

Dagen den er over.

Mor hun holder hånden din,

bamsen din den sover.

Far han stryker ømt ditt kinn,

nynner for deg stille.

Bysser deg i søvnen inn

Sov nå, du min lille.

 

 

 

 

En liten hånd

 

En liten hånd

er lagt i min,

så trygg og tillitsfull.

Den varmer

gjennom sjel og sinn

og er mitt dyre gull.

 

En liten hånd

som tror på det

at mor kan greie alt.

Og da kan

intet farlig skje,

og ingenting gå galt.

 

En liten hånd er lagt i min.

Jeg ber for hjem og jord.

Og legger selv min egen hånd

i en - så mild og stor.

 

 

 

Mamman min

En mamma er en mamma

om du kan skravle eller gå.

En mamma er en mamma

om du kan sitte eller stå.

Hun løfter deg og trøster deg og legger deg til ro,

hun bretter dyna over deg og gjør deg varm og god.

En mamma er en mamma

om hun har hundre andre små.

 

En mamma er en mamma

om det er vinter eller vår.

En mamma er en mamma om du blir stor og tiden går.

Hun klapper deg og klemmer deg. Hun fyller opp din kopp.

Hun synger når du legger deg og når du skal stå opp.

En mamma er en mamma

om hun er over hundre år.

 

Om hun har hundre andre ting å gjøre,

hun kan høre

om du har det bra.

Hun er så god å ha!

 

Hun klapper deg og trøster deg, hun fyller opp din kopp.

Hun synger når du legger deg og når du skal stå opp.

En mamma er en mamma

om hun er hundre mil herfra.

En mamma er en mamma.

Hun er det beste du kan ha!!!

 

 

 

Lukk øynene kjære,

og vær ikke lei.

Mamma og pappa vil alltid

være hos deg.

Når du er våken,

når du sover,

når du tar dine første skritt

vi lover.

Vi skal kile deg

så du ler,

og ligger på ryggen

og ber om mer.

Vi skal kysse dine kinn,

dine ører og din nese,

og tørke tårene vekk fra fjeset.

Vi er hos deg,

dag og natt.

Vårt kjære barn,

vår lille skatt.

 

 

 

 

PERLEN

 

Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt

som kunne kaste skygge og virke falskt og galt.

Du lå så trygt der inne i fryd og hellighet,

jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!

 

Men du var full av livslyst og tittet modig opp

mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp.

Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han

som laget deg så velskapt og ga deg god forstand.

 

Du fant deg snart til rette ved mammas varme bryst

og suget næring i deg med freidighet og lyst.

Du kavet lett med hånden og klappet så på meg

som om du ville slå fast at ”henne eier jeg”!

 

Man sier det er strevsomt å ha en liten en,

og selvsagt kan jeg føle meg trett og sliten, men

hver gang jeg ser deg smile, tilfreds og lykkelig,

jeg vet at du er den som har aller mest å gi.

 

Et dunet lite hode, en kropp så bløt og fin

det har den lille Perlen, som jeg får kalle min.

Må alle gode feer og makter stå deg bi

så sinnet ditt kan fylles med sol og poesi.

 

Skjønt du må også lære at alvor det må til

hvis du skal gjennom livet og få det slik jeg vil.

Men ennå kan vi leke og dele stort og smått

og kose med hverandre og bare ha det godt!

 

 

 

Du lille DEG!

 

Kjære lille gutten min

du som bor i magen min

mammas øyne -

pappas smil

vi blir stolt når du blir til!

 

Storebrødre

to i lag

skal deg klemme

hver en dag

stryke deg - og dine tær

Kjempeglad - for at DU er!

 

Alle dager

som vi får - Vi i lag

år for år

latter, tårer -

fryd og gammen -

Det går bra - vi er jo

Sammen !

 

Fra MOR,

Som ønsker DEG velkommen!

 

 

 

Lukk øynene kjære vær ikke lei

mamma vil alltid være hos deg.

Når du er våken og når du sover

Når du tar dine første skritt,jeg lover

Jeg skal kysse dine kinn,dine ører og din nese,og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg dag og natt

Mitt kjære barn min lille skatt.

 

 

 

Jeg vil aldri kunne gjøre mirakler,men jeg vil hjelpe deg.Jeg er ikke uten feil,men jeg vil være snill mot deg.Jeg gråter selv,men kan alikevel trøste. Jeg kan være sur og sta,men også hjertegod og glad. Perfekt kan jeg aldri bli,men jeg lover å være glad i deg i all min tid..:) -Fra Mamma-

 

 

 

 

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

 

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå.

 

 

 

Jeg hadde visst lagret en del dikt, jeg =)

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Det var mange fine dikt her ja! :)

Skrevet

Hverdag

 

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes, og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

 

Så husk at denne dag skal du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet, da er det for sent å vite. Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet Og tålmodigheten din har satt en strek

 

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da? Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørda’n blir til sønda’, du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem. Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med morraklem.

 

 

 

 

LØVETANNENS BØNN

 

Blås på meg barn! Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol, -som brenner i gressets grønne himmel - med alle de undrende øyne. La de små komme til meg for de vet ikke hva ugress er!

 

 

MANDAGSBARN

 

Mandagsbarn får vakre øyne.

Tirsdagsbarn blir lett på tå.

Onsdagsbarn får perletårer.

Torsdagsbarn får langt å gå.

Fredagsbarn gjør alle glade.

Lørdagsbarn blir sjelden trett.

Søndagsbarn får største gaven,

alle dyder under ett.

 

 

MOR.....

 

Si meg er du et mirakel? Jeg vet alt og ingenting. Si meg hva du gjør der inne-hjelp meg nå så jeg kan finne-tankene som raser fort- glede, skrekk, hva har vi gjort?Si meg hva som venter meg- nå som jeg er valgt av deg!?Gi et lite hint, et svar- tilgi at jeg er litt rar.Jeg som boltrer meg i språk- nå blir alt til rot og bråk. Jeg har mistet alle ord- unntatt dette ene: Mor.

 

 

JEG SETTER SPOR

 

Det hender du blir lei fordi jeg er så liten.

 

Jeg setter spor overalt og gjør deg ganske sliten.

 

Men hver dag blir jeg større, ja en dag blir jeg stor,

 

og alle mine avtrykk blir bare svake spor.

 

Her er mitt lille avtrykk så du kan huske og forstå,

 

hvor søte hender jeg hadde den gang de var små.

 

 

 

ELLER DENNE VERSJONEN:

 

Du blir motløs mange ganger fordi jeg er så liten,

 

og lager alltid fingeravtrykk og du blir lei og sliten.

 

Men jeg vokser for hver dag som går og en dag er jeg blitt stor

 

og alle mine fingeravtrykk er borte for deg mor.

 

her er et endelig fingeravtrykk heng det høyt på veggen

 

så kan du se mine fingre små- den gang jeg var den lille "kleggen"

 

 

 

NYFØDD

 

Nå åpner livet munnen sin

og ut kommer jeg med hodet først

så redd og tørst.

 

 

Jeg skriker

til jeg får knoppen min

og varmen ifra kroppen din.

 

 

Jeg suger og puster inn

og ut og er en naken

nyfødd gut.

 

 

 

 

 

LIVETS HØYESTE LYKKE

 

Den vesle varme ungen min gjør rare lyd med tungen sin -

 

hun lager merkelige ord - til glede for sin stolte mor. -

 

Min egen lille deilighet, - jeg har slik gunstig leilighet -

 

til gransking av den hvite rand - av underkjevens første tann, -

 

en bitteliten snehvit spiss - av verdens minste tannebiss... -

 

Du vesle fugleungen min, - den lubbne, skjønne kroppen din -

 

med de små rare klærne på - og foten din med tærne på -

 

og hånden din, og armen din, - og farven din og varmen din, -

 

er som et kjempemessig hav - din mor kan øse lykke av! -

 

Men uten kamp og uten slag - skal jeg gi slipp på deg en dag.

 

- Hvor MIN du er,- alikevel - skal du bli stor og bli deg selv.

 

- Nå kan jeg bare pleie deg - og elske deg og eie deg...

 

- og leke med og ta i deg - og være bunnløst glad i deg... -

 

Men når du selv om litt blir stor - så vil du si :"nei, æsj da mor!"

 

- Og selvsagt har du rett i det - det finnes ikke vett i det -

 

Og så en dag om 15 år, - skal denne bylten uten hår, -

 

som sutter sine egne tær, - si, :"Mor så gammeldags du er!" -

 

Og ser du mitt fotografi - så vil du le av det og si: -

 

"Tenk dette her er mor og far! - Å, gid hvor rare dere var!"

 

- Hvad sorger det vil volde meg - i strid for å beholde deg, -

 

hvad kamp det enn vil skape meg - så vil jeg SIKKERT tape deg. -

 

Vi snakker sammen uten ord, - for selvsagt skjønner jeg, din mor,

 

- allverdens rare skurrelyd... - -Jeg legger munnen from av fryd -

 

mot nakkegropens myke skinn...

 

 

 

NYFØDT

 

Gleda er mest alt for stor til å bæra

 

Hei, vesle unge, velkomen til jord!

 

Ubrukt er livet ditt - open ligg verda

 

Ventar, og gler seg til dine spor.

 

 

 

EN SØNN..

 

En sønn er FORTIDEN, fylt av minner om barneår med lek og skøy.

 

Om bestevenner og små venninner om noe alvor og mye gøy.

 

En sønn er NÅTIDEN, fylt av glede og stolthet over alt han får til.

 

Hver dag erobres, han er jo rede og veien fører ham dit han vil.

 

En sønn er FREMTIDEN, fylt av håpet om seier og om å nå de mål

 

som han har satt seg, og sikkert greier før han til sist kan slå seg til tål.

 

En sønn er LIVET, for han du nærer så mange drømmer i hemmelighet.

 

Og dypt i hjertet du alltid bærer din sønn med glede og kjærlighet.

 

 

 

KJÆRE LILLE GUTTEN MIN

 

Kjære lille gutten min -Kom og rekk meg hånden din

 

Ingen er det i verden her -Som holder av deg som jeg

 

Lykkens solskinn og livets glede -Gid jeg kunne dem alltid sprede

 

Over hele din fremtidsvei -Min elskede lille gutt

 

Akk men livet er ei så -Sorgen en gang vil deg nå

 

Da skal lillegutt aldri glemme -Straks å komme til meg

 

Alt det kjære som gikk i stykker -Alt det onde som hjertet trykker

 

Skal vi hjelpe så godt vi kan -Min elskede lille gutt

 

Kjære lille gutten min -Kom og rekk meg hånden din

 

Ingen er det i verden her -Som holder av deg som jeg

 

Hvor du ferdes, skal ett du minnes -At her hjemme bestandig finnes

 

En som venter og tenker på -Sin elskede lille gut

 

HVA ER ET BARN?

 

Barnet er nye sjanser. Barnet vil ta deg med

 

og vise deg hele verden med stadig Hør! og Se!

 

Ømhet for alt som lever, den som vi alle fikk,

 

men som vi la ifra oss, ser vi i barnets blikk.

 

Snøen er falt. Vi tenker: Huff, nå blir veien glatt!

 

Barnet tar et fnugg på votten, beundrende og betatt.

 

Høsten kan synes fattig for den som er tung av år.

 

Så kommer et barn til verden. Det er den nye vår.

 

 

 

GUD BRUKTE LILJEN

 

Gud brukte liljen så ren og hvit, for hud så bløt som lin.

 

Forglemmei ei ble øyne blå, og så kom haken din.

 

 

 

En tulipan som aldri dør, med skjønnhet og med glød.

 

Ble nu en vakker liten munn, den ble så myk og rød.

 

 

 

En annen blomst han brukte så, en rose lys og skjær.

 

Han rørte ved to smilehull, og lot dem blomstre der.

 

 

 

Hans hender de kan skape alt, til liv blir alt han rører.

 

To vindler små med morgendugg, de ble til to små ører.

 

 

 

Fra påskens skjønne gyldne blomst, du får ditt myke hår.

 

Han går og samler blomsterstøv, og slik det farve får.

 

 

 

En sneklokke ble nesen din, og så til fingre små.

 

Han plukker blad av tusenfryd, og det ble tærne og.

 

 

 

TANKAR VED EI BARNESENG

 

Det er kveld, eg står ved senga til guten min. Eg undrande ser, er du sovna alt, sovna

 

Før eg rakk inn å be kveldsbøn med deg - Og seia godnatt?

 

Det er berre ei lita tid sidan du ropa:

 

"Kom inn til meg mor, det er noko eg vil seia deg".

 

Røysta mi var vel litt trøytt, litt hard

 

Då eg svara: "Ja, vent no litt, - Eg lyt rydda etter deg først".

 

Der låg leker og bøker og klær overalt.

 

Eg rydda og kav, "sjå no er eg ferdig, - No kjem eg til deg".

 

Då svara du ikkje, nei for du søv.

 

Eg vart så liten, så fattig så veik. Her eg står ved du kvite seng,

 

Du trudde vel det no at mor deg sveik.

 

Kvifor gjekk eg ikkje med det same du ropa?

 

Eg kunne vel rydda etterpå då du var sovna. No fekk eg ikkje veta kva det var du ville.

 

Var du sorgfull for noko, eller glad?

 

Skulle du fortelja om den vesle daude fuglen - Du fann på vegen, eller kor katten gjekk hen

 

Då du let han ut i stad?

 

Skulle eg fortelje om engler, om himlen, - Eller om stjerna som tindra so klårt?

 

Eg får kje veta det no, du søv.

 

Snart er du stor, vert vaksen, fer ut. -Du treng ikkje ropa på mor.

 

Du er ikkje lengre min vesle gut, eg veit vel knapt - Kvar du for, her eg sit aleine i stova.

 

Ho er fjelga og fin no. - Der ligg ikkje leiker og sleng.

 

Då tenkjer eg vel: Kvifor masa eg slik?

 

Kvifor hadde eg så lita ei tid?

 

Kva gjorde vel rotet mot det å få kjenna - To barnearmer om halsen min,

 

Og ein munn så varm imot øyra kviskra:

 

"Mor eg er guten din".

 

Eg luter meg ned. Då ser eg ein tåre som ligg

 

Her på kinn. Ho bivrar og skjelv før ho renn.

 

Eg stryk deg så fint over luggen din. "Tilgjev meg, guten min".

 

Då våknar du brått og lser auga opp. Du dreg meg så fast ned til deg.

 

Og munnen kviskrar mot kinnet mitt:

 

"Eg er så glad i deg mor, det var det

 

eg ville seia deg."

 

 

 

VÆR DER FOR MEG

 

Gi meg ros - si at jeg er flink. Gi meg oppmuntring, slik at jeg kan. Bare at noe er vanskelig og tar tid å lære. Gi meg troen på mitt selvbilde. Gi meg tro på en egenverdi jeg kan leve med.

 

Vær der for meg når jeg krever lærdom og jeg trasser for å finne grenser. Vær tålmodig og vis meg grensen når jeg tråkker over. Ikke staff meg for feil jeg ikke vet om, men fortell meg hva som er rett.

 

Jeg tror på DEG, du er mitt forbilde. Gjør slik du vil jeg skal lære. Vær min leder og vær deg selv. Lær meg at det er lov å le, at det er lov å gråte, at det er lov å bli sint. Gjør det du - så tørr jeg og. Le til meg - sammen med meg. Men ikke av meg.

 

Er du sint på meg så forklar meg hvorfor. Gråter du så vil jeg trøste deg. Men ikke gi meg skylden for dine tårer. Det kan jeg ikke forsvare meg mot.

 

IKKE GÅ FRA MEG om kvelden når jeg trenger deg. Gi meg trygghet til å sovne alene, og ta deg tid til å høre en vond drøm. FORTELL MEG AT DU ER GLAD I MEG, og alltid passer på meg.

 

Hold dine løfter, så lærer jeg å holde mine. Vær stolt av meg når jeg forteller deg om feil jeg har begått. Så lærer du meg ærlighet og fortrolighet.

 

Trøst og blås når jeg har slått meg på kneet. Ikke prøv å lære meg at det er farlig å klatre i trær og så si: Hva var det jeg sa? Ikke straff meg med en avvisende rygg når jeg prøver å utforske min radius. Vær der for meg og hjelp meg å utforske. Jeg er trygg på deg.

 

Ikke få meg til å gjøre ting du ikke selv vil. Ikke gi meg dårlig samvittighet for å ha såret noen. Jeg sårer ingen med vilje. Jeg har ennå ikke lært hvordan man gjør det.

 

Ikke snakk om mine uferdigheter til andre. Jeg stoler på deg. Det er mye jeg ikke kan. Men du vil lære meg alt du kan og lede meg på rett vei, slik at jeg kan få lærdom og kunnskap du ikke kan gi meg. Vær der for meg alltids når jeg trenger deg, da lærer du meg trygghet og tillit og med det kan jeg klare alt.

 

A baby

 

 

Ten little fingers,

Ten tiny toes,

The sweetest of smiles

And a cute little nose.

All these add up

To a very special thing...

A baby ---

The greatest of gifts

That life can bring.

 

 

 

 

A baby is

 

 

A baby is cuddles and tickles on toes,

The sweet scent of powder, a kiss on the nose.

A baby is teddy bears, rattles, powder, and pins,

Meals at midnight, giggles, and grins.

 

 

 

 

A Message for My Child

 

 

A Message for My Child

 

I wish that I could show you

all the things that I have seen.

 

I wish that I could take you

everywhere that I have been.

 

I wish that I could indicate

the places where I fell,

 

And keep you, thus, from tripping

on those “rougher” spots as well.

 

I wish that I could do all this

and save you from the strife.

 

But I know that I’d be sparing you

the lessons of your life.

 

And you must learn those lessons

as hard as that may be,

 

Just know that you will always have

a helping hand from me.

 

 

 

Babies Have so Much to Do

 

 

 

In a world that's all brand-new,

Babies have so much to do!

 

Laughing, making funny faces,

Finding out those ticklish places...

 

Cuddling up and wiggling toes,

Looking cute in tiny clothes...

 

Tasting, touching, reaching high,

Crawling under, scooting by...

 

Learning words and having fun...

Making memories one by one.

 

 

 

 

 

Baby Feet

 

 

My sweet, adorable babies' feet

Why are baby feet so neat?

They're precious and new and oh so sweet,

My little ones' dear little feet.

And now I make this print of your little toes...

So in years from now we all will know

How precious and tiny one day you two were

And how proud we are that we can see

Those little feet grow to be the best they could be!

 

 

Mamma

-et annet ord for kjærlighet

 

Nyfødt

10 små fingre

10 små tær

en nese så søt

hud så bløt

et mirakel er født

 

 

Det er bare

Ett vakkert

barn i verden

- og hver eneste

mor har det!

 

 

Barn minner oss om at

hver dag bør være fylt

med latter, smil og glede

 

 

Mauren

 

 

 

Liten?

 

Jeg?

 

Langt ifra.

 

Jeg er akkurat stor nok.

 

Fyller meg selv helt

 

på langs og på tvers

 

fra øverst til nederst.

 

Er du større enn deg selv

 

kanskje?

 

 

To lubne små armer

 

 

To lubne små armer

strekkes mot meg

to ivrige øyne

jeg elsker deg.

 

To lubne små armer

holder hardt om min hals

et vått kyss på munnen

svinger oss i en vals.

 

To lubne små armer

to hender så små

to bein med små tær

han har lært seg å gå.

 

To lubne små armer

holder hardt, trenger trøst

trett og mykt lite kinn

hviler trygt mot mitt bryst

 

 

~ ukjent ~

 

 

 

Meaghan Elizabeth Moeller: a journey for us all

 

The promise of a new life

beams like the sun rising o'er the East--

Bright, vibrant, illuminating, warm.

The light you are destined to bring to this world

has already brightened all our lives--

as it is sure to spread to every corner of this land.

Yet, even as shadow recedes as noon approaches there

is always somewhere not warmed by the light--

how unfortunate these spaces would be if not lighted

by you--the warmest radiance of all.

 

And, as it is that we cannot but glimpse the brightness

of our solar friend without fear of blindness,

neither can we gaze into your brilliance to see

what so many tomorrows will bring.

But the promise of discovery makes every moment elapsed

an eternity of possibilities.

 

And though we cannot know what bright future

destiny holds for you,

we can all imagine, dream, ponder.

Yet, in the end you will choose on what celestial path

you wish to wander.

And, such as the stars arise from the collection

of matter to one venue,

So will your life be made from what you gather

from those around you.

Thus, though the path you choose will be your own,

the journey of your life will never be yours alone.

 

 

 

 

The Sweetest Gift

 

One day a mother went to a prison

To see an erring but precious son.

She told the warden how much she loved him.

It did not matter what he had done.

 

She did not bring to him a parole or pardon free.

Brought no gold, no pomp or style to see.

It was a halo bright, sent down from heaven's light,

The sweetest gift -- a mother's smile.

 

She left a smile you can remember.

She's gone to heaven, from heartaches free.

Those walls around you could never change her.

You were her baby, and 'ere will be.

 

 

 

Brand New Little Daughter

 

~ by Linda Lee Elrod ~

 

She´s your brand new little daughter,

 

so enchanted, sweet and smart.

 

With a coo, she´ll have you smiling

 

With a laugh, she´ll own your heart.

 

 

 

It´s the time for hugs and kisses,

 

Reassurance when she cries.

 

It´s the time for making moments

 

Full of love and Lullabies.

 

 

 

For these golden days of childhood

 

come and go so very fast -

 

Hold her tight and love her dearly.

 

Make these preciouse moments last.

 

 

 

 

For my baby

 

~ by Sharon Brennan ~

 

My baby has fallen asleep.

Finally his chest moves up and down.

His soft curls at his ear.

He smells clean, soapy from his bath.

 

I know him inside out.

The creases at his elbow,

The plumpness of his cheeks.

What makes him coo or cry,

Is part of me.

 

He's wrapped just in a towel.

That's how he fell asleep

and so

I left him like that

I would not want to wake him

Or

We would both be up the night

And I've only just taught him to sleep -

Four hours at a go.

 

It is a precious thing to be needed so, by

Such an innocent.

Relied on entirely for sustenance,

My maternal heart moulds his life,

His days.

 

And yet it does get tiresome for

I have a daughter to think of too.

 

My baby lies asleep

And I am wide awake.

Feeling how much I love him.

Dreaming of what he will become

 

I hope to drift off soon

For in but a moment

The alarm clock will sound

And it will be time to get

My baby up for work.

 

 

My baby

 

Precious one,

So small,

So sweet

 

Dancing in

on angel feet

Straight from Heaven's

brightest star

 

What a miracle

you are!

 

 

A Baby is a Miracle

 

This little tiny baby

Was sent from God above

To fill our hearts with happiness

And touch our lives with love

He must have known

We'd give our all

And always do our best

To give our precious baby love

And be grateful and so blessed

 

 

Jeg har et lite eple

 

som jeg har fått av mor.

 

Der inne er et frøhus

hvor ti små frøbarn bor.

 

I hvert rom i huset

 

to frøbarn hvile får

 

 

 

Så kom du da til oss du elskede barn

Og grep våre hjerter med kraft. Med ett fikk alt mer mening,

langt mer enn det noen sinne har hatt.

Du ler så du stråler, din sjel lyser klar,

Du fanger all ømhet omkring.

Små føtter og fingrer, din hud og din duft,

så vakkert skapt allting.

Ditt liv skal vi følge og finnes for deg

Og dele din glede og sorg.

Når skyggene truer ditt solskinn,

er vi din trygge borg.

I dag vill vi vise for venner og slekt,

den gave vi har fått å bevare ;

Ett barn å få elske og beskytte fra vondt,

en lykke for stor å forklare.

 

 

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

 

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå.

 

 

Det hender du blir lei,

fordi jeg er så liten.

Jeg setter merker alle steder,

og gjør deg ganske sliten.

 

`Men hver dag blir jeg større,

ja, en dag blir jeg stor.

Og alle mine avtrykk

blir bare svake spor.

 

Her er mitt siste avtrykk

så du kan huske og forstå

hvor søte hender jeg hadde

den gang de var små..

 

 

Lukk øynene kjære vær ikke lei

mamma vil alltid være hos deg.

Når du er våken og når du sover

Når du tar dine første skritt,jeg lover

Jeg skal kysse dine kinn,dine ører og din nese,og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg dag og natt

Mitt kjære barn min lille skatt.

 

 

Til en mor, fra en mor

vi er de heldigste på jord.

våre barn har vi kjent fra tiden i magen

et større mirakel enn solen om dagen

og selv om de raser imot oss med sinne

så ha alltid dette i minne

at bak hvert ord de sier til deg,

så finnes det alltid et

Jeg elsker deg!!!

 

hadde faktisk en del hehe

Skrevet

SÅ mange flotte dikt!!!

Jeg syntes jeg tok lett til tårene før, men etter jeg beli mor, så klarer jeg jo ikke lese første setningen en gang, før tårene triller.....

 

*snufs*

Skrevet

Kjempefine, takk alle sammen:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...